RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Helse- og onmsorgsminister Bent Høie har mandag levert sine svar på kontroll- og konstitusjonskomiteens syv nye spørsmål om håndteringen av sykehussaken i Nordmøre og Romsdal.
Helse- og onmsorgsminister Bent Høie har mandag levert sine svar på kontroll- og konstitusjonskomiteens syv nye spørsmål om håndteringen av sykehussaken i Nordmøre og Romsdal. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Derfor holdt han tett for Stortinget

"Uheldig" hvis styrene fikk vite at han foretrakk Molde så tett opp mot styrebehandlingen, svarer Høie.
Sist oppdatert:

Helse- og onmsorgsminister Bent Høie har mandag levert sine svar på kontroll- og konstitusjonskomiteens syv nye spørsmål om håndteringen av sykehussaken i Nordmøre og Romsdal.

På komiteens spørsmål om hvorfor han ved fire anledninger har unnlatt å svare på Stortingets spørsmål om han underveis hadde gitt uttrykk for noe ønske om tomteplassering, svarer helsestatsråden:

- Spørsmålene fra Stortinget som det er referert til, skulle besvares tett opp mot styrenes behandling av saken og ett av dem faktisk under behandling av saken i styremøtet i Møre og Romsdal. HF. Det ville være uheldig hvis jeg så tett opp mot styrenes behandling og på et tidspunkt der alle utredninger var ferdigstilt,hadde fortalt åpent om mine foreløpige vurderinger mellom alternativene i en tidligere fase (før alle utredninger var ferdige og kvalitetssikret). Det ville kunne blitt oppfattet som at jeg hadde konkludert med hva som ville bli beslutningen i foretaksmøte uavhengig av hva de to styrene konkluderte med, og dermed at styrene ikke tok tilstrekkelig selvstendig ansvar for sine vurderinger.


I samme svarbrev fastholder han imidlertid at de signalene han har gitt ikke har hindret styrene i å fatte en beslutning på selvstendig grunnlag.

- Jeg har ikke oppfattet at noen styremedlemmer har opplevd at de har vært utsatt for noen form for instruksjon fra min side, skriver Høie.

I sitt svarbrev til komiteen skriver han at han «på bakgrunn av debatten og påstander som er kommet fram i forbindelse med disse spørsmålene, ser at det i foretakssystemet og i det offentlige rom kan være skapt usikkerhet om forståelsen av enkelte bestemmelser i helseforetaksloven og praktiseringen av disse».

- Det gjelder både hva som er legitim kontakt og styring mellom de ulike nivåene og reglene for åpenhet i styremøtene. Jeg vil derfor på egnet måte ta dette opp med styrene og ledelsene i de regionale helseforetakene samlet, slik at vi kan sikre en mer felles forståelse og praksis på området og ta bort eventuell usikkerhet som har oppstått som følge av denne saken, skriver han.

- Ikke i strid med loven

Samtidig fastholder han at han ikke brøt helseforetaksloven da han 26. august, i en telefonsamtale med styreleder Marthe Styve Holte i Helse Midt-Norge, signaliserte at han helte mot tomten nær Molde.

- Bestemmelsen forbyr ikke statsråden å tilkjennegi sitt syn på saker for styrene også utenom foretaksmøter. Dialog, meningsutveksling og ulike former for signaler utenom foretaksmøtet er ikke i strid med helseforetaksloven. Jeg kan derfor, uten hinder av helseforetaksloven, gi uttrykk for mitt foreløpige syn på om en bestemt løsning er hensiktsmessig eller ønskelig i samtaler med styreleder. Det har i så måte ikke betydning om det synet som formidles stemmer overens med det synet som styrelederen forfekter eller ikke. Det skal heller ikke være av betydning om synspunktet formidles på oppfordring fra styrelederen eller på mitt eget initiativ. Felles for slike samtaler er at det som fremkommer ikke på noen måte bindende for styret. Det er på denne bakgrunn ikke i strid med helseforetaksloven § 16 når departementet eller en statsråd gir uttrykk for foreløpige preferanser i en sak, for eksempel slik dette ble gjort på oppfordring fra styreleder i forbindelse med vedtaket om lokalisering av sykehus i Nordmøre og Romsdal, skriver han.


Svarer ikke direkte

Høie er også spurt om han er kjent med en praksis der det gjennomføres møter med en form som vanskelig kan oppfattes som annet enn styremøter uten den åpenhet loven krever, og hvordan han sikrer at det ikke fattes beslutninger i lukkede styremøter som defineres som seminarer eller lignende for å unndra seg offentlighet. Han er også spurt om departementet har uttrykt aksept for en praksis der seminarer eller lignede brukes for å gjøre styrearbeid uten at lovens krav om offentlighet følges.

Høie svarer ikke direkte på noen av spørsmålene, men skriver at «betydningen av å skille mellom forberedende møter/styreseminarer på den ene siden og formelle styremøter på den andre siden, er blitt mindre etter at lukking av styremøter ble regulert i helseforetaksloven fra 2013.»

Han medgir at det kan fremstå som «uheldig» dersom det skulle være større adgang til å unnta et møte fra offentlighet ved å definere det som et styreseminar/forberedende møte enn det som følger av helseforetaksloven om samme type sak behandlet i ordinære styremøter.

- Videre vil avholdelse av styremøte sikre protokollføring, drøfting i styret og vurdering på møtetidspunktet. Dette tilsier at adgangen til å avholde styreseminarer som ikke skal følge helseforetakslovens regler om foretaksmøter, bør tolkes restriktivt, skriver han.


- Et slikt syn innebærer at vurderingen av når det kan avholdes styreseminarer og når det skal avholdes styremøter etter helseforetaksloven, har endret innhold over tid. Betydningen av lovendringen i 2013 for vurderingen av styreseminarer er, så langt departementet kan se, ikke tidligere problematisert, skriver Høie.


Felles innstilling

På spørsmål om han var kjent med de interne møtene med mål om å fremme en felles innstilling for styrene, svarer statsråden:

- Departementet var kjent med at administrasjonene både i Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF i denne perioden arbeidet intenst med å ferdigstille innstillingene til styrene. Jeg hadde et møte med alle styreledere og administrerende direktører i de regionale helseforetakene 24. november. Da ble jeg informert om at ledelsen i Helse Midt-Norge og ledelsen i Helse Møre og Romsdal hadde planlagt å legge fram sine innstillinger til styrene på samme dag hvis administrasjonene kom fram til samme innstilling. Hvis innstillingene fra administrerende direktør til de to styrene ble forskjellig, ville de legge disse fram disse separat henholdsvis 10. og 11. desember.

Les Høies svarbrev i sin helhet her.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere