RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Ingvild Hilling Elsbak fikk gode karakterer på sykepleiestudiene i Australia. Men i Norge er utdanningen null verdt.
Ingvild Hilling Elsbak fikk gode karakterer på sykepleiestudiene i Australia. Men i Norge er utdanningen null verdt. Foto: Privat

Får ikke godkjent sykepleiestudier i Norge - må reise til Sverige

Sist oppdatert:
Ingvild Hilling Elsbak får ikke godkjent sin australske sykepleieutdanning i Norge. I Sverige er tonen en helt annen.

Ingvild Hilling Elsbak reiste til Australia i 2011 for å ta sykepleieutdanning. Hun hadde kommet inn på sykepleieutdanningen i Trondheim, men ville tilbake til Australia, etter å ha tilbrakt ett år der tidligere.

På forhånd hadde hun kontaktet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Der ble hun fortalt at de ikke kunne forhåndsgodkjenne at hun fikk autorisasjon, men hun ble heller ikke advart mot å ta utdannelsen i Australia. 

Ingvild (til høyre) var veldig fornøyd med den australske utdanningen. Her sammen med venninnen Ebony.

Da hun kom tilbake etter endt utdannelse fikk hun sjokk. Hun fikk ikke godkjent utdannelsen i Norge.

- Jeg var forberedt på at jeg måtte ta nasjonale fag og noe mer praksis. Men jeg fikk i stedet beskjed om at jeg måtte ta hele utdannelsen på nytt. SAK mener at den teoretiske utdanningen min er over 75 prosent dårligere. Det synes jeg er rart, sier Ingvild Hilling Elsbak til Nettavisen.

- Sammenligner epler og pærer

Hun kan fortelle at mens utdanningen i Norge har rundt halvannet år praksis og halvannet år teori har utdanningen i Australia to og et halvt år teori og resten praksis.

- Hovedproblemet er at SAK sammenligner mine rene forelesningstimer mot EUs krav om 2.300 timer teori. I Norge er det full studiebelastning som regnes som 2.300 timer og det inkluderer egenstudier, oppgaver, eksamen og så videre. Det blir som å sammenligne epler og pærer, sier hun oppgitt. 

Det var Sykepleien som først omtalte saken. Etter det fagtidsskriftet kjenner til, virker det litt tilfeldig om studenter får godkjent utdanning i utlandet mot å ta noen tilleggsfag.

Må gjennomføre tester i Sverige

Elsbak hadde hørt rykter om at det skulle være et påbyggingsløp for utdanningen i Sverige. Derfor søkte hun om autorisasjon i nabolandet. For litt siden kom gladmeldingen.

- Socialstyrelsen (det samme som SAK i Norge, red. anm.) har vurdert at min utdanning er jevngod med utdanningen i Sverige. De har tatt utgangspunkt i det samme EU-direktivet som man gjør i Norge, sier Ingvild Hilling Elsbak.

Hun må nå gjennomgå en språktest, kunnskapstest, ta kurs i nasjonale fag og gjennomføre hospitering og praksis før hun kan søke om endelig svensk autorisasjon.

Fakta: Studier i utlandet

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell skriver følgende på sine hjemmesider for studenter som vurderer en utdannelse i utlandet:

«SAK er kjent med at personer som skal studere helsefag i utlandet, spesielt utenfor EU/EØS, synes det er vanskelig å sikre seg at utdanningen faktisk fører frem til den profesjonen og autorisasjonen en ønsker.

Vi anbefaler deg derfor å sjekke følgende nøye før du gjør ditt endelige valg:

• Sammenligne rammeplan/fagplan/studieplan for det norske studiet opp mot tilsvarende for ditt studiested slik at den utenlandske utdanningen ikke avviker for mye fra den norske utdanningen.

• Vær oppmerksom på at den utenlandske utdanningen har samme akademiske nivå som i Norge (eksempelvis Bachelor- eller Mastergrad).

• Vær oppmerksom på at den utenlandske utdanningen har minst samme lengde som den norske utdanningen.

• Vær oppmerksom på at det ikke er et stort innslag av allmennfag, eller fag som ikke er spesielt rettet mot den aktuelle profesjonen i den utenlandske utdanningen.

Norske utdanningsinstitusjoner som tilbyr tilsvarende utdanning kan hjelpe deg med å vurdere utenlandsk fagplan/studieplan.»

- Det er litt vanskelig å si hvor lang tid det vil ta, muligens rundt ett år. Det er uansett bedre enn å ta hele utdanningen på nytt. Dessuten tilegner jeg meg ny kunnskap og jeg har ikke noe imot å bli testet.

Forslag til ny løsning

Hvis hun får autorisasjon i Sverige, vet hun foreløpig ikke om den gjør at hun kan jobbe i Norge. Men ifølge NTB har en tredjedel av alle sykepleiere som ble uteksaminert i Sverige i 2013, fått norsk sykepleierautorisasjon.

Helsetilsynet fikk for fem år siden i oppdrag å komme med et forslag til en ordning for å vurdere utdanninger tatt utenfor EØS. Dette skulle kunne tre i kraft fra 2015. Fortsatt er ingenting vedtatt.

Elsbak har klaget på SAKs avslag på autorisasjon i Norge. Helsepersonellnemnda har foreløpig ikke behandlet saken. 

- Ikke slikt tilbud i Norge

Direktør Anne Herseth Barlo i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), ønsker ikke å si om SAK har gjort feil i Elsbaks sak.

- Den konkrete saken det vises til ble påklaget av søker. SAK fant at det ikke forelå saksopplysninger, på det tidspunktet klagen ble behandlet, for å omgjøre eget vedtak. Klagen ble oversendt Helsepersonellnemnda 21. mai for endelig avgjørelse. SAK følger nemndens vedtak, sier Barlo til Sykepleien.

Hun forteller at Norge foreløpig ikke har det samme systemet som Sverige, hvor sykepleiere kan gjennomføre tester og praksis for å få godkjent utdanningen og få en endelig autorisasjon.

- Vi har ikke et slikt tilbud i Norge. Her må man inntil videre alternativt søke opptak ved et lærested, og søke om fritak for de fag som allerede er dekket, sier Barlo.




Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere