RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Det lukter krakk

Sist oppdatert:
Den økonomiske himmelen synes skyfri, men den siste måneden har Oslo Børs falt 20 prosent. Det begynner å ligne et krakk. Hva skjedde?
Etter at Oslo Børs falt kraftig i mai, og så steg igjen, skrev jeg at alle som ikke hadde sørget for en fornuftig diversifisering av sine aksjeinvesteringer, fikk en ekstra sjanse til å gjøre det til gode kurser – og burde benytte den.

Og så kom en ny og enda verre nedtur.

Mandag endte Oslo Børs hovedindeks ned nær 4 prosent til 341 poeng. Det er en nedgang på drøyt 20 prosent fra toppen på 430,88, som ble nådd i løpet av dagen 11. mai. Man kan begynne å snakke om et krakk.

Hvorfor?

Skyfri himmel

Hvis du ser på selskapenes overskudd, på veksten i verdensøkonomien, eller på dagliglivet rundt deg, er det trolig vanskelig å se noe som skulle føre til børskrakk. Selskapene tjener penger som aldri før, veksten i verdensøkonomien er sterk, og i Norge er det bare velstand, med lav arbeidsledighet, høye boligpriser, lav inflasjon og utbredt optimisme.

Det er da også viktig å ha i mente at fallet de siste ukene grovt sett bare har sendt børsene tilbake til nivået ved nyttår. Da hadde vi allerede opplevd en nesten enestående opptur på Oslo Børs, som var mer enn tredoblet fra bunnen i 2003.

Stadig høyere renter

Når vi nå har fått en markant reaksjon ned igjen, har det trolig mest å gjøre med at stadig høyere renter, spesielt i USA, har gjort det mer attraktivt å putte en del penger i risikofrie kortsiktige plasseringer (det som for privatpersoner ville være høyrentekonto).

For et og to år siden var slike risikofrie renter så lave at investorene var villige til å gjøre nesten hva som helst for å få en akseptabel avkastning. Mange tok på seg betydelig risiko for å være med på oppturen i hete sektorer, som råvarer, gull og aksjer i vekstmarkeder i Asia og Latin-Amerika. På grunn av oljeeksponeringen kan man også plassere Oslo Børs i denne høyrisiko-kategorien.

Til sammenligning har USA-børsene steget mye mindre de siste årene, og falt tilsvarende mindre i vår. Her nådde man heller ikke opp til rekordnivåene fra 2000 før fallet kom, mens Oslo Børs nesten var dobbelt så høy som toppen i 2000 da nedturen kom.

Undervurderte risiko

Etter hvert ble investorene vant til at man kunne låne nærmest gratis penger og få enorm avkastning i de hete sektorene. Grådigheten tok overhånd. Risikoen ble undervurdert. En sprekk måtte komme. Problemet er bare at det er veldig vanskelig å spå når den kommer. Den kunne godt kommet sist høst, da vi fikk et skremmeskudd i oktober.

I en slik situasjon får et fall som utløses av at noen begynner å trekke penger ut for å sette dem i banken, selvforsterkende effekt. Mange har for tatt for mye risiko, og blir tvunget til å selge.

Om det stopper nå eller ikke, det aner ikke jeg, og neppe så mange andre heller. Men jeg terper videre på temaet fra min første kommentar om børsfallet: Spre riskoen! Kjedelig, kanskje, men det er det beste rådet du får.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere