RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Miriam Dalsgaard (AP)

Er det modig å såre muslimer?

Bør Nettavisen publisere tegningene av Muhammed?
Sist oppdatert:

En sjefredaktørs lodd er som regel å få kjeft for ting vi publiserer. Det hører til sjeldenhetene å få kritikk for at vi lar være. Denne helgen er et unntak i så måte.

For å sitere fra enkelte (riktignok få) e-poster:

«Du gir ny betydning til begrepet feig hund!!!!».

«For en feiging du er. Du pisser i buksa hver gang du hører islam. Du er en skam for journaliststanden».

De engasjerte mailene kommer etter at Muhammed-tegneren Kurt Westergaard ble angrepet med øks i sitt hjem første nyttårsdag. Dansk etterretning sier i en pressemelding at gjerningsmannen har tette forbindelser til den somaliske terrororganisasjonen al-Shabaab og deler av Al-Qaida.

Reaksjonene mot angrepet har vært sterke, og generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, gikk ut på Lørdagsrevyen på NRK med det som ble oppfattet som en oppfordring til norske aviser om å trykke tegninger av Muhammed i solidaritet med den danske tegneren.

Kokkvold har senere moderert denne tolkningen og understreker at han ikke oppfordrer til fellesaksjoner. Men han synes det er underlig at ikke flere aviser og redaktører på selvstendig grunnlag har funnet grunn til å trykke tegningene.

På debattforumer på internett og på Twitter har det derimot haglet med oppfordringer til Nettavisen og andre norske medier om å trykke tegningene: - Muslimene bør «fornærmes» hver eneste dag for å minne dem på hvilken bedriten religion de tilhører, skriver en.

Selv garvete norske pressefolk har problemer med å holde tunga rett i munnen. Logikken ser ut til å være at vi alle bør trykke Muhammed-tegninger nå for å vise islamistene at vi ikke lar oss skremme til taushet. Og den eneste forklaringen på at man lar være utgis som feighet.

Nettavisens linje er at vi forbeholder oss retten til å trykke Muhammed-karikaturer, men at vi også er bevisst på at en slik publisering kan oppfattes som spottende for mange mennesker som ikke har gjort annet galt enn å bekjenne seg til islam. Det er 1,3 - 1,7 milliarder muslimer i verden, og det er vanskelig å se at den riktige måten å motarbeide de ekstreme kreftene på er å såre resten.

De ytterliggående militante muslimene - ofte kalt islamister - får næring fra konfrontasjoner og konflikter med den vestlige verden. En samlet presseaksjon med publisering av Muhammed-tegninger bekrefter deres verdensbilde av en religionskrig. Derfor kan publisering av Muhammed-tegninger som en samlet aksjon paradoksalt nok styrke de militante og ekstreme muslimene.

Billedforbudet i islam er mer komplekst enn mange tror. Opprinnelig stammer det fra Bibelens Andre mosebok, der det står: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.».

Både i kristendommen og i jødedommen ble billedforbudet tolket bokstavelig, men i praksis forlatt etter at det store tempelet i Jerusalem ble ødelagt i år 71.

Heller ikke i den muslimske verden er billedforbudet allment. - I Koranen er holdepunktene for et absoutt billedforbud relativt spinkle, sier religionsforsker Kari Vogt til Morgenbladet.

Hun skiller mellom avbilding og avgudsbilder, men viser også til de såkalte Hadith-tekstene (tradisjonelle fortellinger om Muhammeds liv og virke) som har klare forbud mot avbildinger.

Poenget er at Gud er av en annen verden og ikke lar seg avbilde, ifølge denne tradisjonen. Dermed kan en påstått avbilding av Muhammed oppfattes som spotting og verdsliggjøring av helligdommen - uansett om profeten er tegnet fordelaktig eller som en kritisk karikatur.

Ifølge Vogt er det også store forskjeller mellom sunnimuslimene og sjiamuslimene (som til en viss grad aksepterer avbildinger i enkelte sammenhenger).

Her kan du lese mer om billedforbudet:I Guds bilde

Nettavisen respekterer andres tro, men vil ikke gi avkall på vår ytringsfrihet. Derfor har vi også tidligere trykket faksimiler av Westergaards tegninger. Men det skal motiveres redaksjonelt hver eneste gang. Ikke minst fordi Vær varsom-plakaten har en klar oppfordring om å vise respekt for andres tro: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.»

Symboler har stor kraft, og man skal ikke krenke andres følelser i utide. Det fikk ikke minst TV 2 og Otto Jespersen føle da komikeren brant det amerikanske flagget på «Torsdagsklubben».

Samtidig er det en kostnad ved ytringsfriheten at man også må tåle andres ytringer. Folk som har valgt å flytte til et sekulært vestlig samfunn må leve med religionskritikk og andres meninger. Mange av de 120.000 -150.000 muslimene som bor i Norge har flyttet hit nettopp på grunn av ytringsfriheten og vår håndhevelse av menneskerettighetene. Det er verdier vi ikke kan fire på.

Norske medier lar seg ikke skremme til taushet, men det er heller ikke spesielt modig å tråkke på andres religiøse følelser. Derfor vil vi fortsatt bruke omhu i vår vurdering av Muhammed-tegningene. Vi vil gjengi tegninger og bilder når det er journalistisk nødvendig, men vi vil ikke delta i en samlet religionskrig mot verdens neste største religion.

Det er islamsistene som er farlige - ikke milliardene av muslimer som lever i fred med sin tro. Var det så fort gjort å glemme at en av grunnene til at USAs president Barack Obama fikk Nobels fredspris var hans utstrakte hånd til den muslimske verden?

Veien til en fredelig verden går gjennom det store flertallet av moderate og fredelige muslimer - ikke gjennom å såre og spotte deres gudstro.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere