RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En aksjemeglers bekjennelser¿ (del 53)

Sist oppdatert:
Denne uken blander aksjemegler Trygve seg inn i et sikkelig trekant-drama. Les hvordan det gikk her:
Hver uke publiserer NA24 iMarkedets utavMarkedet-seksjon dagboken til en av byens aksjemeglere.

Forrige ukes dagbok kan du lese her:


Søndag 17. september

Herregud. En av kundene mine, som jeg nesten aldri snakker med og som jeg tror ikke er så veldig glad i meg, ringte meg overraskende i går kveld. Han ville ha noen å snakke med, sa han på telefonen, og jeg har en liten mistanke at jeg ikke var den første han hadde ringt.

Jeg var imidlertid drit lei av å være hjemme med kjæresten, så jeg var ikke vond å be. Når jeg sa at jeg måtte løpe i noe business til en av landets mest kjente spekulanter så godtok dama det.

Uansett. Fyren var helt knekt. Kjærringa hans hadde tatt med seg ungene på hytta, og han var urolig for at hun ikke skulle komme hjem igjen.

- Faen Trygve! Alt jeg sa var jo at hun burde komme seg ut i jobb! Hva er i veien med å jobbe?

Tenk det. En av byens rikeste menn hadde prøvd å presse sin svært vakre kone ut i arbeidslivet. Ikke nok med at hun sikkert måtte holde ut med et humør som er mer volatilt enn Canargo-aksjen. Hun måtte også jobbe! Akkurat det mener jeg er litt vilt, men jeg var der og da helt enig med han.

Vi knakk en del flasker med vin. Men det rare var at da jeg surret hjem på kvelden sa han at jeg bare kunne sette inn penger for vinen på kontoen hans.

- Eh... hvor mye da?

- Polprisen er vel på 2.500 kroner flasken. Bare overfør pengene når du kan, Trygve. Det går helt fint. Du er forresten en sikkelig god venn.

Mandag 18. september

Herregud aksjemarkedet er teit fortiden. Jeg forstår ingen ting. Oljeprisen har rast, og vil sikkert forsette å rase. Men det norske markedet er vel egentlig flatt. Investoren jeg måtte trøste i helgen var i passe elendig humør når jeg ringte han.

- Jaha, så du tror det blir business i dag altså, sa han da jeg ringte. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare.

- Eh....¿

- Jeg orker ikke i dag. Ikke med dere i alle fall, sa han og la på røret.

Tirsdag 19. september

Jeg vet ikke hvordan markedet gikk i dag, fordi jeg fikk inn en storordre i et riggselskap jeg måtte bruke dagen på å fylle. Det er herlig – men jeg fikk en ordre på å kjøpe stille og forsiktig 10 prosent av et selskap.

Det er litt av en jobb. Da kan du nemlig ikke legge deg inn på børsen. Kursen som kunden skulle ha tilsa at det måtte mer finurlige metoder til. Så jeg satte meg ned på et kontor og ringte rundt til de store eierne, for å se om de ville selge litt aksjer til meg.

Det er en djevelsk jobb, men det godt betalt. Får jeg dealen igjennom så vanker det en heller heftig kurtasje på huset, som igjen blir til en heftig bonus på Trygve-gutten.

Ble ikke helt ferdig i dag med å få tak i alle aksjene. Da jeg kom hjem registrerte jeg imidlertid at det var nedgang for oljeprisen og sektoren gikk dårlig i USA. Aksjene kommer nok helt sikkert når reddharene i markedet skal panikkselge i morgen.

Onsdag 20. september

Herregud. Hadde brukt store deler av formiddagen på å samle aksjer, så ringte oppdragsgiveren.

- Vi er ikke interessert lengre. Vi vil vente litt og se, sa kunden som satt i London. Det hjalp faen ikke å protestere. Det var bare å gi faen. Helvete heller.

Null kroner i kurtasje. Null aksjer. Det er faen meg helt håpløst. De andre kundene mine er dessuten møkkesure siden jeg ikke hadde tatt meg av dem. Faen. Uansett hva man gjør så blir det galt, galt og atter galt.

- Ikke ta det så tungt, Trygve. Bare tenk på bonuspengene du kunne ha fått!, ertet meglersjefen. Han var sikkert like forbannet som meg. Han holdt en tordentale til meglerne på morgenmøtet. Så langt i september har det vært alt annet en fett i aksjemarkedet, og vi er 10 prosent bak budsjett.

- Jeg lover dere gutter. Om dere ikke står på nå, mens det er litt tøft, så skal jeg personlig se til at dere ikke har til salt i grøten på julaften, ropte adm. direktør til oss forskremte.

Det ble for mye for meg i alle fall. Et opplegg, som kunne inneholdt flere hundre tusener i kurtasje, hadde gått til helvete. Det var ikke noe å gjøre med. Jeg stakk tidlig fra jobb og på en vinbar det vanker mange kjente.

Der satt faen meg kona til investoren jeg måtte trøste, sammen med en bekjent av meg. Hun satt inne i armkroken hans og han, som har tjent en formue på selskap som aldri har blitt noe av, vinket meg bort.

De hadde vært der en god stund, og begge var passe tupsy. Den første flasken var allerede tørr, og de var godt i gang på neste.

Det virket helt som om de to var sammen. Hun satt inntil han, og han strøk henne over hånden. Merkelig. Uansett så spurte han meg om jeg trenge skyss hjem til Frogner. Med det ustabile været sa jeg ikke nei.

Han kjørte en fet Range Rover Sport. Fy faen! Det er bil. Får jeg tilstrekkelig økonomi så skal jeg kjøpe meg en slik en.

Torsdag 21. september 06

Dagen etterpå ringte investoren jeg var med i helgen.

- Jeg kan ikke se å ha mottatt pengene for vinen, sa han.

Jeg beklaget meg. Lovde å sette penger inn, men ba om å få sette pengene inn neste uke. - Da har jeg fått lønn. Det er litt slapt på kontoen nå, forsøkte jeg.

- Men du hadde råd til mye vin i går, hører jeg, sa han. Han begynte å bli litt oppspilt i stemmen.

- Eh... sa jeg.

- Jeg vet alt, Trygve. Fy faen. Jeg som trodde du brydde deg.

Fy faen. Det er som min mor sier: Uansett hva som skjer så blir det galt.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere