RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Eivind fikk 400.000 i momskrav

Sist oppdatert:
Psykisk utviklingshemmede Eivind (22) straffes fordi han eier sin egen bolig. - Uverdig, sier faren til Nettavisen.

Eivind Skaar flyttet i februar inn i sin nye bolig i Lindås kommune i Hordaland, med blomsteroverrekkelse og stor glede.

Men det er likevel et stort skår i gleden: Siden han selv eier boligen, blir han straffet med et gigantisk momskrav.

Og han er ikke alene. Den samme regningen har seks av hans naboer fått, som alle er psykisk utviklingshemmede.

- Meget svak gruppe
Momskravet får beboerne fordi foreldrene deres har stått for byggingen av omsorgsboligene.

- Som foreldregruppe satte vi i gang å bygge i nært samarbeid med kommunen. Men så viser det seg altså at hvis kommunen hadde bygd, så hadde det blitt gitt momskompensasjon, sier Eivinds far, Frode Skaar, til Nettavisen.

Nå må i stedet ungdommene slite med en mye større gjeld på grunn av et tungrodd regelverk.

- Fordi det er organisert som et borettslag, og fordi ungdommene selv eier sin andel, så blir det ikke gitt momskompensasjon, sier Skaar.

Det betyr 350.000-400.000 kroner mer i lån på hver enkelt beboer på grunn av momskravet.

- Momsreglene er slik at en meget svak gruppe, en av de svakeste gruppene i samfunnet vårt, må betale moms på disse omsorgsboligene. Og dette skal de da betjene på sin uførepensjon, sier faren.

Skaar mener regelverket er urimelig.

- Vi mener at regelverket er helt urimelig når vi bygger i tett samarbeid med kommunen, og i forståelse og etter anbefaling fra kommunen. Disse boligene er ikke noe spekulasjonsobjekt, det er den boligen de kommer til å bo i, sier han bestemt.

- Ble anbefalt å bygge
Boligene, som sto klare til innflytting i februar, er organisert som et borettslag der ungdommene selv er andelseiere. Lånet dekker de ved å betale en fast, månedlig husleie.

Totalt er det ti leiligheter i bygget, der sju er eid av psykisk utviklingshemmede, mens tre leiligheter er kjøpt av kommunen. De sistnevnte er igjen leid ut til psykisk utviklingshemmede.

Faren forteller at de ble anbefalt av Lindås kommune å bygge selv.

- Vi ble anbefalt å bygge fordi kommunen ikke hadde tilgjengelige investeringsmidler, og heller ikke planer om å bygge, sier Skaar.

Kommunen har også har fulgt prosjektet tett.

- Både politisk og administrativ ledelse i kommunen har vært involvert i prosjektet hele veien, sier Skaar til Nettavisen.

Kommunen drifter nå også omsorgsboligene – med ansatte som tar seg av beboerne.

Har fått avslag
Foreldrene har klaget på momskravet, men har ikke nådd fram.

- Vi har fått avslag fra fylkesskattekontoret i Hordaland, og så har vi tatt saken opp politisk. Vi har fått støtte fra et av regjeringspartiene, Senterpartiet, og kommunalministeren har lovet å jobbe for saken i regjering. Men tilbakemeldingen er at det er Finansdepartementet som må ta saken videre, og der stopper det, sier Skaar, som er styreleder i sønnens borettslag.

- Ikke fått til lovendring
Lovverket må endres dersom de psykisk utviklingshemmede ungdommene skal få momskompensasjon, men en lovendring vil ta tid, ifølge statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp) i Helse- og sosialdepartementet.

Sundsbø har engasjert seg sterkt i saken, som tidligere medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, men saken ligger ikke under hans departement.

- Jeg har tatt opp dette med mine kollegaer i Kommunaldepartementet og i Finansdepartementet. Vi har fått belyst problemstillingen, men har samtidig måttet konstatere at vi ikke har fått til et konkret arbeid med en lovendring, sier Sundsbø til Nettavisen.

Han forklarer problemet slik:

- Det som er situasjonen er at når kommunen bygger boliger til funksjonshemmede og lager bokollektiv, så gis det momskompensasjon, og hvis private gjør det gis det også momskompensasjon. Men det som er problemet i Lindås, der bygger brukerne ved sine pårørende boligene, og boligene er organisert som et andelslag etter avtale med kommunen som på langtidskontrakt påtar seg bemanning- og driftsansvaret, sier han, og fortsetter:

- Skattemyndighetene sier at merverdirefusjon forutsetter at boligeier er ansvarlig for døgnbemanningen og driften, og her er det skilt og dermed faller de utenfor, sier Sundsbø.

- Helt høl i hue
Senterpartipartipolitikeren synes det er urettferdig at de psykisk utviklingshemmede får momsregninga.

- Jeg synes det rett og slett er helt urimelig. Jeg skjønner det dilemmaet at man gir momskompensasjon og så selges boligene senere, men det som er gjort i Lindås er at det er knyttet en evigvarende driftsavtale til denne løsningen. Det er også kommunen som på en måte har vært styrende part i etableringen av denne modellen, sier statssekretæren.

Han har nå fått partiet sitt med på et forslag som vil løse problemet. I Senterpartiets program står det nå at det skal gis momskompensasjon til borettslag for funksjonshemmede, slik at eieformen de har i Lindås blir likestilt med kommunalt eide boliger.

- Dette blir ingen sak jeg får løst i denne stortingsperioden, men det er en sak jeg vil følge opp i neste periode. For organiseringsformen er god, for beboerne og for de pårørende. Pårørendeinvolveringen er jo entydig positiv, og da er det helt høl i hue at vi skal ha et lovverk som stopper det. Loven virker mot sin hensikt, mener Sundsbø.

Han forteller at skattedirektoratet tidligere har hatt ulik praksis i tilsvarende saker.

- Jeg synes beboerne har en meget god sak, for andre har fått momskompensasjon for tilsvarende prosjektet før. Dette er et hull som på en måte alle taper på, ikke minst de som arbeider for å etablere bokollektiv for en gruppe som vi alle er enige om skal ha gode tilbud, sier Sundsbø.

- Det er små beløp
Faren til Eivind håper de nå kan få endret loven slik at andre ikke opplever det samme som dem.

- Vi har jobbet aktivt for å få politisk forståelse for at regelverket her må tilpasses, slik at denne løsningen kan bli permanent for gruppen med psykisk utviklingshemmede personer, så de kan ha større mulighet til å eie sin egen bolig i stedet for å bli leietakere i et kommunalt system, sier Skaar til Nettavisen.

- Det har med menneskeverd å gjøre, og det har med at velferdssamfunnet skal bli målt på hvor godt man tar vare på de svakeste gruppene i samfunnet, sier han.

Faren påpeker at summen det er snakk om, heller ikke er stor.

- Vi tror ikke at en endring i regelverket for denne gruppen vil medføre at det vil ødelegge økonomien. Det er små beløp det er snakk om totalt sett, men det er veldig viktig for den enkelte, sier Skaar.

- Nå er det gitt momskompensasjon til frivillige organisasjoner, det er veldig bra, men jeg synes det er viktig at denne gruppen også får det, sier han.

- Positive effekter
Skaar påpeker at måten boligene er bygget på, gir en veldig positiv effekt for ungdommene.

- Sønnen min trives veldig godt, og han trives veldig godt i lag med de andre der. Det er veldig mange positive effekter ved å gjøre det på den måten vi har gjort, for vi har fått en veldig engasjert foreldregruppe som tar ansvar og blir delaktige i det vesle samfunnet her, sier faren.

Totalt har prosjektet kostet om lag 19 millioner kroner, inkludert fellesrom.

Hver leilighet er på 65 kvadratmeter og har to soverom, stue, kjøkken og veranda med sjøutsikt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere