RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Privat

Dømt for å ha blitt forsøkt voldtatt - soner i norskbetalt fengsel

Sist oppdatert:
I 2009 brukte Norge 11 millioner kroner på afghansk fengsel i norsk territorium. Justisdepartementet lovet å kreve et bedre utgangspunkt for de innsatte. Men slik ble det ikke.

(Nettavisen): I 2009 brukte Norge 11 millioner kroner på å bygge et nytt fengsel i byen Maimana i Nord-Afghanistan. Maimana ligger i provinsen Faryab, som i flere år har vært de norske styrkenes ansvarsområde.

Helt siden utbyggingen ble offentliggjort i 2009, har flere oppsiktsvekkende historier florert i norske medier. Kvinner som har fått lange dommer for utroskap, da de i realiteten har vært utsatt for overgrep. Barn som sitter bak murene med sine mødre og begrensede helsetjenester for kvinner og barn med alvorlige sykdommer. Listen er lang.

I 2010 uttalte daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at kvinnenes historier er uakseptable. Hun understreket også at behandlingen av kvinnene var urettferdig og i strid med alt som går på å beskytte mennesker.

Knut Storberget, som satt i justisminister-posisjonen i samme periode, uttalte at behandlingen kvinnene fikk måtte endres. Han krevde den gang at afghanske justismyndigheter skulle revurdere fengselsdommene mot en rekke fengslede kvinner i Maimana.

(Artikkelen fortsetter under bilde)

- Ingen endringer
- Vi har ikke opplevd endringer i måten vi blir behandlet på, sier «Maryam», en insatt ved Maimana hovedfengsel, til Nettavisen fire år senere.

Av sikkerhetsmessige grunner ønsker Nettavisen å bruke et fiktivt navn på kvinnen.

«Maryam», er en av kvinnene som sitter inne i kvinneavdelingen ved Maimana fengselet. Hun har i løpet av sine fire år bak murene opplevd og sett det verst tenkelige. Nå ønsker hun å fortelle sin historie. Hun ønsker også og fortelle hvor lite Norge har gjort for dem.

Uskyldig dømt
- For fire år siden var jeg hjemme med mine fire barn i en landsby sør for Maimana. Mannen min, som jeg ble tvangsgift med som 12-åring, var på jobbreise i Iran. Det var på formiddagen det plutselig banket på døren. Min ektemanns bror kom rasende inn i huset. Han hadde drept en tidligere politimann i en krangel. Han ønsket at jeg skulle lyve for politiet. Han ba meg si at den tidligere politimannen forsøkte å forgripe seg på meg, og derfor ble drept, forteller kvinnen på telefon fra fengselet.

Da politiet kom, fortalte hun svigerbrorens versjon i frykt for å krenke familiens ære. Politiet pågrep både svigerbroren og kvinnen på stedet. Kvinnen fikk en lokal dom samme dag.

- Kun få timer etter hendelsen fikk jeg en dødsdom på det lokale tinghuset, sier hun.

Dommen lød på å ha blitt forsøkt voldtatt.

- Den lokale rettsdommeren mente at jeg var årsaken til drapet. Det ble også sagt at jeg burde holdt meg mer innendørs, for da ville jeg aldri fristet nabomannen til å ønske å forgripe seg på meg, forteller hun videre.

Kvinnen endret versjonen under rettsaken. Hun forsøkte å fortelle sannheten om at det aldri var et voldektsforsøk. Men da var det for sent.

- Jeg ble fraktet til Maimana etter kort tid. Der har jeg vært i fire år. Dødsdommen har blitt fjernet, men jeg har fått åtte år i fengsel, sier hun.

Falske løfter
27-åringen forteller videre om hvordan behandlingen i fengselet har vært de siste fire årene.

- I starten, mens det norske bidraget fortsatt var i Maimana, var behandlingen bra. Det virket som fengselsledelsen fryktet nordmennene. Så fort de reiste i oktober 2012, ble det endringer her. Det begynte smått med trakassering av kvinnene. Vi begynte å bli undertrykket, både av de kvinnelige fengselsvokterne og de mannlige. Etter hvert fant vi ut at to av de yngste innsatte som er rundt 18 år ble misbrukt av fengselsvokterne, regelmessig. Hun ene har fortalt i detalj hvordan hun ble voldtatt på kortturene som egentlig var ment for legebesøk, forteller «Maryam».

En av 18-åringene forsøkte å klage på overgrepene til en kommisjon som kontrollerer fengslene i Afghanistan.

- Det endte med at hun fikk skambank noen dager senere. Hun fikk så mange slag at hun ikke klarte å gå på flere dager, sier «Maryam».

- Vi har flere ganger fått besøk av representanter fra Norge. De har alltid lovet at ting skal bli bedre, men hvor er de nå? spør hun.

Barn bak murene
Selv har «Maryam» en fem år gammel datter med seg i fengselet. De tre andre barna er fortsatt hos sin far. Datteren på fem ble fengslet med sin mor kun ett år gammel. Nesten hele sitt liv har hun tilbrakt bak lås og slå.

- Datteren min har ingen fremtid her. Ifølge lovverket kan hun være her frem til hun er ni år. Det er cirka da jeg slipper ut. Tenk at datteren min må leve sine første ni år i et fengsel, sier kvinnen som har levd et svært tungt liv også før hun ble fengslet.

Ny sjef
Ledelsen i fengselet har den siste måneden blitt skiftet ut. Tidligere fengselsdirektør Haji Sardar forteller på telefon, til Nettavisen, at han ikke lenger er fengselsdirektør. Men han forstår de innsatte kvinnene svært godt.

- Det har vært flere tilfeller av overgrep i den kvinnelige delen av fengselet, bekrefter Sardar.

Den tidligere obersten har vært svært bekymret for kvinnene som får sine liv ødelagt i fengselet.

- Jeg har alltid forsøkt å fremheve at mange av disse kvinnene blir misbrukt under vår radar ovenfor justismyndighetene, men ingen har brydd seg, sier han.

Nettavisen har foreløpig ikke lyktes i å få tak i den nåværende direktøren. Den norske ambassaden i Kabul ble kontaktet i forrige uke, men har ennå ikke svart.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere