RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Thinkstock

Fem ting du ikke visste om dette

Alle gjesper vi, men hvorfor vi gjør det vet forskerne fremdeles lite om.

(SIDE2:) Vi gjør det hele tiden, og vi vet at det gjerne skyldes trøtthet. Og veldig mye mer enn det vet heller ikke forskerne om hvorfor vi gjesper. Dette til tross for at man stadig finner ut mer om søvn og søvnproblemer.

Noe vet man likevel sikkert om hvorfor om reaksjonen. Den amerikanske avisen Huffington Post har samlet en del forskning på hvorfor vi åpner munnen på vidt gap i tide og utide.

1. Gjesping er faktisk smittsomt

Det er bevist mange ganger. For eksempel i en studie, der en gruppe mennesker ble vist en video av folk som gjesper. Halvparten av dem som så videoen begynte å gjespe på likt med videoen. Dette skjer også hos dyr.

I 2004 påviste en studie hvordan gjesping smitter mellom apetypene sjimpanser, bavianer og langhalede makaber. Det mest imponerende er likevel hunder, som kan begynne å gjespe bare ved å høre eieren sin komme med et lite gjesp.

Gjesping smitter på samme måte som en rekke andre reaksjoner vi har, som for eksempel latter. Forskningen tyder på at det har med vår naturlige empati å gjøre.

– Gjesping er nesten mer som et sosialt fenomen enn et fysisk fenomen, forteller Robert Provine, professor i psykologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Maryland, USA til avisen. Dette er ifølge ham en av grunnene til at vi gjesper, også når vi ikke er trøtte.

(Artikkelen fortsetter)

2. Gjesping er mer smittsomt mellom bestevenner

Det er imidlertid ikke sånn at gjespingen smitter like godt mellom alle. En studie fra 2012, viser at sjansen for at du begynner å gjespe fordi noen andre gjør det, øker når du er sammen med dine nærmeste venner eller familie.

– Forskere har oppdaget at jo nærmere du står noen, enten emosjonelt eller genetisk, jo større er sannsynligheten for at du vil «ta opp» deres gjesp, kom det fram i rapporten.

Og ifølge professor Michael Decker, doktor og professor ved Case Western Reserve University, i USA, gir stemmer dette godt overens med empatigjesping-teorien.

– Nære venner og familie har sterkere empati og følelser for hverandre, forklarer han.

3. Gjesping kan være et tegn på sykdom

Det er sjelden det første symptomet på alvorlig sykdom. Likevel kan overdreven gjesping i noen tilfeller være tegn på at noe er galt, utover det at man har stor søvnmangel.

Hos noen personer kan overdreven gjesping være en reaksjon som forårsakes av den tiende hjernenerven, kalt «innvoldsnerven». Dette kan indikere at man har et hjerteproblem, ifølge det amerikanske helseinstituttet. I noen svært sjeldne tilfeller kan overdreven gjesping være tegn på en rekke hjerneproblemer.

4. Selv foster kan gjespe

Dette har ingen funnet noen forklaring på så langt, men fakta er at ufødte babyer også gjesper.

Ultralydbilder viser fostre med åpen munn, men forskere har tidligere vært uenige om årsaken. I 2012 ble det imidlertid gjort en omfattende undersøkelse av 4D-bilder, som gjorde atr man kan skille mellom en munn som bare åpner seg, og en som faktisk gjesper. Forskerne bak undersøkelsen antar at det kan ha noe å gjøre med utviklingen av hjernen. Når fosteret gjesper kan det derfor tolkes som et tegn på at det utvikler seg normalt.

5. Et gjennomsnittsgjesp varer i seks sekunder

Det er ikke veldig mye forskning på dette, men det er gjort noen funn som tyder på det stemmer. Og en rekke utenlandske medier har rapportert at et gjennomsnittsgjesp varer i seks sekunder. I de seks sekundene øker pulsen betraktelig. I 2012 undersøkte en studie hva som skjer i kroppen før, under og etter et gjesp. De fant ut at det skjer en rekke psykiske forandringer i løpet av de sekundene du gjesper. Dette skjer bare i forbindelse med gjesping, og ikke når du tar et dypt pust.

(Artikkelen fortsetter)

Det er mange teorier, og lite bevis
Det finnes svært mange teorier om hvorfor vi gjesper, men lite forskning som støtter dem.

Man har slått fast at vi ikke bare gjesper når vi er trøtte. Det tyder på at reaksjonen også kan komme av at vi får for lite oksygen, men heller ikke denne teorien er helt vanntett. Teorien går ut på at man ofte puster «overfladisk». Det fører til at de nederste lungelappene ikke brukes når vi er i ro, noe som man vet kan føre til lungebetennelse.

– Gjesping kan være en homeostatisk respons [en naturlig regulering av kroppens system og rytme, red. man] på at man ikke puster dypt nok, men det finnes ikke bevis på at dette er en hovedårsak til gjesping, sier søvnekspert professor Michael Decker.

Kan øke ved kjedsomhet
Det kan også tyde på at gjesping øker når man kjeder seg. Det var i alle fall konklusjonen i en mindre amerikansk studie fra 1986.

Den ferskeste forskningen vi har på gjesping antyder at det er noe vi gjør for å kjøle ned hjernen. Det at vi åpner munnen på vidt gap og gjesper fører til at bihulene i pannen utvider og trekker seg sammen, og pumper luft inn i hjernen, noe som gjør at det kjøles ned, ifølge magasinet National Geographic. Derfor gjesper vi ifølge studien mer om vinteren, fordi luften om sommeren uansett er såpass varm at den ikke har stor nedkjølingseffekt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere