RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Filmer som inspirerte oss

Du kan bli en bedre fotograf av å se film. Her er noen filmer du bør vurdere.

Mange fotografer henter inspirasjon fra en god film. Når kjemien stemmer mellom film og fotograf kan virkelig store ting skje.

En av de beste følelsene som finnes er å kjenne det strømme på av kreative krefter. Kroppen blir nærmest revet i stykker i iver etter å skape akkurat det bildet som plutselig manifesterte seg i hodet.

Det er heldigvis mange måter å oppnå denne skapende fryden på. Mye kan skje om du ser en film som finner veien direkte til hjertet! En film du ikke bare ser, men opplever, blir utfordret av, ikke kan sitte stille av, må skape av¿

Oslo-fotografen Caroline Roka blir fort entusiastisk når det er snakk om film. Hun simpelthen elsker filmene til Jean-Pierre Jeunet, da særdeles «Den Fabelaktige Amélie fra Montmartre» (2001).

- Jeg har sett filmen minst syv ganger. Den gjør meg hoppende lykkelig og voldsomt inspirert hver gang. Dette er min «over-favoritt-film» gjennom alle tider. Det er noe med de fantastiske fargene, alle de pussige historiene - det simpelthen strømmer på med ideer når jeg ser denne filmen, forteller Caroline.

Selvportrett
Filmen om Amélie handler blant annet om en flyvertinne som, på vegne av heltinnen, bringer med seg hagenisser over alt i verden. Hun plasserer nissene på kjente steder, og sender bilder av dette til Amélies frustrerte far som hadde varmt forhold til sin egen hagenisse før den ble kidnappet.

- Bare tenk å gjøre noe slikt! Det er helt fantastisk! Akkurat den handlingen inspirerte meg til å lage et prosjekt som kommer til å overraske hele byen snart. Mer kan jeg ikke si mer om det akkurat nå, det er hemmelig, fortsetter Caroline.

Fotoautomat-sekvensen fra filmen inspirerte dessuten Caroline til å lage sin egen serie med selvportretter.

- Da jeg fylte 30 år bestemte jeg meg for å ta et selvportrett hver bidige dag i et år fremover. I begynnelsen var det bare moro, men etter hvert ble jeg ganske lei. Tenk bare på å dra med kamera til de høyeste fjelltopper, når man krangeler med kjæresten, har feber¿. Underveis oppdaget jeg dessuten at jeg var gravid og forlenget serien med ti dager - og serien slutter med at jeg har en liten baby på armen!

Caroline er også vilt begeistret for «Delikatessen» (1991) og «De fortapte barns by» (1995).

- Av og til er det grusom handling, men alle bildene er så estetisk vakre. Filmene blåser meg helt overende, jeg blir dratt med inn i filmen, det er et enormt energi-kick å se på dem, avslutter Caroline Roka.

Indre glede og fantasi
Oslo-fotograf Sandra Jensen har også latt seg begeistre av «Den fabelaktige Amélie fra Montmartre».

- Jeg elsker denne surrealistiske filmen fordi du blir i utrolig godt humør av å se den, med et herlig persongalleri og historier. Filmen er helt fantastisk visuelt, den sjarmerer deg og det er en film jeg har sett mange ganger, og er fortsatt ikke mettet på den enda. Dessuten har filmen også et nydelig soundtrack, forteller Sandra, som spiller denne musikken mye på repeat.

- Jeg har bodd i Paris, og jeg elsker Paris og jeg savner Paris, fordi jeg kjenner til alle location fra filmen. Filmen er et must for folk som vil bli inspirert og oppleve indre glede, og ikke glem vår største kilde: Vår egen fantasi.

Sandra som selv driver aktivt med film og regi har selvsagt flere filmer hun vil nevne.

- «2046» (Wong Kar-wadi, 2004) må nevnes fordi det er den eneste romantiske film jeg liker - ved siden av «La Double Vie de Véronique» (Krzysztof Kieslowski, 1991). «2046» er en fantastisk inspirerende og vakker film på alle plan, og musikken er så flott at du kjenner følelsene av kjærlighet i sjelen!

Sterk symbolikk
Fotograf Michal Tomaszewicz er særdeles kjent for sine utrolig vakre portretter. Han har først og fremst stor sans for gamle filmer.

- Jeg elsker etterkrigsfilmer, særlig av type film noir. Det er noe med stemningen, forklarer fotografen som har base i Tønsberg.

- Og så er jeg begeistret for David Lynch. Favorittfilmen min er «Blue Velvet», sier Michal.

Lynch er en interessant regissør å studere for de som er interessert i symbolbruk. Alle filmene og seriene hans er fulle av kryptiske symboler - både visuelt og i form av lyd. Filmene hans er kanskje ikke spesielt visuelt vakre, men ingen klarer å skape så sterke stemninger som Lynch. Ved hjelp av helt enkel virkemidler kan han skape unike og ekstreme atmosfærer i sine filmer.

Oslo-fotografen Eva Rose Furmyr har blitt inspirert av «What Dreams May Come» (Vincent Ward, 1998). Robin Williams spiller hovedrollen i denne surrealistiske filmen som handler om døden. Filmen vant Oscar for beste visuelle effekter.

- Og Så må jeg nevne «Sin City». Den er helt rå på alle måter, sier Rose.

«Sin City» er litt av en virkelighetsflukt om man skulle trenge det. Her får man se helt nye ting, av og til med så stor kraft at man føler seg som i en stormvind. Uansett, alt uhyre vakkert i all sin skrekk og gru.

Anbefalingsliste
Ønske du å la deg rive med å få inspirasjon til nye fotoprosjekter anbefaler Fotópia følgende filmer:

  • 1. Nostalgia (Andrei Tarkovsky, Italia/Russland 1983)
  • 2. Jeg er ikke redd (Gabriele Salvatores, Italia 2003)
  • 3. Tuvalu (Veit Helmer, Tyskland 1999)
  • 4. Amarcord (Federico Fellini, Italia 1973)
  • 5. Underground (Emir Kusturica, Bosnia 1995)
  • 6. Persona (Ingmar Bergman, Sverige 1966)
  • 7. Babettes Gæstebud (Gabriel Laxel, Danmark 1987)
  • 8. Piano (Jane Campion, Australia, 1993)
  • 9. Respiro (Emanuele Crialese, Italia, 2002)
  • 10. Great Expectations (Alfons Cuarón, USA, 1998)

Denne saken er hentet fra Fotopia.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere