RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
VENTETIDEN: Spenningen er til å ta og føle på mens Per André venter på at søsteren og broren snart skal komme å møte ham.
VENTETIDEN: Spenningen er til å ta og føle på mens Per André venter på at søsteren og broren snart skal komme å møte ham. Foto: BJØRN-ERIK KRISTIANSEN

Fikk vite på Facebook: «Jeg er din biologiske far»

Sist oppdatert:
Fikk sjokk-beskjeden på Facebook.

Da han fylte 30 år hadde Per André Mastrød aldri møtt eller snakket med sin ungarske far. Så fikk han en melding på facebook: «Mitt navn er László Soos (..) Jeg er din biologiske far.»

Flyet senker seg sakte mot bakken og under oss ser vi lysene fra utkantbebyggelsen i Budapest. Langs de opplyste vegene farer bilene etter hverandre som lysende perler på en snor. Per André Mastrød puster dypere jo nærmere han kommer bakken. Der nede et sted skal han om noen minutter møte sin halvsøster som han aldri har sett. Til nå hadde han bare hatt kontakt med henne via facebook. Kanskje også halvbroren hans var dratt ut til flyplassen for å komplettere velkomstkomiteen?

Historien begynner

Historien Telemarksavisa beskriver begynner for mer enn 30 år siden, og kan i starten ligne mange andre historier. En kjekk musiker fra Ungarn er på turne i Norge. I Telemark treffer han en vakker norsk kvinne og de blir kjærester. Hun blir gravid, han ønsker at hun blir med til Ungarn, men det blir ikke til at hun reiser fra familien sin her i Telemark. En gutt kommer til verden, men pappa er borte.

- Mamma og jeg bodde alene sammen til jeg var tre år, da giftet mamma seg og stefaren min ble min gode pappa i oppveksten. Vi har ennå god kontakt selv om han og mamma ikke lenger er gift, sier Per André.

- Min biologiske far kan aldri ta fra stefaren min plassen som Pappa, føyer han til.

Da Per André blir sju år gammel blir han fortalt at stefaren hans ikke er den ordentlige faren, men at den biologiske faren er ungarsk. Dette bryr lille Per André seg mindre om, han er lykkelig med den pappaen han har. Han vokser opp i et godt hjem og kjenner ikke på noe savn.

Hvem er han?
Da han blir 15 år gammel får han et brev fra faren sin der blant så mye annet står skrevet: «Jeg kunne tenke meg og kommet tilbake å gjenopprette kontakt». Med brevet følger det med bilde av faren. Per André kjenner at han har blandede følelser for faren og brevet.

- Jeg var litt sint på pappa. Han hadde jo på en måte valgt meg bort de første 15 årene av mitt liv. Derfor svarte jeg heller ikke på brevet.

Bildet av faren havnet i nattbordskuffen. Av og til tok han det frem, og studerte det ukjente ansiktet nærmere.

- Hvem er denne ukjente mannen som er min pappa, kunne han tenke og undret seg på hvilke egenskaper han hadde arvet fra sin biologiske far. Han kjente han var annerledes på mange måter enn andre i familien.

15 års taushet
Så fulgte nesten 15 år som han ikke hørte noe mer fra faren. Han var som sunket i jorden.

På denne tiden jobbet Per André i utelivsbransjen i Grenland. Han fikk tilbud om å reise med en kamerat som hadde startet en restaurant i Brasil.

- Siden jeg ikke hadde noe eller noen som knyttet meg til Norge, tenkte jeg hvorfor ikke, dette kunne bli en erfaring, og det var verdt å ta sjansen.

Noen måneder senere får han beskjed om at han skal bli far.

- Da jeg ble pappa som 24-åring, begynte jeg for første gang å savne min biologiske far. Av hensyn til datteren min ønsket jeg å vite mer om min biologiske far og hans familie, sier porsgrunnsmannen.

- Jeg bestemte meg for å ikke reise, jeg ville ikke at min datter skulle oppleve det samme som meg.

Per André begynte nå aktivt å lete etter sin far. Han ville så gjerne høre farens historie og fortelle sin egen. Men han kom aldri ordentlig på sporet og ga etter hvert opp letingen.

Søsken dukker opp
«Hei. Du vet kanskje ikke hvem jeg er. Mitt navn er László Soos og jeg kjente din mor for mange år tilbake. Jeg er din biologiske far.» Meldingen dumpet ned i facebook-postkassen til Per André en junidag i fjor.

Han ble glad, og sendte sitt svar som et oppslag på farens facebook-side. Dermed kunne alle Lászlós venner og kontakter se hva Per André skrev. Han avsluttet med «hilsen din sønn Per André». En av dem som med interesse leste innlegget var Kamilla, en ung kvinne i Budapest.

- «Er du virkelig sønn til László?» spurte hun. Jeg bekreftet dette. Hun svarte «Velkommen til familien, bror». Hun kjente til at László hadde enda en sønn, László, som var 40 år og som også bodde i Budapest. Jeg hadde funnet en far og to søsken som alle bodde i Budapest. Dette var helt utrolig, sier Per André.

Snøballen begynte å rulle. Per André og søsteren utviklet et svært nært forhold via nettsamfunnet facebook. Sankthansaften, på 30-årsdagen, fikk han av sin familie en ukes tur til Budapest. Arbeidsgiver hadde ordnet ferie, med avreise i september.

Søsteren sendte ham en fotballtrøye fra favorittlaget Liverpool, med signaturen til alle spillerne på. Og beskjed om at en overraskelse ventet i Budapest.

Far møter ikke
Et skår i gleden er det at hans pappa, som han aldri hadde møtt eller hatt kontakt med, ikke kan møte ham den uken han nå skal tilbringe i Budapest.

Faren hadde visst alltid vært flyktig; han var ungarsk musiker på stadig vandring langs vegene i Europa. Hans sydlandske utseende og glimt i øyet gjorde inntrykk overalt, også i Norge. Selv da han har muligheten til å stå ansikt til ansikt med en 30-årig sønn som han selv bare har hørt om; aldri sett eller berørt, virker det som han velger å reise andre steder. Men hva som er grunnen til det vet Per André ikke.

Søskentreff
Flyet tar bakken med et lett rykk før kapteinen setter på bremsene som presser oss forover mot setebeltet. Vi takser inn på gate-en en halv time før tiden.

Ikke før flyet stopper og lysene er tent, slår Per André på mobiltelefonen og melder til søsteren at han har ankommet. Hun er selv i bilen på vei til flyplassen og vil være på plass om en halvtime. Bagasjen kommer raskt, men Per André trenger noen minutter alene før han går ut gjennom tollen til de ventende menneskene.

Hvem er de?
Så følger de lengste minuttene i hans liv: Hadde søsteren fått kalde føtter? Neida, meldingene som tikket inn på mobilen hans, fortalte at hun var nær ved. Så var hun der. Per André og søsteren kaster seg om halsen på hverandre og klemmer hverandre lenge og inderlig.

Så snur hun seg mot mannen på sin venstre side.

- Dette er overraskelsen jeg nevnte for deg, dette er László, din ungarske halvbror.

Praten går løst og ledig mellom de tre søsknene som for første gang er samlet.

De har to ting til felles; musikeren László er deres biologiske far og de har et stort behov for å snakke sammen og fortelle hverandre sine historier. Den natten går de ikke i seng før klokken seks - om morgenen.

Sterk opplevelse
- Jeg tror dette er det største jeg har opplevd, sier Per André når vi går sammen inn i barnehagen i Porsgrunn. Der skal han hente sin datter den første dagen etter hjemkomsten, fra en minnerik uke i Budapest.

- Høydepunktet var selvfølgelig møtet med søsteren og broren min, forteller Per André. Men også møtet med den ungarske hverdagen, med kulturen og med menneskene var storartet, kan han fortelle.

- Den første helgen jeg var i Budapest arrangerte byen den årlige vinfesten oppe i det vakre Budaslottet.

Han følte at alle menneskene var med på å feire hans «hjemkomst» som halvt ungarer.

- Jeg gleder meg til å komme tilbake og få møte pappa også, sier han, og gir uttrykk for at han kan tenke seg å lære å snakke ungarsk.

Per Andrés datter stormer mot han, og kaster seg om halsen hans. Mens han står med henne i armene kjenner han at han blir inntil tårene glad for at han valgt å bli hos henne, slik at hun kan få oppleve de pappaklemmene han selv ikke fikk av sin biologiske far.

Fest i Budapest
Uka i Budapest ble en opplevelse for livet. Den helga Per André var i Budapest, ble den årlige ungarske vinfestivalen arrangert i det vakre slottet på Budahøyden. Hundre tusener av mennesker var innom festivalen og smakte på ungarske viner ved de uttallige bodene som var plassert i og utenfor borggården.

- Det var som om hele Budapest feiret meg, sier Per André. Overalt var det mennesker som gratulerte meg og ville skåle med meg som den «hjemvendte» ungarer fra Norge.

Nattemørket seg etter hvert på, og vinbodene stengte. Den hjemvendte ungarer fra Norge fant det nødvendig å sette seg ned bak en av bodene med solbrillene på. Han måtte ha en stund for seg selv. Porsgrunnsmannen var takknemlig for alt han fikk oppleve – men ett spørsmål fikk han ikke svar på:

- Når får jeg møte pappa?

Les andre saker fra Telemarksavisa her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere