RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
«Nei»: Det er beskjeden på dette greske flagget som holdes opp av demonstranter i en protest mot Hellas' kreditorer i Aten mandag kveld.
«Nei»: Det er beskjeden på dette greske flagget som holdes opp av demonstranter i en protest mot Hellas' kreditorer i Aten mandag kveld. Foto: Alkis Konstantinidis (Reuters / NTB scanpix)

Dette er lånene de virkelig frykter Hellas skal misligholde

Sist oppdatert:
Norske analytikere opplever at låneforfallet i dag ikke vil være det som avgjør hvordan utsiktene for Hellas blir.

I dag løper det nåværende låneprogrammet til Hellas ut, og ved midnatt tirsdag forfaller rundt 1,6 milliarder euro i avdrag til betaling hos Det internasjonale pengefondet (IMF). Det er ingenting som tilsier at Hellas betaler - heller tvert i mot - da de ikke har landet en avtale med kreditorene om lånemidler i bytte mot reformer og kutt.

LES OGSÅ: - Ikke sjans at Hellas får krisemidler før midnatt

Analysesjef i Norcap, Lars H. Mikelsen, sier at det er vanskelig å forutse hva dette misligholdet vil si for rentemarkedet.

- I den grad det påvirker oss er det i en negativ retning, men hvor mye det er snakk om kan jeg ikke uttale meg om, sier analysesjefen.

- Et skred av mislighold

I en artikkel i Nettavisen Stocklink sier sjefsanalytiker Erik Bruce i Nordea at selv om et mislighold av lånet som forfaller i dag er alvorlig nok, blir det ikke definert som et mislighold som ville satt andre lån i fare.

LES OGSÅ: Hellas vil ha ny redningspakke

En annen viktig dato i kalenderen er derimot 20. juli. Da forfaller nemlig et enda større lån, på hele 3,5 milliarder euro, til Den europeiske sentralbanken (ESB).

- Da vil ratingselskapene definere det som et mislighold. Det vil sette i gang et skred av mislighold. Lånet til IMF er alvorlig nok, men ikke krise slik det vil være med det andre lånet, sier Bruce.

Analysesjef i Norcap: Lars H. Mikelsen.

- Har raknet allerede

Siden landet neppe vil være i stand til å betale summen på 3,5 milliarder euro, sier Mikelsen at det mest sannsynlig kommer en avklaring på situasjonen før denne datoen.

LES OGSÅ: Hellas bryter låneforpliktelsene - da skjer følgende

- Det skal godt gjøres at de betaler til ESB, når de ikke har penger til IMF - så sant de ikke på finurlig vis får et nytt og større lån. Alt tilsier at det har raknet allerede, sier analysesjefen i Norcap.

- Hva blir løsningen for landet fremover?

Fakta: Fakta om statskonkurser

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Hellas: Har vært konkurs fire ganger før i historien, sist gang i 1932.

* Tyskland: Konkurs etter både 1. og 2. verdenskrig. I 1924, 1929, 1932 og 1953 ga kreditorene tyskerne sjenerøse gjeldslettelser.

* Island: Var på konkursens rand i 2008 som følge av finanskrisen og skandalen som rev landets tre største banker over ende.

* Argentina: Statsbankerott i 2001-02 og nektet å betale gjelden sin. Landets valuta ble devaluert og bruttonasjonalprodukt (BNP) falt 20 prosent. Få år senere blomstret økonomien igjen, men i fjor var landet igjen på konkursens rand etter en konflikt med to amerikanske hedgefond.

* Zimbabwe: I 2009 erklærte statsminister Morgan Tsvangirai at statskassa var tom etter et av verdenshistoriens mest dramatiske fall i pengeverdien med en hyperinflasjon på mange tusen prosent.

(Kilde: DPA)

- De må enten få i havn en avtale med nye bistandsmidler, men dette er lite sannsynlig. Da blir løsningen å få resultatet for betalingsbalansen i null, eller gå over til drakmer - hvor sistnevnte har vist seg å være en foretrukket løsning gjennom verdenshistorien av statsgjeldskriser.

I ventemodus

I likhet med analysesjef Pål Ringholm i Swedbank, sier Mikelsen at det først og fremst er folkeavstemningen søndag 5. juli - forslaget fra statsminister Alexis Tsipras som nasjonalforsamlingen godtok - som gjelder.

LES OGSÅ: Hellas' nasjonalforsamling vedtar folkeavstemning

Her skal det greske folk selv få avgjøre om de aksepterer eller forkaster kreditorenes forslag om fortsettelse av innstramningstiltak.

- Jeg opplever at markedet er i et slags ventemodus frem til da, sier han.

Siden avtalefristen går ut før folkeavstemningen blir avholdt, er det usikkert hvor vidt det foreligger en avtale grekerne kan stemme over søndag. Under debatten i nasjonalforeningen sa derfor den konservative opposisjonslederen Antonis Samaras at avstemningen i virkeligheten blir en avstemning om ja eller nei til eurosonen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere