RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

En nabokjerring for asylbarna

Sist oppdatert:
Sju år gamle Nathan og familien vant denne uken over Utlendingsnemnda i Oslo tingrett. Nettavisen møtte støttespilleren Aina Heldal Bøe til Det store intervjuet.

BERGEN (Nettavisen): Hva ville du ha gjort hvis du fikk høre at nabofamilien du har kjent i tre år skal kastes ut av landet? Tobarnsmoren Aina Heldal Bøe visste inntil for halvannet år siden ikke at eldstesønnens bestevenn i barnehagen, den da seks år gamle Nathan, var et barn norske myndigheter helst ville se på et fly til Etiopia, til tross for at han er født og oppvokst i Norge. Så fikk hun en tekstmelding mens hun var på jobb. Den kom fra ektemannen. Han sa hun måtte lese Bergensavisens nettutgave. Overskriften den dagen var «Nathan skal kastes ut av landet».

SISTE:UNE anker ikke Nathan-saken

Mer enn 600 asylbarn
Det ble først tårer og fortvilelse, og så starten på hennes kamp, ikke bare for Nathan, men for alle asylbarna som rekker å bli norske før klokka slår og besøkstida er over i det som ifølge FN er «verdens beste land å bo i». Mer enn 600 asylbarn med endelig avslag har bodd i Norge i mer enn tre år. De har gått i norsk barnehage, på skole, på fritidsaktiviteter, fått venner, og de kjenner ikke noe annet land enn Norge. Etter at regjeringen og flertallet på Stortinget har sagt at praksis har vært for streng, har Aina Heldal Bøes kjepphest vært at alle i det minste må få en ny individuell og grundig vurdering.

Vant i tingretten
Tirsdag ble kampen for snart åtte år gamle Nathan og asylbarna kronet med en delseier med en dom i Oslo tingrett. Retten kom til at Utlendingsnemndas vedtak i Nathan-saken må kjennes ugyldig. I april i fjor ga UNE familien avslag på omgjøringsbegjæringen av det endelige vedtaket om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag, men ifølge tingretten var ikke hensynet til barnets beste forsvarlig vurdert og avveid opp mot innvandringspolitiske hensyn.

Onsdag ettermiddag kom meldingen om at UNE ikke anker dommen, og både familien Eshete og deres støttespillere kunne slippe jubelen løs. Etter dommen, men før UNEs beslutning var kjent sa Aina Heldal Bøe dette:

- Tårene renner og jeg er så ubeskrivelig glad på Nathan og foreldrenes vegne, var hennes første kommentar. Samtidig understreker hun at saken ikke bare handler om Nathan:

- Jeg håper at dette fører til at alle asylbarna får prøve sakene på nytt hos utlendingsmyndighetene. Det er de færreste som har støttegrupper som kan samle inn mye penger for å føre saken for retten, legger hun til.

Når 33-åringen fra Ytre Arna møter oss til intervju i Bergen, er avgjørelsen fra Oslo tingrett like om hjørnet, og støttespilleren er i likhet med Nathans foreldre svært spent på utfallet.

- Foreldrene er livredde for å reise tilbake til Etiopia der faren har vært og er en motstander av det sittende regimet, forklarer hun.

- Håper UNE lar Nathan være i fred
Hun sier hun håper UNE lar Nathan få være i fred og ikke anker dersom familien Eshete vinner saken.

Skulle UNE velge å anke til lagmannsretten, har familien likevel et håp i at nemnda har sagt at de skal vurdere saken på nytt på bakgrunn av ny informasjon om Etiopia, det vil si ny landinformasjon som kom før jul.

Da Aina Heldal Bøe innledet sin kamp for Nathan, var det en for folk flest ukjent småbarnsmor som plutselig sto i rampelyset og talte asylbarnas sak på torget, i avisene, på radio og TV. Slik har hun holdt det gående i halvannet år.

I Bergen skapte saken et tverrpolitisk engasjement. Et samlet bystyre og fylkestinget kom med protestbrev mot utsendelsen av familien. Det ble sendt til statsministeren og partilederne på Stortinget. For den rødgrønne regjeringen har saken skapt mye bry, og den vil kreve forsiktig manøvrering fram mot valget. Arbeiderpartiet har stått for en tøff linje overfor asylsøkere som har fått avslag, men partiet er under konstant press både fra egne rekker, fra regjeringspartner SV og fra grupper som Redd Barna, Norsk organisasjon for asylsøkere og Amnesty International. Noen mener behandlingen av asylbarna er en test på hvor dypt solidariteten med de svakeste stikker i Norge og hvor vi står som rettsstat. Hensynet til barnets beste er lovhjemlet i Norge, men myndighetene er også i sin fulle rett til å ta «innvandringspolitiske hensyn» når enkeltsaker skal avgjøres, slik også Høyesterett slo fast i en plenumssak før jul. Det er når vektskåla skal tippe, striden står om. Her er mye overlatt til forvaltningens frie skjønn.

- Dette kan ikke være riktig. Det var det jeg tenkte da jeg leste saken i ba.no i november 2011, sier 33-åringen om hvordan engasjementet ble tent.

- Når jeg satt hjemme på kvelden, tenkte jeg at jeg skal gjøre alt jeg kan, for det er feil å sende familien ut av landet, både av hensyn til Nathan og foreldrene som risikerer fengsel.

Siden har hun gjort alt hun kan, skrevet leserbrev, arrangert fakkeltog, deltatt i debatter, holdt appeller, startet Facebook-gruppe, diskutert med justisminister Grete Faremo og statssekretær Pål Lønseth og skrevet brev til statsminister Jens Stoltenberg.

Startet med fakkeltog i Ytre Arna
Kampen begynte med fakkeltog hjemme i Ytre Arna. Hun spurte om råd og fikk høre at de minst måtte være ti skulle det ha noe for seg. Hun tenkte det er bedre å ha for mange enn for få fakler og kjøpte inn 60. Det kom 200 i toget denne siste søndagen i advent i 2011.

- Det var helt fantastisk. Det bare strømmet på med folk, og vi er ikke flere enn 2500 mennesker som bor der.

Siden ble det også stor markering på Torgallmenningen i Bergen med 1000 mennesker til stede. 12. januar i år var det fakkeltog for alle asylbarna på 22 steder rundt om i landet. Heldal Bøe var den som tok initiativ til den nasjonale markeringen.

Samlet inn penger til rettssak
Da familien Eshete tok ut søksmål mot UNE og møtte staten i Oslo tingrett i februar, var Aina Heldal Bøe en sentral støttespiller. Hun fulgte saken fra tilhørerbenken og var sammen med familien Eshete i pausene. Hun hadde også samlet inn penger for at familien kunne ta saken til retten.

- Hva tenkte du da du så Nathan sitte der ved siden av foreldrene i rettssalen?

- I en ideell verden skulle ikke Nathan ha vært i mediene eller i retten, men alternativet til å ta saken til retten var at Nathan kunne risikere å bli hentet av politiet om natta og sendt til Etiopia sammen med moren og faren, et land der han ikke kan språket, ikke kjenner noen og der moren og faren kan havne i fengsel på grunn av sin motstand mot regimet. Det alternativet er så mye verre.

Asyljus på kveldene
Aina Heldal Bøe jobber som jurist i DnB-konsernet, men det er et stykke derfra til asylrett. Da hun ga seg i kast med Nathan-saken, ble det asyljus fra ungene var lagt og til seint på kveld. Hun leste Utlendingsloven og forarbeidene, hun leste seg opp om FNs barnekonvensjon og hvordan Norge har forpliktet seg på den, hun pløyde gjennom relevante dommer, og hun leste vedtaket fra Utlendingsnemnda. I UNEs vedtak kunne hun lese at Nathan ikke hadde tilknytning til Norge.

- Ikke tilknytning til Norge?! Han er like norsk som hvem som helst annet norsk barn med papirene i orden, men i én setning slo UNE fast at han ikke har noen tilknytning til Norge. Jeg tenkte at hvis det er dette myndighetene mener med «grundig og individuell vurdering», da står det dårlig til med rettssikkerheten i Norge, erindrer hun.

- Han har aldri vært i noe annet land, han er like norsk som alle sine venner «med papirene i orden», som jeg pleier å si, legger hun til.

- Hensynet til barna må veie tyngst
- Jeg forstår at ikke alle barn som kommer hit kan få bli. Men tidsaspektet er kjernen i min argumentasjon. Når barn har vært her fra fem til ti år så må hensynet til barnets beste veie tyngst, uavhengig av foreldrenes feil eller treg saksbehandling.

Det må en endring i politikken til, mener hun. I 2005 vervet Jens Stoltenberg henne som medlem i Arbeiderpartiet. I 2011 holdt hun på å kaste innbetalingsgiroen i søpla på grunn av Nathan-saken. Hva Stoltenberg tenker om vervingen i dag, vet vi ikke, men hun har flere ganger talt statsministeren midt imot i saken om asylbarna. Det gjorde hun på årsmøte i Arna Ap og Bergen Ap. Og når Arbeiderpartiet har sitt landsmøte i april, håper Aina Heldal Bøe at delegatene ikke lar seg presse av partiledelsens syn i asylsaken.

- Dette er feil sak å høre på sjefen i, sier hun.

- Jens Stoltenberg, Grete Faremo og Pål Lønseth har gjentatte ganger sagt at forsvaret av asylinstituttet handler om å hjelpe dem som trenger det. Er ikke det et gyldig argument?

- Sammenblanding av argumenter
- Jo, men for Nathans del handler det jo ikke om asyl. De som har krav på asyl, skal få asyl. Det må Norge forholde seg til. Nathan kan ikke søke om asyl. Han har aldri vært utenfor Norge. For hans del og for asylbarnas del handler det om opphold på humanitært grunnlag. Det handler om sterke menneskelige hensyn og tilknytningen til Norge. Det er trist med denne sammenblandingen av argumenter. Slik Lønseth framstiller det, er det ingen åpning i loven for å ta hensyn til de barna som har vært her lengst, men det er jo akkurat det loven åpner for, og Lønseth innrømmer jo også at praksisen har vært for streng og at det skal komme endringer. Så kan man gjerne mene at barn aldri skal kunne brukes som et pressmiddel og trumfkort, men etter dagens lovverk skal hensynet til barna vektlegges.

- Nathan er med meg 24 timer i døgnet, sier 33-åringen og innrømmer at det koster å være aktivist og at hun har dårlig samvittighet overfor barna Askild (7) og Ola (4).

Tålmodig ektemann
- Jeg har jo verdens mest tålmodige mann, herreminhatt! sier hun på klingende bergensk og sier hans støtte har gjort det mulig for henne å kaste seg inn i Nathan-saken med slik glød, ved siden av full jobb og barn.

- Det har vært mange oppturer og nedturer, men jeg er ikke lenge nede i dumpen før jeg er oppe igjen.

Hun sier de som står henne nær forstår at dette er en unntakstilstand. Hun er fast bestemt på å komme i mål, men har vært litt usikker på tidspunktet.

- I Nathan-saken har jeg tunnelsyn. Hadde jeg skullet ha gitt opp når jeg møtte motgang, så kunne jeg gitt meg etter en uke.

De som kjenner henne sier at de ikke er overrasket over å se henne stå på for rettferdighet. Selv om hun ikke har stått på barrikadene slik før, har hun alltid vært engasjert og alltid vært opptatt av rettferdighet. Hun beskrives som gjennomgående positiv og et raust medmenneske.

Naboen som bryr seg
- I en nyttårstale i 1995 etterlyste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland nabokjerringa som et symbol på folk som bryr seg i nabolaget. Du er en sånn nabokjerring?

- Ja, det er meg, smiler hun og fortsetter om hvorfor hun blandet seg inn den gangen for halvannet år siden.

- Hadde jeg bare sett dette på TV hadde jeg ristet på hodet og tenkt at «ja da, det er fælt og trist, men loven må være lik for alle. Sier justisministeren at de har fått en grundig og individuell behandling, så tror jeg på det». Men hadde vi ikke brydd oss, hadde 450 barn blitt sendt ut i stillhet. Og når det kommer så nært som det gjorde for meg, så kunne jeg ikke bare riste på hodet. Jeg så at de tok feil. Selv om både statsminister og justisminister sto og sa at de hadde fått individuell og grundig vurdering, så visst jeg at det var ikke slik. Det vedtaket som UNE fattet og som familien skulle sendes ut på, det var ikke grundig. Og jeg kan ikke forklare hvordan jeg har følt det fra dag én ... Nathan, han skal ingen steder!

Fakta om Nathan Eshete-saken

* Nathan Eshete ble født i Norge i mai 2005 av etiopiske foreldre.

* Familien søkte asyl, men fikk i april i fjor endelig avslag på søknaden.

* Tidligere hadde ikke Norge returavtale med Etiopia, men en slik avtale ble undertegnet i januar i fjor.

* Nathans foreldre, Asfaw og Zinash Eshete, har gått til sak mot staten ved Utlendingsnemnda for å få omgjort vedtaket.

* Tirsdag avgjorde Oslo tingrett at Utlendingsnemndas vedtak er ugyldig. Det betyr at Nathan vil få bli i Norge.

* Høyesterett behandlet to tilsvarende saker i desember. Et flertall, 14 mot 5, mente at Utlendingsnemndas avslag var gyldig.

* Mindretallet mente hensynet til barnas beste måtte telle mer enn innvandringsregulerende hensyn.

* Mer enn 600 asylbarn med endelig avslag har bodd i Norge i mer enn tre år.

* 412 av barna som venter på utsending, er født i Norge og har levd hele livet sitt her. 14 av barna har bodd i landet i mer enn åtte år. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere