RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SPØRSMÅLSTEGN: Et høyt protein og lav karbohydrat kosthold. Burde det anbefales?
SPØRSMÅLSTEGN: Et høyt protein og lav karbohydrat kosthold. Burde det anbefales? Foto: Trening.no

Er det farlig?

Flere studier setter spørsmålstegn.

Det blir mer og mer vanlig å komme med rådet om å redusere karbohydratmengden i kostholdet og øke protein eller fettmengden, altså et høyt protein og lav karbohydrat kosthold. Flere studier setter spørsmålstegn med denne typen anbefaling.

Reduksjonen av karbohydrater og økning i mengde fett og protein er forsket mye på. En svakhet med en del av forskningen er at virkning over lengre tid (> 5 år) er ukjent. Flere studier publisert de siste 5 årene viser grunn til forsiktighet rundt rådene om redusert karbohydratinntak.

Dødelighet
En nylig studie av Sjøgren og hans forskningsteam viste at dødeligheten økte ved redusert karbohydrat hos eldre menn over en periode på 10 år (1). En lignende studie gjort på kvinner viste at redusert karbohydratinntak og økt proteininntak økte risikoen for dødelighet (2). I en studie som involverte både kvinner og menn økte dødeligheten ved redusert karbohydratinntak og økt proteininntak (3).

Ikke alle studier viser økt dødelighet ved lavt karbohydratinntak. En studie av Halton og hans forskningsteam fant at lavt karbohydratinntak og høyt proteininntak ikke økte faren for hjerte og karsykdom hos kvinner (4). Spesielt inntak av protein og fett fra vegetabilske kilder gav gode prognoser for hjerte og karsykdom. Resultatet fra Fung og hennes forskningsteam støtter dette resultatet (5). De viste at lavkarbokosthold basert på animalske kilder økte dødelighet, mens lavkarbo basert på vegetabilske kilder reduserte faren.

Relaterte artikler fra Trening.no:
Effekten av proteintilskudd ved styrketrening
Myseprotein og kroppssammensetning
Proteindietter og idrettslig prestasjonsevne

Hvorfor vegetabilske kilder er bedre kommer ikke frem, men som oftest trekkes faktorer som høyt mettet fettinntak og høyt saltinntak som mulige årsaker til økt dødelighet. I et brev til American Journal of Clinical Nutrition kommer derimot en svensk forsker med en alternativ forklaring (6):

Kompensering
Mineralbalansen i kroppen blir blant annet påvirket av syrebase balansen i kroppen. Økt produksjon av syre i kroppen over lengre tid kan påvirke mineralstatusen i kroppen, spesielt kalsium og magnesium. Høyt inntak av proteinrike kilder vil øke syrebelastningen på kroppen. Hvis en ikke kompenserer med å spise tilstrekkelig basedannende grønnsaker vil kroppen øke sin utskillelse av mineraler, spesielt magnesium og kalsium. Blant annet kan magnesiummangel medfører hjerteforstyrrelser, økt blodtrykk og plutselig hjertedød.

Denne hypotesen får derimot ikke støtte i forskning fra Atkins foundation som viser at et ketonisk kosthold ikke gav særlig reduksjon i pH i kroppen etter 24 uker (7). 24 uker er derimot kanskje for kort tid til å få betydelige resultater. Mer forskning trengs for å undersøke hvordan forskjellige sammensetninger av et lavkarbokosthold påvirker kroppens pHbalanse.

Svakheter
En viktig svakhet med studier av type nevnt over (observasjonsstudier) er at de ikke viser årsak/virkning forhold. Selv om det er en sammenheng mellom lavt karbohydratinntak/høyt proteininntak og økt dødelighet, betyr ikke det at kostholdet er årsaken til den økte dødeligheten.

Et eksempel som er enklere å forstå er sammenhengen mellom skostørrelse og matematisk kunnskap i grunnskolen. Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom høyt skonummer og matematisk kunnskapsnivå. Det er derimot ikke sagt at du blir flinkere i matematikk om du kjøper deg store sko. Likevel kan denne type studier gi oss et liten varsku om hvordan langtidseffektene kan være, men det må ses i lys av andre typer studier.

Sunne fettkilder
Andre svakheter med de nevnte studiene er bruk av spørreskjema for kontroll av kosthold og mangel på kontroll av alle betydelige faktorer (sukkerinntak, mettet fett, salt, fysisk inaktivitet, røyking osv). Observasjonsstudier gir oss ikke sikker data, og en skal være forsiktig med å trekke konklusjoner basert på dem alene. Uansett vil nok et godt lavkarbokosthold inneholde rikelig med grønnsaker, rene proteinkilder (lite bearbeidet kjøtt) og hovedvekt på sunne fettkilder (vegetabilske, marine kilder).

Referanser
1. Sjøgren et al (2010) Mediterranean and carbohydrate-restricted diets and mortality among elderly men: a cohort study in Sweden. Am J Clin Nutr. 92: 967-974.
2. Lagiou et al (2007) Low carbohydrate-high protein diet and mortality in a cohort of swedish women. J Intern Med. 261:366-374.
3. Trichopoulou et al (2007) Low-carbohydrate-high protein diet and long-term survival in the general population cohort. Eur J Clin. 61: 575-581.
4. Halton et al (2006) Low-carbohydrate-diet score and the risk of coronary heart disease in women. N Engl J Med. 355: 1991-2002.
5. Fung et al (2010) Low carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality. Two cohort studies. Ann Intern Med. 153: 289-298.
6. Rylander (2011) High protein, low carbohydrate, and mineral balance. Am J Clin Nutr. Doi: 10.3945/ajcn.111.012583.
7. Yancy et al (2007) Acid-base analysis of individuals following two weight loss diets. Eur J Clin Nutr. 61: 1416-1422.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere