RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Cornelius Poppe (Scanpix)

Feig debatt om sykelønn

Sist oppdatert:
Intet hjelper mot høyt sykefravær unntatt det middelet ingen tør å foreslå.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har vart i åtte år, og målet var å få ned sykefraværet med 20 prosent.

Avtalen er en ren fiasko. Sykefraværet har økt i perioden og rot i NAV gjør at planene om å følge opp den enkelte syke ikke har fungert.

Resultatet er en eksplosjon i trygdeavgiftene. Fra i år og til neste år vil de stige med 40 milliarder kroner og spise opp det aller meste av veksten i Statsbudsjettet. Slik kan vi ikke ha det. Det er de aller fleste enige om.

Sykefravær er et onde. Det er negativt for den enkelte syke, for arbeidsplassen til vedkommende og for samfunnet.

For arbeidsgiver er sykefravær også en økonomisk belastning. Svært mange arbeidsgivere har tariffavtaler hvor arbeidstakerne får utbetalt 100 % av lønnen når de er syke. De første 16 dagene må arbeidsgiver betalt alt selv, mens arbeidsgiver må betale alt uover 6G etter den perioden. I tillegg kommer følgekostnader av at produktive medarbeidere forsvinner.

I Oljeindustrien har man regnet ut at ett års fravær koster arbeidsgiver rundt 242.000 kroner.

Arbeidsgivere flest taper altså enorme beløp på sykefravær og det er vanskelig å se at statsminister Jens Stoltenbergs forslag om å velte enda mer over på arbeidsgiver vil få noen virkning. Snarere enn å fikse problemet, stikker staten fra regningen for ordninger politikerne selv har vedtatt.

Den som bør ha sterkest styring over egen helse - nemlig arbeidstakeren - taper ofte ikke fem øre på å være sykmeldt. Det er altså ingen økonomiske incentiver eller gulrøtter for å dra tilbake på jobb. Dette er spesielt aktuelt under nedbemanning. For høytlønte er det mye mer lønnsomt å bli sykmeldt enn å bli oppsagt eller permittert.

Dette henger sammen med en arbeidsledighetstrygd som utelukkende er siktet inn mot arbeidstakere med lave og middels inntekter - selv om de høytlønte har betalt inn mye mer trygdeavgift når de har vært i arbeid. Et første skritt for å få ned sykefravær er å gjøre det lettere for bedrifter og ansatte å omstille virksomheten.

Tanken bak et inkluderende arbeidsliv er bra, men gjennomføringen er elendig. Hovedskylden har NAV som ikke har maktet å følge opp lovverket. Men det er også viktig at arbeidsgiver får reelle maktmidler for å lirke de halvsyke tilbake i arbeid.

Karensdager er neppe et godt virkemiddel så lenge det er langtidsfraværet som øker. Det kan kanskje få bort endel enkeltdag-fravær, men hvis man først har tatt karensdagen er det intet incitament for å komme tilbake på jobb.

Ofte tilsløres debatten av utelukkende fokus på folk med kroniske lidelser eller de såkalte sliterne. Men det er ikke fysiske lidelser som har gitt eksplosjonen. Også rus og psykiatri skaper langtidsfravær. Siden befolkningen ellers har fått bedre levekår, så er det sannsynlig for at terskelen for å bli sykmeldt har sunket.

Hvis staten ikke vil tar regningen og arbeidsgiver allerede betaler store deler av regningen, så er det bare en part igjen - og det er arbeidstakeren selv. Noen må tørre å si det det helt opplagte, nemlig at det vil bli mindre sykefravær hvis det blir mindre lønnsomt å være sykmeldt. Det er fullt mulig å gjøre dette samtidig som man lager et vern for kronisk syke.

Dette vet alle politikerne, men ingen av dem tør si det høyt i frykt for ramaskrik fra LO og fagbevegelsen. Og da er det lettere å sende regningen til arbeidsgiverne.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere