RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
NÅR EN DU HAR KJÆR SKAPER OVERSKRIFTER: Familien likte ikke måten pressen dekket saken på.
NÅR EN DU HAR KJÆR SKAPER OVERSKRIFTER: Familien likte ikke måten pressen dekket saken på. Foto: Johnny Helgesen (Sarpsborg Arbeiderblad)

«Det er tull. Det kan ikke være sant. Han kan ikke ha forsøkt å drepe noen»

Sist oppdatert:
En familie i Sarpsborg ble lamslått da bestefaren på 72 år ble fengslet for drapsforsøk. Det neste sjokket kom da pressen begynte å dekke saken.

- Det er tull. Det kan ikke være sant. Han kan ikke ha forsøkt å drepe noen.

Ottar Sundt og familien hadde vært på ferie i Thailand. Nå satt de sjokkerte i bilen på vei på vei hjem fra flyplassen i Göteborg, skriver Sarspsborg Arbeiderblad.

Det var en nær slektning som ringte og fortalte at svogeren deres var varetektsfengslet for drapsforsøk på eieren av Sarpsborg Helsesenter.

For familien føltes det uvirkelig og absurd at den dypt religiøse mannen hadde knivstukket et annet menneske.

- Det var et sjokk. Verst var det selvsagt for hans kone og de to barna. Barnebarna fikk selvsagt også med seg det forferdelige som hadde skjedd, sier Sundt som har fått tillatelse til å uttale seg på vegne av familien.

For familien har det vært en tung tid etter den fatale hendelsen i Østre bydel den 16. mars 2011. Familiefaren på 72 år ble i Sarpsborg tingrett dømt til fengsel i fire år for drapsforsøk. Borgarting lagmannsrett halverte straffen til to år i fengsel.

- Vi kan ikke fravike virkeligheten. Han har gjort en handling som ikke kan forsvares, men diagnosen han fikk i forkant av straffesaken var på en måte en lettelse for den nærmeste familien. Det har gjort det lettere for oss å forstå hans person.

TUNG TID: Ottar Sundt er svoger til mannen som ble dømt for drapsforsøk på eieren av et treningssenter i Sarpsborg. Familien har hatt en tung tid siden hendelsen skjedde i mars 2011.

I en rettspsykiatrisk tilleggserklæring står det at mannen har en psykisk lidelse og at han utvilsomt har personlighetsforstyrrelse. Dette har medvirket til den irrasjonelle handlingen.

Den nærmeste familien tar sterkt avstand fra handlingen som skjedde på utsiden av Sarpsborg Helsesenter den fatale marsdagen.

- Gjerningen kan vi håndfast dokumentere. Vi kan forholde oss til den. Pressedekningen derimot har virkelig vært tyngende. Nesten tilintetgjørende for familien, sier Ottar Sundt.

Hans nærmeste tror ikke at han hadde til hensikt å drepe. Derfor ble de svært lettet over at rettens mindretall og sakkyndige delte deres mening i Sarpsborg tingrett. Dissensen i skyldspørsmålet ble også omtalt i SA den 5. januar.

- For min svoger og hans familie har det også vært tyngende at han ble beskyldt for tyveri. Men politiet fant aldri grunnlag for å gå videre med denne saken. Tyveri var aldri med i tiltalen.

Hver eneste dag, hver eneste uke og hver eneste måned opplever mennesker i Norge det samme. At kriminelle eller klanderverdige handlinger påkaller medienes interesse. Personer, som kanskje knapt har hatt et bursdagsbilde på trykk i avisen, ser plutselig at det bringes negative nyheter om et menneske som står dem nær.

Det er mange saker hvor pårørende har måtte takle massiv medieeksponering. Tidlig på 90-tallet ble en familie i Tistedal hardt rammet da en lokal familiefar ble pågrepet og dømt for fire drap. Journalist Jan Erik Sørlie dekket Tistedal-saken for Halden Arbeiderblad.

- Jeg lærte enormt om etikk og hvordan enkelte i riksavisene oppførte seg. Min lærdom har vært at forsiktig framferd og at hvert ord må veies nøye med tanke på mennesker og familier som er i sjokk. Samtidig som jeg hadde en jobb å gjøre.

- Hvilke hensyn kunne du ta til den pågrepne mannens familie?

- Vi tok et nei for et nei. Det viktigste hensynet for meg var at det etter hvert viste seg at det var barn og ungdom som var berørt av saken, svarer Sørlie.

Å gå i butikken eller stikke en tur til byen har vært en belastning både for kone og barn. De har fryktet andres blikk, vært redde for å bli avvist og funnet det best å være hjemme.

- Jeg tror ingen har vendt dem ryggen, men kanskje har de holdt seg for seg selv for å beskytte seg mot andres reaksjoner, sier Ottar Sundt.

Gunnar Bodahl-Johansen.

Presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen kjenner godt igjen reaksjonene som Ottar Sundt beskriver.

- Jeg har møtt en rekke mennesker som har blitt kjørt hardt i mediene. Mange av dem får et fiendtlig forhold til seg selv. De føler at alle ser på dem når de beveger seg utendørs. Når de går på butikken eller sitter på bussen har de inntrykk av folk slår hodene sammen og snakker om saken som har blitt omtalt i media. Dette forårsaker at mange isolerer seg – noe som forsterker slike følelser.

- Ofte har disse menneskene en oppfattelse av at mediene har dekket saken på en svært kritikkverdig måte – uten at det er tilfelle. Jeg har selv opplevd at mennesker har lagt en bunke med artikler på pulten min og uttrykt sin fortvilelse over medias dekning av saken, sier han. – Men etter at jeg har gått gjennom artiklene punkt for punkt har min oppfatning vært at medienes dekning ikke har vært kritikkverdig.

Han mener det er uunngåelig at avisartikler og nyhetsinnslag på radio og tv ikke vil ramme den nærmeste familien. Foreldre, barn, ektefelle og annen nær familie til en gjerningsmann vil bli skadelidende når alvorlige saker omtales i media.

- Men det betyr ikke at media ikke skal omtale slike saker av den grunn, påpeker han.

- Ingen må la være å skrive om kriminalitet. Journalister skal skrive om hvordan det skjedde, hvorfor det skjedde, hvilke følger det fikk for offeret og hvordan samfunnet reagerer på handlingen med å straffe gjerningsmannen. Gunnar Bodahl Johansen er opptatt av at journalister skal utvise saklighet og omtanke.

- Det som settes på trykk skal angå saken. Man skal ikke trekke inn personlige forhold som ikke har noe med saken å gjøre. Man skal utvise omtanke.

Bernt Lyngstad, ansvarlig redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad, er også opptatt av at det skal utvises varsomhet.

- Det er alltid viktig å ha familie og andre nære pårørende i bakhodet når man skriver om alvorlige saker som rammer et lokalmiljø. Det hadde vi i høyeste grad også i denne saken. Vi var varsomme med hvilken informasjon vi publiserte, sier han.

- Vi skal nemlig alltid tenke på hvordan vi selv ville reagert hvis dette hadde rammet noen som står oss selv nært.

Likevel er han, i likhet med Gunnar Bodahl-Johansen klar på at en lokalavis skal omtale vanskelige og alvorlige saker. Selv om det i enkelte tilfeller er umulig å skrive artikler uten å få negative reaksjoner.

- Vi skal imidlertid opptre så skånsomt som mulig. Et viktig virkemiddel da er å anonymisere personer slik at vi ikke bidrar til at flere blir kjent med hvem saken gjelder. Vi skal være forsiktig med å beskrive kjennetegn – enten det gjelder alder, kjønn, bosted, sivilstand og yrke. Samtidig skal vi heller ikke gi så lite informasjon at det kan kaste mistanke over på andre. Dette er en balansegang.

- Det er uunngåelig at det vil bli noen gjentakelser. Vi følger jo saken fra hendelsen skjer, når den anmeldes, når siktelsen er klar, gjennom diverse fengslingsmøter, når tiltalen blir tatt ut og under straffesaken, sier han.

Familien til den dømte mannen mener media har vært den største fienden siden knivepisoden. De trekker paralleller til Davids kamp mot Goliat - hvor deres familiemedlem fikk rollen som den vesle gjetergutten.

- I denne straffesaken var både offer og gjerningsmann sarpinger, og vi i familien føler at det kun er den enes side som har blitt vektlagt. Hvordan hadde dekningen blitt om denne hendelsen hadde skjedd i Afrika. Jeg lurer på om vår slektning hadde fått like mange negative titler da.

Familien hadde ønsket at forhold som skjedde i forkant av knivepisoden hadde kommet fram i lokalavisen. Ikke som en unnskyldning – men som en forklaring på hva som fikk en psykisk syk man til å handle som han gjorde. De mener den dømtes versjon av hendelsesforløpet burde blitt viet mer plass.

Ansvarlig redaktør Bernt Lyngstad er ikke enig med Ottar Sundt. Han mener avisen har hatt en ryddig dekning. Han viser blant annet til at mannens forklaring ble viet en helside i SA tirsdag 18. desember.

- Vi var også i kontakt med mannen før saken skulle opp i tingretten. Han ønsket å fortelle sin versjon. Vi ba ham gå tilbake å diskutere med sin forsvarer om det var klokt av ham å gå ut i media. Vi hørte ikke mer fra dem, sier Bernt Lyngstad.

- Vårt inntrykk er at mange er mer følsomme på hva lokalavisen skriver enn riksavisen gjør om de samme forholdene, sier Kjersti Løken Stavrum som er generalsekretær i Norges Presseforbund. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund.


- Vi tror det skyldes at lokalavisen tross alt er viktigere for folk der de bor, og at de derfor er mer tilbøyelig til å klage på den dekningen enn på en riksavis–selv om riksavisen når fram til langt flere lesere.

Hun påpeker at en lokalavis lever tett på sine kilder og må tenke mer langsiktig på sitt forhold til leserne og de pårørende enn det en riksavis vil gjøre.

- For eksempel var dette en stor utfordring for den lille lokalavisen Fjuken da den skulle dekke Vågå-saken, sier hun.

Også i Tistedal-saken var nettopp nærheten til leserne et viktig moment. Det var viktig at HA kunne møte folk med så god samvittighet som mulig etter at saken var løst. For journalistene i lokalavisen skulle fortsette å arbeide i nærmiljøet også etter at saken var ferdig. De skulle ikke vende tilbake til Akersgata slik som journalistene i VG og Dagbladet.

- Har du inntrykk av at riksaviser dekker alvorlige straffesaker på en annen måte enn lokalpressen?

- De samme presseetiske reglene gjelder om man er et stort eller lite medium. Likevel ser vi nok ofte at en lokalavis vil være mer forsiktig og varsom når den dekker alvorlige straffesaker, mener Kjersti Løken Stavrum.

Advokat Kristin Morch er partner i advokatfirmaet Ytterbøl & co. Hennes kollega, Thorer Ytterbøl, var forsvarer til mannen som ble dømt for drapsforsøket. Hun har lang erfaring som bistandsadvokat og har på nært hold observert hvordan ulike mennesker reagerer på medieomtale.

- Det oppleves ikke alltid som en ekstra belastning at straffesaken blir omtalt i media, sier hun.–Noen ganger er media nyttig for å få innhentet informasjon og er derfor viktig for pårørende. Media kan også ha satt søkelyset på noe som pårørende er opptatt av, støttet de eller mellom linjene vist sympati og sånn sett oppleves positivt.

Kristin Morch oppfatter at pårørende som oftest har stor forståelse for at media har en rolle i slike saker. Hun opplever at de fleste mener saker blir omtalt med respekt for de pårørende. Selv om det selvsagt finnes unntak.

I saker hvor pårørende er spesielt opptatt av at man ikke skal bli identifisert, kan omtale i en lokalavisa virke mer belastende.

- Dette gjelder kanskje særlig i forbindelse med overgrepssaker og vold i hjemmet. De blir redd for at lokalavisa skal skrive på en slik måte at andre skjønner hvem det er snakk om. Dette er noe mange engster seg for hvis de ønsker å være anonyme, sier Morch som alltid er oppmerksom når hun opplever stor pågang fra medier.

– Da forbereder jeg klienten på det slik at de eventuelt kan unngå oppslagene. Jeg snakker også med de hvorvidt jeg skal uttale meg til pressen eller ikke dersom jeg får henvendelser, sier hun.

Ottar Sundt er klar på at pressedekningen har vært svært tung for familien.

- Vi er skuffet over det vi mener er en ensidig dekning. Den dømtes kone og barn har holdt seg borte fra offentligheten i perioder. De har vært engstelig for hvordan de skal komme tilbake til et normalt liv igjen.

Nå håper de nærmeste at de kan legge saken bak seg og gå videre med livene sine.

Les flere saker i Sarpsborg Arbeiderblad

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere