RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: Side2)

Er kjøttpålegg sunt?

Sist oppdatert:
Bør du velge servelat eller salami på brødskiva?

(SIDE2): Kokt skinke, salami, servelat, kalkunfilet og roastbiff er kjente påleggspakker i kjøleskapet. Men hvor sunt er det å spise bearbeidet kjøtt på brødskiva, og hva inneholder de ulike kjøtt typene?

Mange av påleggstypene er magre og fulle av proteiner, men er det sunt for det?

Derfor bør du få i deg kjøtt: Kjøtt er en viktig kilde til A-vitamin og B-vitamin, samt til mineralene sink, selen og jern. I tillegg bidrar kjøtt med energi, protein og fett. Både hvitt og rødt rent kjøtt inneholder lite fett, og har begge et høyt innhold av en rekke livsnødvendige næringsstoffer. Fettet i rødt kjøtt har en større andel mettede fettsyrer enn fettet i hvitt kjøtt, skriver matportalen.no.

SE HVA DIN FAVORITT INNEHOLDER:

SERVELAT (Gilde) : 239 kcal per 100 gram.
Fett: 19 gram, Protein: 10 gram, Karbohydrater: 7 gram. Saltmengde ikke oppgitt. 56 prosent kjøtt av storfe og svin.
Inneholder konserveringsmidlene: natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt

Mer fett enn protein

KOKT SKINKE (Gilde): 110 kcal per 100 gram.
Fett: 4 gram, Protein: 18 gram, Karbohydrat: 1 gram. Saltmengde ikke oppgitt. 83 prosent renskåret svinekjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt.

Mest protein!

SALAMI DANSK (Den originale, fra 3-Stjernet): 460 kcal per 100 gram. Fett: 45 gram, Protein 13 gram, Karbohydrat: 0-1 gram. Ikke oppgitt saltmengde. Ikke oppgitt ren kjøttmengde.

Mye fett!

ROASTBIFF (Gilde): 118 kcal per 100 gram. Fett: 4 gram, Protein 20 gram, Karbohydrat: 0,5. Salt: 0,9 gram. Til 100 gram ferdig vare er anvendt 118 gram flatbiff av storfe.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt.

Lite fett, mye protein og middels saltinnhold. (Finsk standard (Saltinnhold))

Røkt Kalkunfilet (PRIOR): 102 kcal per 100 gram. Fett: 1,5 gram, Protein: 21 gram, Karbohydrat: 1 gram. Salt: 1,8 gram. 83 prosent kalkunkjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt.

Lite fett, mye protein og høyt saltinnhold (Finsk standard (Saltinnhold))

Se opp for!

Konserveringsmidler: Nitrat og nitritt.
Disse konserveringsmidlene kan øke risikoen for enkelte krefttyper. Alle påleggstypene vi har sett på innholdet i inneholder disse konserveringsmidlene.

Hva er konserveringsmidler: Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.

En forklaring på at bearbeidet kjøtt øker kreftfaren er at tilsetningsstoffene nitrat og nitritt som forlenger holdbarheten på kjøttpålegg ved at de hemmer vekst av bakterier og i tillegg gir farge og smak, omdannes til de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer. Disse lagres ikke i kroppen, men jo mer kjøtt du spiser, jo mer blir kroppen utsatt for dem.

Bearbeidet kjøtt er: Pølser, bacon, burgere og kjøttpålegg som er saltet og røkt.

Mettet fett: Kjøttpåleggene inneholder ulike mengder fett og siden mettet fett er lite gunstig for hjertet ditt bør du styre unna typene med for mye fett. Salamitypen vi har med i denne saken inneholder hele 45 gram fett per 100 gram vare.

Røkt kjøtt: Røkte kjøttprodukter er spesielt knyttet til magekreft. Ellers har forskere funnet sammenhenger mellom tarmkreft og bearbeidet kjøtt.

LES FLERE HELSESAKER HER

Salt: For mye salt kan gi høyt blodtrykk. Salt består for det aller meste av mineralet natrium. Dette mineralet øker blodtrykket. Dagsbehovet er kun 3 gram salt

Matportalen gjorde en undersøkelse i 2007 hvor maks verdi er foreslått. Under ser du hva de fant ut.

De maksimale verdiene per 100 g produkt er foreslått å være: Bacon: 3,0 g salt per 100 g produkt, Finhakkede og kokte pølser: 1,4 g salt per 100 g produkt, Burgere, kjøttkaker, karbonader, grillprodukter, steker:1,0 g salt per 100 g produkt kokte kjøttprodukter, pålegg: 1,8 g salt per 100 g produkt

Besøk forsiden: Side2.no

Rødt kjøtt: Mye rødt eller bearbeidet kjøtt i kosten gir økt kreftrisiko. Det er særlig påvist sammenheng mellom høyt inntak av kjøtt og kreft i tykk- og endetarm.

Rødt kjøtt er: Storfekjøtt, fåre- og lammekjøtt og svinekjøtt.

Les også:

Er yoghurt sunt?

Er brød sunt?

Er knekkebrød sunt?

Ernæringsfysiolog Camilla Andersen i Somebody.no sin konklusjon: - Mitt råd er å velge magre kjøttpålegg for å redusere inntaket av det mettede fettet. Pålegg med mindre enn 10 prosent fett (mindre enn 10 gram fett per 100 gram) er bra. Velger du pålegg med nøkkelhull-merke har disse mindre enn 10 prosent fett, men husk at ikke alle produsenter er med på nøkkelhullmerkingen, så ta en titt på pakken hvis den ikke er merket.

Når det gjelder salt, så har vi ingen norske grenser for hva som er mye salt i en matvare. I Finland har de derimot utviklet slike grenser, og disse kan være til hjelp når du skal vurdere et produkt:

Høyt saltinnhold 1,25 gram salt eller mer per 100 gram vare.

Middels saltinnhold 0,25-1,25 gram salt 100 gram vare.

Lavt saltinnhold 0,25 gram salt eller mindre per 100 gram vare.

Hvis saltinnholdet er oppgitt som Na (natrium) kan man vurdere produktet ut i fra disse grensene:

Høyt saltinnhold: 0,5 gram natrium eller mer per 100 g vare

Middels saltinnhold: 0,1-0,5 gram natrium per 100 gram vare

Lavt saltinnhold: 0,1 gram natrium eller mindre per 100 gram vare

Trygt å spise mat med konserveringsmidler?
Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat skal være godkjent av norske myndigheter. Det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i et produkt, vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller lure kjøperen.

Det anbefales å begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt til maksimum 500 gram per uke, skriver Kreftforeningen på sine sider.

(Kilder: Lommelegen, Matportalen, Kreftforeningen, Mattilsynet)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere