RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
En ekspertgruppe oppnevnt av riksadvokat Tor-Aksel Busch overleverte mandag formiddag sin rapport om politiets håndtering av åtte år gamle Monika Sviglinskajas dødsfall.
En ekspertgruppe oppnevnt av riksadvokat Tor-Aksel Busch overleverte mandag formiddag sin rapport om politiets håndtering av åtte år gamle Monika Sviglinskajas dødsfall. Foto: Bergensavisen

Dette gjorde politiet feil i Monika-saken

Sist oppdatert:
Får krass kritikk av Riksadvokaten.

(BA.no): Mandag la Rikadvokatens arbeidsgruppe frem sin rapport etter å ha gransket politiets håndtering av Monika-saken.

Under pressekonferansen ble det blant annet pekt på at det ikke ble gjort en rekonstruksjon av hendelsen. Arbeidsgruppen fant også at det var manglende dokumentasjon i saken. Det blir også pekt på at politiet ikke fulgte opp et viktig Facebook-spor, og at de ikke fulgte opp vitner.

En av teoriene politiet jobbet med under etterforskningen er at Monika hadde tatt selvmord, og at moren hadde konstruert innbruddet for å skjule dette.

«Bakgrunnen var at man i den «kulturen» som mor og Monika kom ifra ikke kunne begraves i kristen jord dersom barnet hadde tatt sitt eget liv», står det i rapporten.

LES RAPPORTEN: Her kan du lese hele rapporten fra Riksadvokaten.

Kollektiv feil

Rapporten slår fast at det var helt feil å henlegge saken først som et selvmord, og at dette skyldes en kollektiv svikt.

Etterforskningen gikk ut på å få bekreftet denne teorien, i stedet for å løfte blikket opp og se på alternative løsninger på mysteriet.

Arbeidsgruppen kan ikke svare på hvorfor dette ikke ble gjort.

"Det er en erkjennelse av at alle kan gjøre feil. Når dette skjer kollektivt er det viktig å forebygge dette i størst mulig grad gjennom krav til kompetente etterforskningsledere og kvalitetssikringssystem som både avdekker feil og korrigerer kursen. Monika-saken viste at politiet på det tidspunktet ikke hadde gode nok systemer til å fange opp dette", fastslår gruppen.

Henlagt som selvmord

Åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble funnet død i sitt hjem i Sund 14. november 2011.

Saken ble henlagt av Hordaland politidistrikt som selvmord i august året etter. Etter klage fra bistandsadvokat Stig Nilsen ble saken besluttet gjenopptatt i mai 2014.

oktober i fjor ble hennes tidligere stefar pågrepet og siktet for drap på åtte-åringen.

Uvisst hvem som ledet etterforskningen

Mannen som først ledet etterforskningen av Monika-saken anses som en erfaren etterforsker. Han ble hentet fra vold- og sedelighetsavsnittet ved Bergen sentrum politistasjon.

Han ledet etterforskningen frem til midten av desember 2011. Da gikk etterforskningen over i en annen fase, og etterforskningslederen er mindre til stede.

Når det gjelder lokal etterforskningsleder etter dette, er det for arbeidsgruppen lite tydelig om noen, og eventuelt hvem, som hadde denne funksjonen.

«Ut fra saksdokumentene, og gjennom intervjuer av sentrale personer i etterforskningen, har det fremkommet navn på 4-5 mulige personer, men ingen av dem anså seg selv som den lokale politifaglige etterforskningsleder».

Det ble et «tomrom» som arbeidsgruppen mener medførte en pulverisering av etterforskningsansvaret.

Etterforskningsgruppen besto hovedsaklig av etterforskere fra Sotra-politiet. Av de etterforskerne som arbeidsgruppen snakket med, var det ingen som hadde erfaring med etterforskning av drap med kjent eller ukjent gjerningsmann.

Ba ikke om taktisk bistand

Kripos ble kontaktet i februar 2012 for å hjelpe politiet med å finne ut hvem som sendte moren en melding på Facebook.

«Meldingen inneholdt informasjon om hva som var stjålet, og ble derfor karakterisert som høyinteressant».

juli 2012 ble anmodningen kansellert fra politijuristen, uten at den var ferdig undersøkt.

«Sett hen til de øvrige deler av saken bortfaller behovet for disse dataene», skriver juristen.

Det ble ikke bedt om taktisk bistand fra Kripos i saken, men de var likevel til stede på et møte 1. desember 2011 med flerer etterforskere, samt påtaleleder og påtalejurist.

I et internt notat etter møtet skriver Kripos at etterforskningen er på god vei, men at den fortsatt er i en tidlig fase og at viktige analyser gjensto.

«Mobilen til avdøde er borte. Forkaster teorien om selvmord», skriver Kripos i det samme notatet.

Etter møtet ventet Kripos på anmodning om taktisk bistand. Denne kom aldri.

Undersøkte ikke PC-er

I sitt første avhør med politiet fortalte moren at hun i løpet av sommeren og høsten før dødsfallet hadde mottatt trusler på Facebook og på mail. Hun fortalte politiet at hun hadde mistanke om at det var hennes tidligere samboer som sto bak truslene.

Både hennes og Monikas PC ble beslaglagt. Monika hadde fått PCen av morens tidligere samboer da han flyttet ut.

«Det har imidlertidig ikke vært mulig å bedømme hva som er gjort med dette beslaget, da det ikke finnes noe i saken som omhandler undersøkelser av disse beslagene».

Kritisk til avhør av moren

«Arbeidsgruppen mener politiets argumentasjon for selvdrap ikke har tilstrekkelig grunnlag i sakens beviser, og reagerer sterkt på at det på flere punkter er misforhold mellom de opplysninger mor gis i avhøret, og de faktiske opplysninger i saken», konkluderes det med i rapporten.

Videre mener Arbeidsgruppen at politiet brukte en psykologspesialist sine generelle uttalerler til p legitimere politiets konklusjon om selvmord.

Dette mener også den tidligere Kripos-etteroforskeren Asbjørn Hansen:

«Deler av det politiet opplyser til (mor) i dette avhøret grenser opp til å være usant...»

Han mener det avsluttende avhøret av moren i mars 2012 fremstår som et forsøk på å manipulere moren til å være enig i at Monika hadde tatt sitt eget liv.

Foreslo 21 nye etterforskningsskritt

En etterforsker utenfor saken brukte store deler av romjulen 2013 på å lese gjennom saken. Nyttårsaften samme år gikk han til sin påtalejuristen på saken og informerte om sine funn.

Hun ba ham skrive et notat.

januar 2014 la han frem et nøkternt notat med 21 forslag til nye etterforskningsskritt. Tre dager senere ble notatet presentert på et møte på politihuset i Bergen. Her er påtaleansvarlig, en av de sentrale etterforskerne, og ytterligere en påtalejurist til stede.

I et skriftlig referat fra møtet står det at det skal vurderes om saken skal sendes til Kripos.

Få dager senere skriver påtalelederen at saken ikke vil bli gjenopptatt.

Varsleren sender notatet videre til politimester Geir Gudmundsen. Heller ikke nå ble saken besluttet gjenopptatt.

– Håper ikke vi får flere slike saker

– Denne saken har gjort sterkt inntrykk på politi og påtalemyndighet. Først henleggelse og senere påtale er to dramatiske ytterpunkter, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

– Frykter du at man nå kommer til å avdekke systemsvikt også i andre saker?

– Det er det umulig å svare på. Men jeg håper vi ikke har flere slike saker i porteføljen vår, sier riksadvokaten.

Gjensto etterforskning

Sommeren 2012 hadde politiet selv kompetanse til å henlegge saken da ingen hadde vært siktet.

Først 4. desember 2014 påla Riksadvokaten at saker som angikk mistenkelige dødsfall skulle sendes statsadvokaten før henleggelse.

«Hadde politijuristen den gang vært pålagt å sende saken til statsadvokaten, antas at det ikke hadde vært mulig for vedkommende å gi en holdbar skriftlig begrunnelse for et forslag om henleggelse som intet straffbart forhold.

For det første ville en skriftlige redegjørelse og gjennomgang av bevisene ha vist at det gjensto mye etterforskning og dernest at bevisgrunnlaget som forelå på dette tidspunktet langt ifra ga et grunnlag for å påstå at hadde tatt sitt eget liv», står det i rapporten.

Les flere saker i Bergensavisen her.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere