RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Bendiksby, Terje (SCANPIX)

Dette kan være livsfarlig

Sist oppdatert:
- Kulde og snømåking kan være en meget farlig kombinasjon.

(SIDE2): Fysiolog Jonny Hisdal forklarer hvorfor kuldeperioder, fysisk aktivitet i kaldt vær og særlig fysisk påkjenning av type snømåking i vinterkulda kan øke risikoen for hjerteinfarkt.

Han er ekspert på kretsløpsproblematikk og mener snømåking i kulda er blant de tingene som kan utgjøre en risiko for utsatte grupper.

Flere hjerteinfarkt om vinteren
- Det er særlig de som er i faresonen fra før av som bør være påpasselige når de er ute i kaldt vintervær, sier fysiologen ved Oslo universitetssykehus, Aker.

Det er nemlig slik at menn i risikogruppen som måker snø har vært særlig utsatt for hjerteinfarkt og det er det en helt naturlig forklaring på, ifølge fysiologen.

- Kulda utløser en blodtrykksrefleks og sammen med det ensidige muskelarbeidet så er dette en meget uheldig kombinasjon.

Dette er særlig belastende fordi du gjør samme bevegelse og ikke varierer belastningen for hele kroppen.

Når det gjelder kulda så er forklaringen på det at blodårene trekker seg sammen når det er kaldt og ifølge Tromsøundersøkelsen er det 11 prosent økning i forekomst av hjerteinfarkt om vinteren.

Tromsøundersøkelsen ble startet i 1974 på bakgrunn av den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge. Særlig rammet dette menn og midt på 1970-tallet døde hver femte norske mann av hjerteinfarkt før han ble 75 år.

I 2007 og 2008 døde 12984 menn og kvinner i aldersgruppen 30-87 år av hjerteinfarkt i Norge.

Blodtrykket stiger
Et hjerteinfarkt utløses når en av pulsårene til hjertemuskelen går tett og det dannes en blodpropp. Jo raskere du kommer under behandling, jo større er muligheten for at legene kan forhindre eller begrense omfanget av skade på hjertemuskelen

De som er i risikogruppen for å få hjerteinfarkt er overvektige, de med høyt kolesterol, diabetikere, røykere og eldre.

- Kulda gjør at blodtrykket stiger og for de utsatte gruppene kan den kalde lufta som pustes inn være farlig, sier Hisdal.

Problemet er at man kan gå med innsnevringer i årene en tid uten at man kjenner det og derfor kan det være mange flere som er i risikogruppen som ikke selv er klar over det. Skal du ut å måke snø i kaldt vær er det lurt å varme opp først og bruke hele kroppen når du måker.

Selv om kulda har lettet litt de siste dagene har vi ikke hatt kaldere vintervær i desember siden 1981, ifølge Storm.no .

På 1. juledag målte Tynset den laveste temperaturen i landet med 40,4 minusgrader, men også hovedstaden har fått smake kulde den siste tiden - med hittil laveste temperatur på 19,3 kuldegrader, ikke langt fra rekordnoteringen på minus 20,8 grader fra desember 1981.

- Vi ser at det er flere som får hjerteinfarkt når det er kaldt, sier fysiologen. Han mener grensen for kaldt vær går ved minus ti grader og de utsatte gruppene ikke bør utøve fysisk aktivitet ute når gradestokken kryper under ti minusgrader.

Hjerteinfarkt er den hyppigste årsaken til død før 70 års alder. Menn rammes om lag 10 år tidligere i livet enn kvinner; mennene har rundt fem ganger større dødelighet av infarkt, ifølge Folkehelseinstituttet.

Overlever høytider
Etter jul ser man at det er flere som dør av hjerteinfarkt.

- Det viser seg at mange overlever høytider og bursdager og etter at julen er over ser man en topp i dødelighet av hjerteinfarkt, sier fysiologen.

Tall fra en undersøkelse gjort ved Universitetet i Oslo mellom 1981 og 1994 viser at det er 22 prosent høyere dødelighet blant menn om vinteren og 24 prosent høyere dødelighet blant kvinner om vinteren i forhold til årsgjennomsnittet. En direkte observasjon er at det er uteklima som har skylda, men så enkelt er det ikke.

Eldre - en utsatt gruppe
Ifølge professor og forsker ved Universitetet i Tromsø, James Mercer, er sammenhengen mellom kulde og hjerteinfarkt ganske omfattende. Han har vært med på å utarbeide en rekke studier om emnet og den siste undersøkelsen er fra 2009 og sammenligner Tromsø i Norge med Dublin i Irland.

- Kulde kan ha en indirekte innvirkning på dødeligheten av hjerteinfarkt, men jeg har en mistanke om at dette skyldes inneklima snarere enn uteklima. Studier gjort av eldre viser at i et land som Irland, som har en mildere vinter enn vi har i Norge, så er dødeligheten høyere på de kaldeste periodene. Men fordi husene i Irland oftere er dårligere og økonomien ikke er så god som i Norge så er ofte innetemperaturen mye lavere.

Gjennomsnittstemperaturen på et norsk bad i januar er 23 grader mens det i Irland er 13 grader.Jeg har en mistanke om at mild avkjøling over lang tid har en innvirkning på ting i blodsystemet som utvikler blodpropp, sier han.

Forskjellen mellom kjønnene er ganske markant når det kommer til dødelighet av hjerteinfarkt. 91 prosent av kvinner som dør av hjerteinfarkt er over 70 år mens 90 prosent av menn som dør av hjerteinfarkt er over 60 år.

Noen tips for eldre
Hold deg varm!
Skaff deg innendørs termometer slik at du vet hvor varmt du har det.
Unngå unødvendig eksponering for kulde. Unngå å gå ut på de kaldeste dagene
Pass på at hender og føtter er varme. Er kroppen varm nok, vil hendene også være varme.
Hvis du er innendørs og føler deg kald så er det deg, uansett hva gradestokken viser. Kle på deg en genser eller skru opp varmen.

Stue: minst 20 °C - 22 °C gjerne mer hvis du er eldre.
Baderom 24 °C - 26 °C Hold badet varmt siden du ofte er lettkledt der. Japanerne anbefaler 26 grader.
soverom: minst 15 °C når man står opp . Bruk varmt sengetøy! Det greit å ha det kjøligere på soverommet, så lenge du slipper å kle deg i rommet.

Romtemperatur under 12 °C - 15 °C kan være uheldig pass på at du har godt sengetøy
Spis varm mat og drikk varm drikke. Gjerne suppe. Husk at koffein i kaffe og te er vanndrivende, noe som kan gjøre deg mer frossen. Unngå alkohol som utvider blodårene og dermed bidrar til å kjøle deg ned.

Naboer bør passe ekstra godt på eldre i kuldeperioder. Ha daglig kontakt med andre

Flere tynne lag er bedre enn et tykt lag

Vær godt kledt, på hodet og på føttene. Minst 25 prosent av kroppsvarmen tapes fra hodets overflate.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere