RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Boller, karneval og pannekaker hører alt med til fastelavnsfeiring verden over. Sorte katter fikk unngjelde i gamledager.
Boller, karneval og pannekaker hører alt med til fastelavnsfeiring verden over. Sorte katter fikk unngjelde i gamledager. (Shutterstock, Scanpix, Getty)

Feiret med kattedrap og pannekaker

Sist oppdatert:
Jomfruer foran plogen, kattemishandling og rising av foreldre, fastelavn var i hvert fall annerledes før.

(SIDE2:) Søndag er det fastelavn, noe de aller fleste nordmenn forbinder med boller og kanskje et fjærpyntet bjørkeris.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Men fastelavnsritualene har i tidligere tider vært langt mer omfattende og sære enn de er i dag.

Fastens vorspiel
Ordet «fastelavn» stammer fra det tyske ordet Fasten-aben eller det middelnedertyske ordet vastel-avent som begge betyr kvelden før fasten.

Dette er ikke helt korrekt, da fastelavn egentlig varer i tre dager, inkludert blåmandag/ fleskemandag og hvitetirsdag/fetetirsdag som også kommer før selve fasten begynner på askeonsdag.

Hedenske røtter
Poenget var å ta seg en skikkelig fetende fest, før man altså skulle ut i den kjedelige fasten der man måtte avstå fra forskjellige matvarer som kjøtt, egg og melk i 40 dager fram til påske.

Fasten blir fortsatt overholdt av katolikker verden rundt, men tradisjonen bygger på eldgamle hedenske fruktbarhetsskikker vi kan se spor av den dag i dag.

Fruktbarhetsris
Fastelavnsriset er en vanlig del av feiringen i Norge. Dette er vanligvis et bjørkeris (noen steder brukes selje) pyntet med fjær. Knoppene på kvistene representerer fruktbarhet og både plogen, trær, dyr og familiens kvinner fikk seg en omgang med riset i gamle dager.

Å sikre fruktbarheten var viktig for bøndene, som også visstnok spente nakne jomfruer foran plogen i forbindelse med fastelavnsritualene, for å sikre en god avling.

I seng med adelen
Fastelavn var i det hele tatt en kjærkommen fest i en ellers hard hverdag. Mange steder feiret man ved å arrangere store karneval før fasten satte inn (ordet skal visstnok betyr «farvel til kjøttet). Utkledningene var med på å slette det sosiale skillet i samfunnet for en stakket stund, og bonden kunne sitte ved samme bord som greven, eller til og med ligge i samme seng.

Karnevalstradisjonen har utviklet seg til de enorme begivenhetene vi ser den dag i dag iblant annet Rio de Janeiro, New Orleans og Venezia.

Les mer: Sambaen er løs

Selv om fasten er en kristen tradisjon, har kirken alltid vært mer skeptisk til fastelavn med sine klart hedenske trekk. Det var også mye overtro som blant annet gikk voldsomt ut over middelalderens sorte katter.

«Å slå katten ut av sekken» er en kjent forlystelse i barnehager rundt om i landet i disse tider. En papirsekk henges opp i taket og barna får lov å slå på den med stokker til den revner og alt godteriet på innsiden faller ut.

Slått ihjel eller brent
I middelalderen trodde man at hvis man slo i hjel en sort katt, så slapp byen unna pesten. Dermed var det levende sorte katter i sekken som ble utsatt for stokkeslagene til den døde. I Danmark ble katten puttet i en tønne som man slo på til den gikk i stykker, og det var deretter barnas jobb å ta livet av det stakkars dyret med kjepper og pinner.

I Frankrike var det derimot tradisjon for å hive katter på Sant Hans-bålet, mens man i Tyskland ofret dem på et bål ved påsketider. Det var også vanlig å hive dem utfor kirketårn.

Pannekake-tirsdag
Til tross for slike forlystelser, var det allikevel maten som sto i fokus. I Norge går diskusjonen oftest på om det er vannbakkels med krem eller hveteboller med fyll som er det riktigste, mens man i flere andre land sverger til pannekaker (og da ofte på fetetirsdag). Dette var en perfekt måte å bruke opp alle de ingrediensene som var forbudt i fasten.

USA og Storbritannia er det en årlig fastelavnstradisjon med pannekakeløp, der man skal springe om kapp samtidig med at man flipper en pannekake i en stekepanne.

I gamle dager i Norge var det noen steder en skikk at man skulle spise ni ganger i hvert hjørne av stua. Da besto måltidene som oftest av flesk, fet suppe og melboller. Disse bollene er antakeligvis opphavet til dagens fastelavnsboller.

Skikken med boller oppsto først blant de rikeste familiene i byene, før det spredte seg til resten av befolkningen for rundt 100 år siden.

Her finner du oppskrift på fastelavnsboller

For ikke lenge siden var det også vanlig at barna vekket foreldrene på fastelavnsmorgen ved å rise dem med det pyntede fastelavnsriset.

Gjerne akkompagnert av følgene danskklingende fastelavnssang:

Fastelavn er mitt navn
Boller vil jeg have
Hvis jeg ingen boller får,
Laver jeg ballade.

Og nåde de foreldrene som ikke kunne diske opp med et fat boller innen rimelig kort tid da...

Kilde: Wikipedia og Aktivioslo

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere