RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: ANOEK DE GROOT (Afp)

Dr. Død vil åpne en dødsklinikk

Sist oppdatert:
Omstridt lege retter blikket mot en stillehavsøy.

Den australske legen Philip Nitschke, omdøpt til Dr. Død, har planer om å åpne en selvmordsklinikk på Fiji.

Klinikken skal etter planen operere under samme retningslinjer som selvmordsklinikken Dignitas i Sveits.

Nitschke bisto fire pasienter med å begå selvmord da aktiv dødshjelp var lovlig i en kort periode i Australia på 1990-tallet.

Nitschke sier at en klinikk på Fiji vil gjøre det enklere for folk i Asia til å få aktiv dødshjelp uten å måtte reise til Europa. Dignitas i Sveits er nemlig den eneste selvmordsklinikken i hele verden som tar imot utlendinger.

Nitschke, som har kjempet for å legalisere aktiv dødshjelp i over et tiår, har sendt en søknad til regjeringen på Fiji og bedt om bevilling til å åpne klinikken.

Positiv til forespørselen
Statsadvokat på Fiji, Aiyaz Sayed-Khaiyun, har vært positiv til forespørselen, men har bedt om å få flere detaljer i søknaden, ifølge Sydney Morning Herald.

Nitschke sier han har fått inspirasjon fra dødsklinikken Dignitas i Sveits, som har bistått flere hundre pasienter med aktiv dødshjelp siden oppstarten i 1998.

- Folk som er dødssyke vil få muligheten til å ta en langt enklere reise fra stillehavsland som Australia eller New Zealand til Fiji, hvor en spesifikk klinikk kan gi de beste medisinene til å avslutte livet, sier han til australsk radio.

- De gir folk tilgang på en fredelig død i omgivelser hvor prosessen er godkjent, i motsetning til her i Australia og noen andre land hvor slike metoder ikke er mulig som følge av lovgivningen rundt spørsmålet, sier Nitschke.

Aktiv dødshjelp i Norge?
Aktiv dødshjelp er et svært tabubelagt område, og det er foreløpig ikke tillat i Norge. Dødsklinikken i Sveits hadde syv norske medlemmer i fjor.

Overlege Morten Horn har vært veldig svært aktiv i debatten om aktiv dødshjelp her til lands.

- Jeg er ikke blant dem som kategorisk avviser at det er riktig med aktiv dødshjelp. Jeg er humanetiker og har ikke noe religiøst syn på det, sier overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus, Morten Horn, til Nettavisen.

Horn mener utfordringen ligger i å lage en lovtekst som er rettferdig, og ikke minst forsvarlig.

- Jeg har forståelse for at det er mange som kan tenke seg en situasjon der det kanskje ville føles riktig med aktiv dødshjelp. Men de samme vil nok mene at det finnes situasjoner hvor det ikke er riktig. Derfor må man finne en måte å skille på hvor det er riktig og galt. Hvis det skal være lovregulert, så må det være entydig, rettferdig og forsvarlig. Og en sånn lov har man ikke kommet opp med, sier Horn.

- Det er enkelt å være positiv til dødshjelp, men hvis du står med en sprøyte eller lovtekst i hånden, så er det vanskelig.

Oregon-modellen
Tilhengere av aktiv dødshjelp trykker ofte den såkalte Oregon-modellen til sitt bryst. Foreningen Retten til en verdig død er blant dem som ønsker å innføre modellen som anvendes i den amerikanske delstaten Oregon.

- Per dags dato så kjemper vi for den modellen som er i Oregon, hvor du får en lege til å skrive en resept, men må skaffe pillene selv og svelge dem selv. Du skal altså ikke få legehjelp eller en sprøyte, har Ole Peder Kjellstadli i Foreningen Retten til en verdig død tidligere uttalt til Nettavisen.

- Urettferdig og uforsvarlig
Horn mener imidlertid at modellen er urettferdig og uforsvarlig. Han sier det har vært en firedobling i antall tilfeller med aktiv dødshjelp siden modellen ble innført i Oregon for ti år siden.

- I Norge har vi krav om at man skal ha rettferdig helsehjelp. Oregon-modellen sier at hvis du har en prognose med kort levetid (mindre enn seks måneder red. anm.), så skal du få hjelp til å dø. Men hvis du sitter låst fast til kroppen din, og ikke er frisk nok til å gjøre det selv, så får du ikke dø. Modellen er urettferdig, slår han fast.

Oregon-modellen innebærer i korte trekk at en lege skriver ut en resept på de dødbringende medisinene, og at pasienten selv må ta pillene – uten legehjelp eller sprøyte.

- Oregon-modellen er ikke helt entydig fordi den har kriterier som det i veldig stor grad er opp til legene selv å bestemme prognosen for levetid. Enhver lege kan si at å forutsi det er ren synsing. Det er ikke objektivt i det hele tatt. Hvis vi innførte modellen i Norge, så ville det bare ta noen måneder før media kom med eksempler hvor den slår urettferdig ut, sier han.

Paralysert og hjelpeløs
Mange vil nok si at et urettferdig eksempel er Tony Nicklinson i Storbritannia, som gikk til høyesterett og ba om tillatelse til å få aktiv dødshjelp. Nicklinson, som var paralysert og totalt hjelpeløs, fikk avslag tidligere denne måneden, men døde bare noen dager senere.

Horn mener Nicklinson ikke ville ha oppfylt Oregon-modellens krav til aktiv dødshjelp, ettersom han ikke oppfylte kravet til å gjennomføre selvmordet selv, og fordi han ikke oppfylte kravet til forventet levetid på kortere enn seks måneder.

- Det var det som var et helvete for ham. Han kunne ikke håpe på at døden skulle innhente ham.

Nederlandsk lov
Alternativet til Oregon-modellen er en lov som ligner på den nederlandske loven.

- Men mange synes det er et skrekkeksempel fordi den har ført til en utglidning. I Nederland hadde de 4050 tilfeller (aktiv dødshjelp red.anm.) i 2010. Hvis du sammenligner med den norske befolkningen, som er en drøy fjerdedel, så snakker vi om over tusen tilfeller per år i Norge, sier Horn.

Horn henviser til tall hentet fra en nederlandsk rapport som er publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

- Formelt sett så tillater Nederland aktiv dødshjelp for personer ned i tolvårsalderen. Og i parlamentet har det vært diskusjon om å la friske, eldre mennesker gjøre det.

- Når nordmenn hører om hvordan det er i Nederland, så er det ikke dette folk ser for seg når man vil tillate dødshjelp. Problemet er at den eneste rettferdige og logiske modellen måtte ligne på den i Nederland, men når man ser hvordan det har gått, så blir man ganske betenkt, sier Horn.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere