RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Privat/Helle Østvik

Dobbel lykke i «halv» kropp

Hun har vært på forsiden av riksavisenes nettutgaver, i reklamen for en av landets overvektsklinikker. Med oppsiktsvekkende bilder av «før» og «nå». Beate Lill Ekrem fra Hammerfest, 42-åringen som ble operert til et nytt liv.

(SIDE2): I dag, utrolige 50 kilo lettere enn for to år siden, opplever Beate Lill at hun får raskere og mer hjelp på butikkene. Hun får lettere smil fra fremmede hun møter på gaten og hun blir oftere møtt med direkte blikkontakt.

Denne artikkelen er levert av Finnmark Dagblad

- Er det ikke rart hvordan vi, kanskje ubevisst, dømmer våre medmennesker etter utseendet? Hvordan vi lager usynlige men likevel svært tydelige regler for hva det vil si å være god nok?

Det er ei slank og nett dame som med et stort smil åpner døra hjemme i Granittveien i Fjordadalen. På armen sitter Aila ett år. «Der» sier ettåringen storøyd og peker.

- Hun er veldig nysgjerrig, smiler mamma.

For to år siden satt Beate Lill hjemme i Granittveien og bestemte seg. Hun syntes hun hadde prøvd alt av slankekurer, bare for å oppleve at hun la på seg litt mer for hver gang vekta gikk opp igjen.

I 15 år hadde hun prøvd å få barn uten å lykkes. Legene hadde funnet ut at hun led av en hormonsykdom som kunne være årsaken både til vektproblemene og den ufrivillige barnløsheten.

Som lita og i oppveksten var Beate Lill rund, det kan hun se av bildene fra den gang. Likevel var hun aldri tykk, aldri i nærheten av å være «helsefarlig overvektig». Men fra 5. klasse begynte det, at hun fikk høre «tjukka» slengt etter seg. Kanskje ikke så vondt ment, men nok til at hun forsto at sånn kunne hun ikke se ut.

Dermed begynte hun å slanke seg. Fra tidlig i tenårene skulle hun forbinde det å spise med skam og et tegn på svakhet.

Hun var en aktiv ungdom som drev med fotball, håndball, svømming og taekwondo. Likevel ble hun ikke «tynn». Da hun 20 år gammel reiste hjemmefra for å studere, eskalerte vekta dramatisk.

- Jeg sluttet å trene og spiste mer. På det meste veide jeg 112 kilo. Med mine 162 centimeter over bakken sier det seg selv at jeg veide langt mer enn hva jeg hadde godt av.

For 10 år siden traff hun Bengt Ole.

- For mannen min var jeg flott uansett. Han ville ha meg med mine ekstra kilo, eller uten. Han ville ha meg. Det er noe med at du treffer noen som ser forbi utseendet. Når du finner de menneskene som rører ved kjernen, som trenger deg for den du er.

Det var ikke for mannen sin hun valgte operasjon. Ikke for noen andre enn seg selv.

- Jeg hadde prøvd alt av slankekurer. Alt. Og ingen ting hjalp. Alle som har vært der jeg var, kjenner den totale følelsen av mislykkethet. Når du kommer dit er du villig til å prøve alt. Det eneste livet ditt dreier seg om, er å bli tynn.

I flere år hadde hun lest om slankeoperasjoner, men hadde ikke villet ta steget. Det måtte være siste utvei. For to år siden fant hun altså seg selv i sofaen i huset i Granittveien, fast bestemt.

- Jeg var 40 år, fet og barnløs. Fra sykehuset hadde jeg fått beskjed om at jeg både var for gammel og for tung for prøverørsbefruktning. Skulle det skje noe, måtte det skje nå.

Dermed tok hun kontakt med den overvektsklinikken hun mente hadde best ry, og satte seg opp på time. Klinikken var den som tok høyest pris for operasjonen, hele 118.000 kroner, men når hun likevel måtte ta opp lån for å finansiere det hele, ville hun velge det hun mente var best.

I ettertid ser jeg for en utrolig sårbar gruppe overvektige er, hvor lett vi er «ofre» for alskens løsninger. Koste hva det koste vil. Uten at vi vurderer de mulige negative konsekvensene, for det eneste som betyr noe er vekta. At kiloene blir færre, at kroppen blir mindre. Vi tenker ikke over hvordan alt vil forandre seg, for resten av livet.

For Beate Lill ble operasjonen mer enn vellykket. Knappe tre måneder etter inngrepet viste graviditetstesten to blå streker.

- Mannen min var på fest, så jeg måtte vente til han kom hjem med å fortelle det. Jeg var sprekkeferdig av lykke da han kom inn døra, ganske brisen. «Vi er gravid» sa jeg. «Fantastisk» sa han og sovna.

- Mens jeg ble liggende resten av natta å bare smile. Jeg hadde gått ned 20 kilo siden inngrepet, bare det var nesten ikke til å tro. Jeg hadde nemlig forestilt meg at jeg kom til å bli den eneste som operasjonen ikke virket på. Og her lå jeg, bare tre måneder senere. 30 kilo lettere og skulle bli mamma.

Under svangerskapet måtte Beate Lill ta litt flere blodprøver enn andre gravide, for å sjekke at kroppen tok opp nødvendige vitaminer og mineraler. Under operasjonen blir nemlig en del av tarmen fjernet, den delen som i stor grad sørger for kroppens vitaminopptak. Derfor må alle slankeopererte ta ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler resten av livet.

En av risikoene ved en slik operasjon er nettopp at du risikerer å utvikle mangelsykdommer senere i livet.

- Svangerskapet forløp som en drøm. Jeg la heller ikke på meg noe ekstra mens jeg gikk gravid. Straks Aila var født fortsatte jeg å gå ned i vekt.

Beate Lill startet å skrive blogg. Om gastric bypassoperasjonen og om mammalivet. Hun fikk raskt mellom 500 - 700 besøkende daglig.

- Jeg har alltid likt å skrive. Jeg tenker også at det er viktig å formidle flere sider rundt det å ta slankeoperasjon, det å være overvektig og å ønske seg noe annet. En slankeoperasjon er ikke for alle. Du skal ha vurdert nøye alle sidene før du tar skrittet fullt ut. Ikke alle opplever operasjonen som vellykket. Ikke alle kommer seg ned i normalvekt og noen kan oppleve å legge på seg igjen. Mens andre blir altfor tynne. Statistikken viser at den radikale endringen ender i flere skilsmisser mens for noen blir alkohol den nye «trøsten» i stedet for sjokolade.

- Dessuten kan det å ha litt ekstra på kroppen i mange tilfeller være riktig. Riktig for den enkelte.

- Dette må vi våge å snakke høyt om.

Hun kjenner til utallige personer bare i Hammerfest som har tatt gastric bypassoperasjon. Bare i området hvor hun bor har tre personer tatt operasjonen. Det som før var noe man fikk hakeslepp av å høre om, har nå blitt en dagligdags foreteelse.

- Det å operere seg for å bli tynn er blitt «vanlig». Vi må spørre oss selv om hvorfor? Hvorfor må vi operere oss for å være god nok? Hvordan har vi klart å rote oss dit?

Mens hun snakker passer hun stadig på at lille Aila ikke når bort til den varme kaffen som står på bordet. Hun henter ei bok så datteren får bla i, setter henne på fanget og lar henne gå ned igjen når hun blir lei. Aila har akkurat lært å gå.

- Jeg tenker på Aila, på hvordan hun skal få et sunt forhold til mat og til kroppen sin. For vi må begynne med de små. Det er her det hele starter. Jeg lar henne få smake på alt. Lar henne få kose seg med maten. Hun skal få lære seg å sette pris på god mat, et godt måltid. Og innimellom; godteri, kaker og is. Samtidig er det viktig å legge til rette for sunne matvaner og et aktivt liv.

Beate Lill mener dagens samfunn oppfordrer til vaner som både fører til vektøkning og inaktivitet.

- Det absurde er at med bedre økonomi har vi lagt oss til dårligere vaner. Vi tar barna oftere ut for å spise: Pizza, hamburgere, pølser og smultstekte poteter. For det er hva som står på de fleste «barnemenyene». Vi handler sukkerholdig mineralvann til hverdags og drikker det som vann. Mens vi for noen tiår tilbake stort sett spiste enkel husmannskost lagd fra grunnen av, tyr vi i dag til ferdigprodukter stappfulle av fett og sukker. Og når vi blir for store, er det altså bare å operere oss. For det er fortsatt tabu å være tykk.

Da klinikken hvor Beate Lill opererte seg, lyste ut en konkurranse hvor vektopererte kunne sende inn sin historie, var det Beate Lill fra Hammerfest som vant.

- Premien var en «bli ny dag» i Oslo. Med ny frisyre, makeup og klær. Samtidig spurte klinikken om de kunne få bruke min historie i reklameøyemed.

I dag angrer hun litt, for hun synes det hele blir framstilt så ensidig positivt.

- Operasjonen var positiv for meg og jeg hadde gjort det samme i dag. Likevel må vi ta ulempene på alvor samt det faktum at stadig flere faktisk går til det drastiske skrittet det er å operere seg for å bli god nok.

«Hvordan kan du fortsatt være glad i meg når jeg er så totalt forandret fra før?» spurte jeg mannen min. «Det er fordi du er den samme inni deg.» svarte han.

«Men det er jeg jo ikke.» måtte hun si. «Jeg er en annen person også innvendig. Beate Lill i dag er mer selvbevisst, tør å kreve mer og sier tydeligere ifra.»

- Det måtte han si seg enig i, mannen min, at jeg faktisk hadde endret meg på det personlige plan også.

Det hender at hun av og til kan ta seg i å savne den gamle kroppen sin, at hun savner polstringen.

- Jeg hadde mer muskler og var sterkere før. Jeg hadde også en mykhet som forsvant med kiloene. På en måte er du som stor bedre polstret mot verden. Mi bestemor var alltid god og rund. Hun var det vakreste mennesket jeg visste om i verden. Da hun fikk kreft og ble tynn, visnet hun på en måte hen. For meg er det nydeligste bildet av bestemor, da hun var størst og mykest. Alt handler om følelser og verdier, om hvordan vi oppfatter verden og menneskene rundt oss.

Beate Lill er ganske sikker på at dersom hun ikke hadde fått kommentarer som «tjukka» og «nå må du slanke deg» da hun var tidlig i tenårene, så hadde hun aldri blitt så stor som hun ble.

- Min kropp var nok ment å være litt stor. Hadde jeg ikke ødelagt systemet med alle slankekurene, så tror jeg at jeg hadde holdt meg stabilt rund.

- Det virker kanskje absurd at jeg sier det, her jeg sitter og bare veier knappe 60 kilo. Men for meg var det kommet for langt, fokuset på vekt hadde ødelagt for mye. Derfor vet jeg hvor viktig det er med et normalisert forhold til kropp og kosthold. La noen være runde og noen tynne. La oss få være forskjellige, så enkelt er det.

- Målet vårt må være at ingen skal måtte ta en gastric bypass operasjon for å være god nok.

LES FLERE SAKER FRA FINNMARK DAGBLAD HER

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere