RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

PLAGSOM FOR MANGE: Hjortelusflue (Lipoptena cervi) river av seg vingene når den har landet på et vertsdyr. Foto: Arnstein Staverløkk (Norsk institutt for naturforskning (NINA)).
PLAGSOM FOR MANGE: Hjortelusflue (Lipoptena cervi) river av seg vingene når den har landet på et vertsdyr. Foto: Arnstein Staverløkk (Norsk institutt for naturforskning (NINA)).

Ekspert på hjortelusflue: - Ingenting hjelper

Sist oppdatert:
Det plagsomme lille insektet sprer seg raskt, og snart kan den bli å finne i en skog nær deg.

- Jeg beklager å måtte si det, men overalt i Norge hvor det er elg, rådyr og hjort, vil hjortelusa komme før eller senere, sier Preben Ottesen,  avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, til Nettavisen.

En hjortelusflue er et insekt som lever av å suge blod fra hjortedyr. Problemet er bare at den tror at alt som beveger seg i skogen er elg, rådyr eller hjort. Derfor blir mange turgåere og jegere terrorisert av det lille krypet i svermeperioden, som varer fra slutten av august til de første frostnettene kommer.

Har du tips om hjortelusflua? Tips meg her!

Fakta: Fakta hjortelusflua

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Hjortelusflua er et insekt som i Norge lever på elg, rådyr og hjort.

Om høsten - fra slutten av august til slutten av oktober - leter nyklekkede hjortelusfluer etter vertsdyr.

Når insektet ser skygger og bevegelser i skogen, tar de sjansen på at det er et hjortedyr som kommer. De flyr mot det verten og kaster engangsvingene sine.

Hjortelusflua kan ikke leve på mennesker, hunder eller andre dyr, bortsett fra hjortedyr.

Mennesker kan av og til bli bitt av insektet, noe som kan gi langvarig kløe, som andre insektbitt.

Det er ikke noe som har vist at hjortelusfluer kan spre sykdommer til mennesker.

For hjortedyrene er angrep fra insektet svært plagsomt, og kan også være dødelig.

Hjortelusflua ble funnet til Norge for første gang på 1980-tallet. Den hadde da kommet over grensen fra Sverige i Østfold.

Parallelt med dette skjedde det en økning i bestanden av elg og rådyr i Skandinavia.

- Romfartsdrakt

Insektet er ikke farlig for mennesker, men kan være veldig irriterende fordi det kryper rundt på kroppen og i håret.

- Når den lander på verten den har sett seg ut, kaster den vingene sine. Derfor kommer den seg ikke videre til et hjortedyr når den først har tatt feil og havnet på et menneske, hund eller annet dyr den ikke kan leve på.

Er du uheldig på skogstur kan du fort få mange titalls hjortelusfluer på deg. Dessverre er det lite, eller ingenting, å gjøre for å beskytte seg.

- Det er ingenting du kan ta på deg, smøre på deg, eller spraye deg med som hjelper. Jeg pleier å spøke med at det eneste som fungerer for å hold hjortelusflua borte, er dykker- eller romfartsdrakt.

- Redusere bestanden

Enkelte forskere i Finland, mener å se at det er bedre å gå med lyse klær enn mørke. Men Ottesen vet ikke om han tror på det.

IKKE MYE MAN KAN GJØRE: Dessverre har ikke avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Preben Ottesen, svar på hva man kan gjøre for å unngå å få hjortelusfluer på seg om høsten.

- Det beste rådet jeg kan gi, er å ta med deg en kam når du går i skogen. Da kan du klare å gre dem ut. Jeg vil ikke råde folk til å slutte å gå i skogen, men et tips er å gå på stier hvor det går mange andre mennesker. Det høres litt egoistisk ut, men da har kanskje de som gikk på stien litt tidligere fått på seg de fluene som var der.

Fakta: Utbredelse i Norge

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Kom via Sverige til Østfold, og videre til Akershus.

Derfra kom den seg nordover og la seg i en akse som går omtrent ved Trysil, Elverum og Brumunddal, på nordsiden av Mjøsa.

Etterhvert kom den seg over Oslofjorden og over til Buskerud. Derfra spredte den seg innover til Oslo-marka.

I tillegg ble Oslo-marka angrepet fra Østmarka-kanten, og nå finnes hjortelusflua i stort sett hele marka.

Flua har nå begynt å ta seg nedover mot Vestfold fra Buskerud, og er også vanlig i Telemark.

I Kristiansand skjedde de noe som forskerne stusset litt på. Det startet en uavhengig spredning fra Kristiansand-traktene. Denne spredte seg østover, samtidig som spredningen fra Telemark kom vestover.

I områdene i mellom - fra Langesundsfjorden til Arendal/Lillesand - hadde man derimot ikke sett hjortelusflua.

Det endret seg da man tidligere i år fant hjortelusfluer ved Tvedestrand, slik at det hjortelus-frie området mellom Kristiansand og Telemark nå er tettet.

Forskere tror at insektet med tiden kommer til å spre seg fra Kristiansand til Rogaland, og derfra videre til Vestlandet.

Også Trøndelag, som er rikt på elg, ser ut til å få hjortelusfluer etter hvert.

Hvor langt nord man vil kunne finne insektet er uvisst, men mye tyder på at hjortelusfluer ikke trives på reinsdyr.

Ottesen vet at mange føler seg såpass trakassert at de unngår skogen om høsten.

- For å gjøre noe med antallet hjortelus i Norge, så måtte man minst ha redusert hjortedyrbestanden til 1970-nivå - som var sju ganger færre hjortedyr enn det er i dag. Uten at jeg mener man bør gjøre det.

For hjortedyrene er angrep fra insektet svært plagsomt, og kan også være dødelig. I Norge har det blitt funnet flere elg som har fryst i hjel etter å ha mistet pelsen etter slike angrep. En elg som ble undersøkt av veterinærinstituttet i 2007 hadde hele 10.000 hjortelusfluer på seg.

- Lot seg stresse enormt

Siden den først ble oppdaget i Norge i 1983, har hjortelusflua spredt seg til store deler av Sør- og Østlandet. Ekspert Ottesen mener det bare er et tidsspørsmål før den også blir å se på Vestlandet og i Trøndelag, som er store landsdeler på henholdsvis hjort og elg.

I Finland har forskere sett at hjortelusflua ikke trives godt på reinsdyr, noe som kan bety at Nord-Norge kan slippe unna krypet.

- Når det er sagt, viste den finske forskningen at reinsdyrene lot seg stresse enormt av å ha hjortelusfluer på seg. I Finland har utbredelsen stagnert i nord, det stopper omtrent på breddegraden der Bottenvika ender.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere