RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Flyktninger avbildet på grensen mellom Hellas og Makedonia.
Flyktninger avbildet på grensen mellom Hellas og Makedonia. Foto: Robert Atanasovski (Afp)

Europas hemmelige plan om å deportere flyktninger

Sist oppdatert:
Hundretusener av asylsøkere vil bli deportert i løpet av de neste ukene.

Det kommer fram i hemmelige planer som har lekket til den britiske avisen The Times.

Brussel, som er EUs hovedsete, vil true med å trekke tilbake bistand, handelsavtaler og visumavtaler dersom land som Nigeria og Eritrea nekter å ta tilbake sine økonomiske flyktninger, ifølge avisen.

Planen forutsetter også at EUs medlemsstater anholder tusenvis av flyktninger få å hindre dem fra å rømme og dermed unngå utsendelse.

Resultat av Syria-krisen
Det er ventet at mer enn 400.000 asylsøkere som har ankommet Europa i løpet av første halvår i 2015, ikke vil få innvilget asyl.

- Dette er et resultat av at Syria-krisen har ført til at veldig mange andre kaster seg på muligheten til å få asyl, så man får en innstrømming av mange som vil ha politisk og økonomisk asyl. Og det tåler ikke Europa, sier EU-ekspert Paal Frisvold til Nettavisen.

Utkastet til planen skal legges fram under et møte torsdag, og drøftes av EU-landenes innenriksministre, skriver The Times.

- Kan bli straffet med bøter
I henhold til utkastet er planen å etablere en spesialenhet innenfor EUs grensesamarbeidsprosjekt Frontex, som skal bistå med deportasjonene. Medlemsland som ikke håndhever internasjonal lov om å utsende flyktninger som ikke innfrir kriteriene til lovlig opphold, kan bli straffet med bøter og straffeforfølgelse av EU-kommisjonen.

- Dette er brutalt
«Medlemsstater må systematisk følge opp avgjørelser om retur, ta alle nødvendige skritt for å håndheve dem og sørge for tilfredsstillende ressurser, som er nødvendig for å identifisere og returnere borgere fra den tredje verden med ulovlig opphold,» lyder dokumentet.

Paal Frisvold

- Det er interessant at EU vil bruke sine økonomiske og politiske midler og tyngde til å presse gjennom implementeringen av internasjonal rett. De bruker de midlene de har med økonomiske sanksjoner til å passe på at medlemslandene holder seg til det de har forpliktet seg til, sier Frisvold.

- Dette er brutalt, og høres i første instans ganske grusomt ut. Men dette er internasjonale konvensjoner som alle land har undertegnet, og som vi må være flinke til å etterleve for ikke å bli over-invadert.

- Ikke vant til disse metodene
Frisvold sier metodene som skisseres i planen, er metoder EU benytter seg av på veldig mange andre områder.

- Norge ble nå dømt i EFTA-domstolen for ikke å respektere luftkvaliteten. Men den samme form for makt bruker de nå også på et område vi ikke er vant til, fordi det er vanskeligere fordi det har å gjøre med mennesker. Men med dagens akutte situasjon er det nødvendig, sier han.

- EU er et prosjekt som legger til rette et juridisk, bindende samarbeid som utvikler seg i takt med politiske begivenheter og katastrofer. Og nå har vi kommet til nok et taktskifte i EUs arbeidsmetoder på dette området, sier Frisvold.

- Norge ikke forpliktet
Frisvold tror ikke Norge vil være forpliktet gjennom Schengen-samarbeidet og EØS-avtalen, til å følge opp de eventuelle metodene som blir skissert i utkastet, dersom de skulle bli vedtatt.

- Når det gjelder disse sanksjonene, er jeg ganske sikker på at Norge vil bli invitert i dette initiativet, og det vil bli forventet at Norge deltar.

Han legger til at Norge ikke har de samme sanksjonsmulighetene som EU, men påpeker at Norge kan benytte seg av bilaterale sanksjoner.

- Det vil være svært viktig for Norge å gjøre dette. Hvis vi ikke bruker de samme virkemidlene som EU, så vil det komme langt flere flyktninger til oss. Så her må vi følge med i timen, sier han og legger til at det er viktig for justisminister Anders Anundsen (Frp) å få innpass i de viktige EU-møtene framover.

I det ferske statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å forlenge bidraget til Frontex.

«Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til å videreføre det norske bidraget med skip til Frontex’ fellesoperasjon Triton i seks måneder. Regjeringen foreslår også å øke tilskuddene til Frontex- operasjonene Triton og Poseidon med 10,6 millioner kroner,» heter det i statsbudsjettet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere