RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Når sola renner, samles både besøkende og innbyggere på de mest populære broene i byen.
Når sola renner, samles både besøkende og innbyggere på de mest populære broene i byen. Foto: Bjørn Moholdt (Reiser & ferie)

Firenze bak fasadene

Sist oppdatert:
Det er i smugene rundt Firenzes mange og store attraksjoner du finner byens hjerte.

HTML EMBED

GÅ RETT TIL FIRENZE-TIPSENE

For meg er det de små tingene i Firenze som fascinerer.

Joda, Uffizi-galleriet med sin overdådige renessansekunst er uimotståelig, og broene over elva Arno usedvanlig inntagende når de bader i det skarlagensrøde kveldslyset. Duomoen med sin enorme kuppel slutter heller aldri å imponere de måpende forbipasserende, og på Piazza della Signoria er det umulig å ikke la seg begeistre av alle de velkjente statuene – og av mengden av mennesker som alltid står der nærmest som forsteinet de også.

Likevel – beveger du deg litt utenfor vrimmelen, inn i smugene bare noen steinkast fra de store attraksjonene, får du en enda sterkere fornemmelse av byen, av dens betydning da Mediciene regjerte, av hvordan det var mulig for storheter som Michelangelo, Botticelli og Luca Della Robbia å pynte omgivelsene med sin enestående kunst, og slik forandre verden.

Firenze arkitektur
Firenze arkitektur
Dumoen, med sin overdådige kuppel, er ett av Firenzes viktigste symboler på byens makt i renessansen.

Dantes redningsmenn i Firenze

Det føles som en audiens hos en kongelig. I gangavstand fra rådhuset og Piazza della Signoria står vi mørke foran en dunkelt opplyst bygård. I hele sin lengde langs et helt kvartal troner murkolossen, med kullsorte skyer jagende over seg, som en dyster borg.

Det gule lyset fra de gamle gatelyktene kaster nifse skygger på husveggene. Vi lurer på om vi har gått feil. Bygningen, med de høye, nedblendede vinduene langt over bakken foran oss, ser ugjennomtrengelig ut. Det er i alle fall ingenting som tilsier at én av byens mektigste familier holder til her.

Det er nettopp slik de vil ha det. Anonymitet er gamle pengers viktigste forsvar mot omverdenen, å operere i det stille deres viktigste arbeidsredskap.

Mens Mediciene og andre representanter for de allmektige familiedynastiene i Nord-Italia lå i konflikt med omgivelsene, opererte Frescobaldiene i kulissene. De finansierte kriger, men det var det få som la merke til.

Denne hårfine balansegangen har tjent dem godt. Det er tydelig når vi entrer den dunkelt belyste stuen, der marchesa Bona Frescobaldi sitter tilbakelent i godstolen og nipper til en Pomino Chardonnay – familiens egen hvitvin. Hennes mann, marchese Vittorio Frescobaldi, utgjør det 29. slektsleddet i familiedynastiet, og når vi endelig står her dypt inne i familiens skjød virker det som om lite er forandret på 700 år. Omgivelsene og auraen av fordums prakt gjør de historiske forbindelseslinjene til renessansens storhetstid nærmest fysisk tilstedeværende.

Markisen er vennligheten selv. Hun uttrykker seg inngående på et engelsk en adelig kostskolejente verdig, med en jenteaktig iver som av og til bryter igjennom skjoldet av verdig distanse.

– Det er slett ikke umulig, svarer hun diplomatisk på spørsmålet mitt om det medfører riktighet at Frescobaldiene medvirket til at Dante Alighieris «Den guddommelige komedie» i det hele tatt ble gitt ut.

I 1301 ble nemlig Italias viktigste forfatter og dikter forvist fra Firenze etter en disputt med paven, og rakk ikke å få med seg det omfangsrike manuskriptet. Frescobaldiene skal ha ilt til unnsetning, og således ikke bare berget en litterær kraftanstrengelse. «Den guddommelige komedie», ett av verdenslitteraturens mest betydningsfulle verker, skulle etter hvert bli helt sentral i utviklingen av det moderne italienske språket.

Gamle kunster i Firenze

I skyggen av de styrtrike levde en hær av mennesker som betjente dem. Skomakere, vevere, salmakere, murere, kunstnere og mange andre bidro til en rivende utvikling av byen.

Medici-familien styrte Firenze i nesten 300 år, og var sentral i utviklingen av byens mektige posisjon. Under deres, i all hovedsak, kloke lederskap var det lange perioder med fred. Rike bankierer (som Frescobaldiene) og kjøpmenn brukte rundhåndet av sine midler til kunst og arkitektur. Under disse forholdene beveget kunstnerne seg bort fra gotikkens dysterhet, og gjenintroduserte isteden klassiske verdier tidligere formulert av oldtidsfilosofer som Cicero og Platon.

Mye av dette inspirerte humanistiske tenkere, som la vekt på at kunnskap og fornuft måtte styre mennesket. Slik fødtes renessansen, noe som la det første grunnlaget for opplysningstiden og humanismen, selv om eneveldet og føydalismen fortsatt hadde gode kår over hele Europa. En spire til det demokratiet vi kjenner i dag var likevel sådd, og ideene fikk enorm betydning, ikke minst for kunst og kultur.

Da matematikeren Fibonacci fra Pisa innførte det arabiske tallsystemet, fikk arkitekter og utbyggere ny forståelse av geometri. Det gjorde det mulig å reise de overdådige byggverkene som i dag preger Firenze og mange av de andre praktfulle byene i Nord-Italia. Parallelt utviklet byens bankierer prinsippene for moderne regnskap og bankdrift, noe som bidro til å styrke bystatens maktbase og utvikle et variert og sterkt næringsliv.

Banksystemet skapte muligheter også for mindre foretak.

Firenze håndverk
Firenze håndverk
Lukten av lær i Simones verksted bringer tankene tilbake til fordums tider.

Levende tradisjoner i Firenze

I den lille gavebutikken Taddei i Via S. Margherita, et steinkast fra Duomoen, lager Simone gaveartikler i lær slik de gjorde det på Dantes tid. Smuget butikken med det lille verkstedet ligger i, munner passende nok også ut i Via Dante Alighieri.

Taddei ble riktignok etablert så sent som i 1937, men baserer sine produkter på gamle teknikker ikke ukjent for renessansens håndverkere. De som handler her får dermed ikke bare et lekkert stykke håndarbeid. Lukten av dyrehud, det gamle verktøyets tidløshet og Simones anstrengelser over det myke læret er en opplevelse i seg selv, et lite vindu tilbake i tiden.

– Smykkeskrin og futteraler i lær tar lang tid å lage for hånd. For de fleste blir det for dyrt, forklarer Simone noe resignert.

Han er tredje generasjon lærarbeider og tydelig stolt over det han driver med. Over det ofte monotone arbeidet får han god tid til å reflektere over tilværelsen, og det faktum at billige kopier fra Kina og andre land overtar stadig større markedsandeler.

– Det blir dessverre færre som verdsetter arbeidet som ligger bak, men jeg kan jo ikke gi opp. Til det er jeg alt for glad i det jeg holder på med.

Firenze håndverk 2
Firenze håndverk 2
Anastazija Pampaloni i Limbo Art Galleri viderefører kunsthåndverkstradisjoner som går tilbake til senmiddelalderen.

Kunstnerdynastiet i Firenze

I dag er Frescobaldiene mest kjent for sin vinproduksjon, men de var først og fremst bankierer, med forbindelser over hele Europa. Nettverket var omfattende, selv i forhold til de mektige Mediciene.

Forbindelsen til den engelske kronen har vært sterk i flere hundreår, og familien dyrker fremdeles vennskapet. I stuen til markisen har en rekke bilder fra sammenkomster med kongehuset i Storbritannia fått fremtredende plasser.

– De er vidunderlige mennesker, sier hun plutselig når jeg kommenterer bildene, og sporer henne av i utlegningen om familiens sterke satsing på vin.

Frescobaldiene har drevet med vin og olivenolje siden begynnelsen av 1300-tallet, og dette er den dominerende virksomheten i dag. Den styres av de tre brødrene Vittorio, Ferdinando og Leonardo Frescobaldi. Også på dette området var det sterke forbindelser til Englands kongehus. I familiearkivet ligger det for eksempel flere salgskontrakter med engelske konger.

Mer interessant er forbindelsen til italienske renessansekunstnere. Mest kjent av disse er Michelangelo, som ved flere tilfeller fikk betalt i vin av Frescobaldiene, et ikke ukjent betalingsmiddel verken den gang eller i dag.

Renessansemaleren var nok ikke den eneste som godtok annen valuta enn klingende mynt. Billedhuggeren og keramikeren Luca della Robbia (1400-1482), for eksempel. Han fikk stor betydning i sin samtid. Della Robbia utviklet nemlig en teknikk for å male værbestandige keramikkglasurer i ulike farger på terrakottafigurer, noe som utvidet bruksområdet for keramikk.

Della Robbia etablerte et helt dynasti av kunstnere som fulgte i hans fotspor, og i Via Dante Alighieri videreføres tradisjonene. Her, i lokalene til Limbo Art Galleri, legger Anastazija Pampaloni de siste penselstrøkene på et lekkert fat, som tross sine moderne linjer i designen også viser påvirkningen av Della Robbias varme stil, som preget det meste av det han gjorde.

Med de betydelige verdiene som ble skapt her var det ikke rart at Firenze ble et sentralt tyngdepunkt i kunstverdenen. Della Robbia, Michelangelo og Botticello var bare toppen av isfjellet.

Dinglende skinker i Firenze

Oppholdet og det dempete ordskiftet hos markisen står i sterk kontrast til trengselen utenfor Il Latini i Via Palchetti dagen etter. Lenge før dørene åpner, har et trettitalls mennesker flokket seg rundt inngangsdøra. Det er som om pøbelen vil inn for å spise ved de rikes bord.

Det toskanske kjøkken er omfattende, fra de enkleste pasta- og pizzaretter til lekre pecorino-oster og ricciarelli (mandelkake). Områdets mest kjente, og uten tvil mest spiste, rett er likevel bistecca alla fiorentina. Dette er en diger t-beinsteik marinert i extra virgin olivenolje og urter, grillet over åpen ild og til slutt blir servert veldig rød.

Nettopp denne helt enkle kjøttretten fra Valdichiana-kveg drettet opp nord for Arezzo, er det de fleste kommer hit for å spise. Du får den servert mange andre steder, hvor den sikker er like god som på Il Latini, så det er ikke bare derfor så mange både lokale og tilreisende trenger seg på for å komme inn når dørene endelig åpner.

Il Latini er en erketypisk toskansk taverna, der digre skinker dingler i taket, gjestene sitter trangt ved langbordene, kelnerne flørter hemningsløst med begge kjønn, og chiantien flyter fritt. Det nærmest overtydelig rustikke både i interiør og handling virker nesten komisk, som et tilrettelagt teaterstykke. Nettopp det kan være forklaringen på den uvanlige trengselen utenfor.

Vi finner til slutt en plass ved et langbord sammen med en gruppe kanadiere.

– Det er da ikke maten som trekker alle hit, hvisker sidemannen til kjæresten, tydelig skeptisk til hele forestillingen, og det faktum at det først og fremst var den suggererende stemningen utenfor som dro dem over dørterskelen.

Kelneren vår Roberto tar bestillingen mens han gir en ertende kommentar til en noe tykkfallen dame og kjæresten hennes ved nabobordet. Stemningen stiger for hver runde med vin, til slutt i en kakofoni som får de faretruende lavthengende skinkene til å dingle litt ekstra.

* * *

Opptrinnet på Il Latini er som en sluttscene fra renessansens Firenze, en løssluppen kveld på én av de mange kneipene som omkranset eventyrbroen Ponte Vecchio, den gang råtnende avskjær etter slakterne forpestet den vakre broen og Arno. Før Cosimo I de Medici lot gullsmedene overta salgsbodene her, for slik å renske den viktige broen og bidra ytterligere til forskjønningen av byen.

Den gang Firenze var verdens mektigste by, og for alltid forandret verdens gang.

Om renessansen og Firenze

Begrepet omfatter en tidsperiode, samt en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa. Den oppsto i Firenze på 1350-tallet, og man regner diktsamlingen «Il Canzoniere» av Francesco Petrarca som én av de viktigste inspirasjonskildene. Ordet «renessanse» betyr gjenfødelse, og henspiller på gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur, som en motsats til barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord. Til Norge kom fenomenet ganske mye senere. Først etter reformasjonen i 1537 ble vår kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer.

Om Mediciene og Firenze

Denne mektige og innflytelsesrike florentinske adelsfamilien hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre. Slekten omfattet tre paver, et stort antall herskere i Firenze og franske kongelige, og fikk stor betydning for utviklingen av den italienske renessansen. Mediciene skaffet seg politisk innflytelse gjennom sin omfattende forretningsvirksomhet, først i Firenze og Italia, senere også i store deler av Europa. Også arkitektonisk hadde Mediciene stor makt i Firenze. Både det berømte Uffizi-galleriet (kunstsamlingen der ble påstartet av Medici-familien), Piazza de’Pitti og havene bak det gedigne Pizzi-palasset (Giardino di Boboli), fortet Belvedere og Palazzo Belvedere var deres verk.

Om Ponte Vecchio og Firenze

«Den gamle broen» over Arno er kjent for sine butikker (for det meste gullsmeder), er Europas eldste buebro og Firenzes mest kjente samlingspunkt – muligens med unntak av Piazza della Signoria. Broen ble sannsynligvis bygget i tre i romertiden, men etter en oversvømmelse ble den i 1333 gjenoppbygget i stein. Det kjente Corridoio Vasariano som løper over broen, hele veien fra Palazzo Vecchio (rådhuset) langs Arno helt til Palazzo Pitti, til sammen nesten én kilometer, ble angivelig bygget for at Mediciene skulle komme seg trygt og usett fra det ene palasset til det andre.

Om Dante Alighieri (1265-1321) og Firenze

Den italienske forfatteren og poeten er mest kjent for «Den guddommelige komedie» – et av verdenslitteraturens høydepunkter. Hans produksjon var omfattende, og ofte omstridt, noe som førte ham i konflikt med myndighetene. I tillegg til hans hovedverk fikk hans arbeider, ofte utført på «folkespråket» fremfor latin, stor innflytelse for utviklingen av italiensk. Det sies at det var med ham Toscana-dialekten ble etablert som standard italiensk skriftspråk.

HTML EMBED

Få med deg i Firenze

Kunst i Firenze

Uffizi-galleriet, med de fleste av de store renessansekunstnerne representert, er et must. Vær oppmerksom på at køene ofte er lange, særlig midt i sesongen. Det er derfor lurt å forhåndsbestille billetter.

Et alternativ til Uffizi er Moseo Borgello like bortenfor. I det tidligere middelalderfengselet finner du originale skulpturer av alle de store renessansekunstnerne, som Michelangelo, Donatello og Cellini. For keramikkentusiaster er det særlig verdt å merke seg den betydelige beholdningen av Luca della Robbias verker.

Duomoen er et sentralt reisemål. Det er likevel kanskje østdøren i dåpskapellet (battistero) rett ved som får mest oppmerksomhet. Kunstneren Lorenzo Ghiberto brukte angivelig 28 år på sitt mesterverk «Paradisets dør» i perioden 1424 til 1452. Selve døren på kapellet er dog en kopi, originalpanelene finner du i Museo dell’Opera del Duomo.

Book private guidede turer til Firenzes museer

Markedene i Firenze

Det finnes en rekke steder å gå for den som vil handle. I tillegg til de mer tradisjonelle motebutikkene i Via dei Calzaiuoli og Via dei Tornabuoni bør du stikke innom utendørsmarkedene. Mercato Nuovo er ett av dem, Piazza dei Ciompi et annet. Mest kjent er imidlertid Mercato di San Lorenzo ved Medici-familiens sognekirke, der du også finner et bugnende innendørs marked.

Maten i Firenze

Toscana er Italias frukt- og grønnsakshage, i tillegg til at du her finner noen av landets mest kjente viner. Kjøkkenet er likevel rustikt og enkelt, noe som skyldes den gode tilgangen på råvarer. Det sies at landets kokekunst ble født her, takket være Katarina de’Medicis store iver og kunnskaper over grytene.

Toskanere er ellers kjent som mangiafaglioli (bønnespisere), fordi det brukes så mye belgfrukter i supper og stuinger. I tillegg er området kjent for sitt Valdichiana-kveg, svin og vilt, i tillegg til «det svarte gull» – trøfler.

Vellagret ost er et annet kjennemerke på matbordet, i tillegg til bredbåndet pasta (papparddelle alla lepre), og selvsagt bistecca alla fiorentina.

Il Latini er et trivelig sted med klassisk toskansk bondekost og ditto viner.

Dei Frescobaldi får du i tillegg til klassisk toskansk mat, også de ypperlige vinene til vinhuset Frescobaldi servert.

Byens angivelig beste bistecca alla fiorentina-sted er All’antico Ristoro di Cambi.

Firenze restaurant 2
Firenze restaurant 2
På Il Latini serverer Roberto klassisk toscansk bondekost, alltid med et bredt smil.

Fakta om Firenze

Land Italia
Folketall 370 000
Valuta 1 Euro = 7,50 kr
Telefon + 39

Turistinformasjon

Visit Florence

Turismo in Toscana

Firenze Turismo

Italian Tourist Office

Slik kommer du til Firenze

Lufthansa har gode forbindelser via Frankfurt, mens Norwegian og Ryanair flyr til Pisa, en knapp time med tog unna. Ving har hoteller i Firenze. I tillegg arrangerer for eksempel Oliven Reiser og Merlot Reiser rundreiser i Toscana på sykkel eller til fots.

Sov godt i Firenze

Bernini Palace et steinkast fra Piazza della Signoria er et luksuriøst hotell uten å være prangende.

Hotel Amasciatore er nyoppusset, stilrent og sentralt.

For den som vil ha det ekstra luksuriøst er Four Seasons Hotel Firenze, beliggende i et gammelt palazzo, som en oase midt i turistvrimmelen.

ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller på papir

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere