RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Divaen har forlatt oss

Sist oppdatert:
Sovnet stille inn mandag.

(SIDE2:) En av landets fremste skuespillerinner, Wenche Foss, døde på Diakonhjemmet sykehus mandag klokken 12.12.

Hun ble 93 år gammel og sovnet inn med de aller nærmeste rundt seg.

Skuespillerkollegene om Wenche Foss: - Givende og positivt menneske

Send din siste hilsen: Kondolanseprotokoll for Wenche Foss

- Lite morsomt å bli gammel
- Jeg må bare si deg at det er lite morsomt å bli gammel. Jeg mener, tenk på disse sportsutøverne som får skader. Snart er legen deres ute og forteller at de kan spille neste kamp eller gå neste løp. Sånn er det ikke med meg. Jeg våkner jo opp hver dag og er bare en dag eldre, sa Wenche Foss til Side2 da hun kastet glans over lanseringen av boken «Ibsens kvinner» for et par år tilbake.

I fjor fortalte hun om sykdommen som gjorde at hun stadig vekk måtte skifte blod på Diakonhjemmet. I høst uttalte hun at hun anså at hun hadde kort tid igjen å leve da Wenche Foss' ærespris ble delt ut. Så rett over nyttår meldte hun at legen hadde sagt at det gikk så bra at hun ville holde til 17. mai.

Det gjorde hun ikke. I dag, 28. mars, sovnet hun stille inn.

Født i en annen tid
Wenche Steenfeldt-Foss ble født i en annen tid - i daværende Christiania, 5. desember 1917. Familiens husvenn het Bjørn Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne. Han var kanskje ingen dikter, men han var teaterdirektør på Nationaltheatret.

Hun vokste opp i et fritt og generøst hjem som godt kunne like det kunstneriske. Hun erklærte tidlig at det var skuespiller hun skulle bli.

- Du får lov hvis du blir god, sa hennes mor Alfhild eller Affa ifølge Mona Levis biografi. Hennes far, Christian August kalt Fossen, sa det samme.

- Betingelsen er at du alltid leverer grundig arbeide, sa han.

Kun 18 år gammel debuterte hun på Søilen teater i operetten «Taterblod». Da Wenche var 22 år gammel, var hun allerede en stjerne.

Gjennom åtte tiår var hun en av våre fremste kvinnelige skuespillere. Først i september 2006 erklærte hun at hun hadde spilt sin siste rolle.

Mer enn en diva
Wenche Foss er kalt Norges største teaterdiva, kanskje spesielt fordi hun med sitt sprudlende humør ofte ble avbildet med pels og et glass champagne. Så var da også «Champagnepiken» fra 1937 en av hennes store roller og den ble hengende ved henne.

Hun var også en ypperlig klassisk elegant kvinne, og typisk for hennes humør sa hun;

- Jeg kunne gått rett inn i de catwalkklærne , da hun deltok på Oslo Fashion Week i 2006.

Wenche Foss var imidlertid den første til å påpeke at hun faktisk var noe langt mer enn bare champagnesvinger.

Det viser da også hennes karriere og ikke minst de åtte store og mindre biografiene som er skrevet om skuespilleren, de mest kjente er Ebba Haslunds «Aldri en grå hverdag» og Mona Levins « Wenche Foss : på livets scene».

Den glade enke
Gjennom sin mangeårige karriere spilte Wenche Foss i uttallige oppsetninger, og syntes selv at hennes mer seriøse roller var mer verdt å minnes enn de lettere og glade.

For det var først og fremst som kombinert sanger/skuespiller Wenche Foss markerte seg i begynnelsen. Rollen som Hanna Glawari i «Den glade enke» ble hennes definitive teatralske gjennombrudd i 1948.

Da var hun allerede en kjent filmskuespiller. Både «Tørres Snørtevold » (1940) og « En herre med bart » (1942) var blitt store suksesser. Senere spilte hun store roller i TV-serier som «Vestavind». Hennes siste TV-rolle gjorde hun i filmatiseringen om Henrik Ibsen, «En udødelig mann».

Wenche Foss spilte med mange store i norsk teaterverden, men samspillet med Toralv Maurstad var spesielt.

- Kunst er dikterisk sannhet, et konsentrat av sannhet...og det var det som skjedde med Wenche og meg, sa Toralv Maurstad til Mona Levin da hun skrev «På livets scene».

Artikkelen fortsetter under bildekarusellen

4161

Brøt tabuene
Wenche Foss giftet seg med Alf Scott-Hansen i 1939. Det var fylt av kjærlighet, men ble ikke et lett ekteskap etter at Scott-Hansen ble skadet både fysisk og psykisk under krigen. Etter elleve år ble de skilt. I 1953 giftet hun seg med godseieren og forretningsmannen Thomas Stang. Sammen fikk de sønnen Tommeliten.

Foss brøt et tabu da hun offentlig gikk ut og snakket om at sønnen hadde Downs syndrom. Det var i en tid da personer med handikap ble nektet på restaurant, de fikk ikke dra med på felles feriereiser. Forståelsen var mangelfull eller helt fraværende.

Tommeliten fikk en bror, Fabian, da han var to år gammel. I dag er Fabian Stang Oslos ordfører. Tommelisten døde da han var fire år gammel.

Foss hadde klokketro på sønnens kandidatur sist;

- Fabian vinner likevel, sa hun til Side2.

Stilte opp tross sykdom
Wenche Foss viste alltid et blidt ytre i profesjonell sammenheng, men de senere årene fortalte hun gjerne hvordan det kostet i hennes glansår å holde posisjonen som Norges mest kjente skuespillerinne. Foss følte hun måtte gi mye tilbake som takk for sin popularitet. Det gikk mange ganger på bekostning av henne selv.

Teatervirksomheten og en utstrakt turnévirksomhet gjorde at hun var svært lite hjemme i perioder, noe sønnen Fabian har bekreftet og sagt var et savn.

- Da han ble konfirmert, satt jeg på Dovre, fortalte Wenche.

Artikkelen fortsetter under bildet

I en dokumentar på TV 2 fra 2004 fortalte Foss at ektemannen ville at hun skulle stå mest mulig på scenen.

- Min mann ville bare at jeg skulle spille, og det kan være litt sårt i dag. Jeg spurte Fabian en dag om jeg skulle hjelpe ham å skifte bleie, og da kom det: «Du har vel aldri tatt i en bleie.» Nå er det jo ikke så ille, men han har rett til å erte meg litt. Jeg fikk jo ikke gå ut på kjøkkenet engang før. Det var min mann som ville at det skulle være slik, at jeg skulle ha det sånn, fortalte hun.

- Ikke hisse meg opp
Foss var også forut for sin tid på andre områder. I 1971 frontet hun brystkreftsaken ved å fortelle om sin egen sykdom. Og da hun igjen ble rammet av blodpropp i 2006, snakket hun om det også.

- Legene har sagt at jeg ikke må hisse meg opp, sa hun til Side2 med glimt i øyet da hun var med og lanserte boken «Ibsens kvinner». Tross dette forbudet, var hun i gang med å pugge nye tekster til nye opptredener.

Wenche Foss sosiale engasjement var spesielt og minnesverdig, fordi hun hang på som en klegg. Med sin kjendisstatus sørget hun for at temaer og saker aldri ble glemt før de var løst.

- Et helt liv av roller
Hun har i mange år talt varmt for de homofiles sak, og sterkt mot kirkens behandling av blant annet homofile prester – og hun engasjerte seg sterkt den såkalte Rødseth-saken der en mann ble anklaget og fengslet for å ha forvoldt sin fem måneder gamle datters død.

16 år etter at Sveinung Rødseth først ble fengslet, ble han erklært utsatt for et justismord og fikk 930.000 kroner i erstatning.

Wenche Foss ga oss et helt liv av roller i alle fasonger og varianter. Hun sto for kvalitet, livsglede og en urokkelig tro på mennesket. Hun var ikke redd for å si det. Og akkurat dét siste vil hun nok bli like mye husket for som divarollen.

Send din siste hilsen: Kondolanseprotokoll for Wenche Foss

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere