RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Crestock / Montasje)

Flere basestasjoner gir mindre stråling

Sist oppdatert:
Om du er redd for stråling fra mobiltelefon din, da bør du ønske deg mange flere basestasjoner.

Det har den siste tiden blusset opp en kraftig debatt rundt stråling fra mobiltelefoner og basestasjoner – eller mobilsenderne og mobilmaster om du vil.

Spesielt Norges miljøvernforbund, med Kurt Oddekalv i spissen, har advart kraftig mot både mobiltelefoner, basestasjonene som mobiltelefonene snakker med og ikke minst trådløse nettverk.

Vår største utfordring?
På mandagens Tabloid på TV 2 omtalte Oddekalv stråling fra denne typen produkter som en av vår tids største miljø- og helseutfordringer.

Problemet er at det finnes svært lite forskning som underbygger påstandene om farene ved mobiltelefonbruk.

NRK fikk på sin side frigjort en komplett oversikt over alle Telenors basestasjoner i GSM-nettet basert på et argument om at dette var miljøinformasjon som folk hadde krav på å få. Statskanalen har basert på denne informasjonen laget kart der du kan sjekke om det er basestasjoner i nærheten av der du bor.

Alt oppstyret rundt strålefrykten har ført at Norges to eneste aktører med landsdekkende mobilnett, NetCom og Telenor, opplever at stadig flere henvendelser fra folk som ønsker å få fjernet basestasjoner i nærheten av frykt for strålingen.

Mobilen fungerer som en vanlig samtale
Nettavisen har satt oss ned med dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor og Netcoms dekningssjef Tommy Skogheim Johansen for å høre deres syn på saken.

- Du kan se på kommunikasjonen mellom mobilen din og basestasjonen som to personer som prater sammen. Når vi nå sitter her og prater sammen så kan vi snakke ganske lavt og høre hverandre godt. Går vi derimot langt fra hverandre så må vi rope høyt, sier Skogheim Johansen.

- På samme måte fungerer det med mobiltelefoner. Jo lenger avstand det er mellom mobilen og basestasjonen, jo høyere må de rope til hverandre, altså høyere effekt, og dertil mer stråling involvert – både fra basestasjonen, og ikke minst fra mobiltelefonen, påpeker han.

Resultatet er at jo mindre område en basestasjon skal dekke, jo mindre stråling sender både mobiltelefonen og basestasjonen ut.

Mobilen er hovedutfordringen
Men strålingen fra basestasjonene er relativt ubetydelig, og det reelle diskusjonstemaet i debatten om stråling handler om strålingen fra selve mobiltelefonen som du holder inntil hodet.

- Jeg målte da jeg var på vei hit, og mellom Stortinget og her vi sitter nå, var den gjennomsnittlige strålemengden jevnt varierende mellom 1/100 og 1/1000 av maksimalverdiene til statens strålevern. De to høyeste enkeltmålingene jeg gjorde var bare 4,2 prosent av maksimalverdiene. Det inkluderer alle mobilnett, nødnett, radio, TV og alt annet, sier Netcom-sjefen.

I Oslo er det er det per i dag 8 offisielle mobilnett, mens det uoffisielt er minst 10. I tillegg til dette er det en lang rekke former for radiokommunikasjon, DAB, FM, det digitale bakkenettet, det mobile digitale bakkenettet, et utall trådløse nettverk og mye mer.

Strålingen øker med avstanden til basestasjon
Både Telenor og NetCom er samstemte i at både teleselskapene og folk flest er tjent med flere basestasjoner som sitter tettere.

- De fleste moderne telefoner stråler bare så mye som de må. Er basestasjonen i nærheten må telefonen «skrike» mindre. Flere basestasjoner betyr at telefonen bruker lavere effekt, stråler mindre og batteriet varer lengre, forteller Bjørn Amundsen i Telenor.

- Står du fem kilometer fra en basestasjon på Hardangervidda så vil du oppleve mye høyere effekt enn du vil ha noe sted i Oslo sentrum, påpeker Amundsen.

Teleselskapene vil ha lav effekt
Amundsen påpeker at mobilselskapene i utgangspunktet ønsker å bruke så lav effekt som mulig på sine sendere.

- Vi kjører med så lav effekt som mulig. Høy effekt gir oss dårligere kapasitet i nettet og det skaper forstyrrelser i mobilsignalene. I en skolegård i Oslo vil for eksempel effekten vi benytter være på ned til 1/10.000 av det statens strålevern tillater, mens snittet ligger på rundt en tusendel.

Årsaken til at høy effekt gir dårligere kapasitet er at hver basestasjon bare kan håndtere et visst antall samtaler, og dekker basestasjonen et for stort område kan det bli overbelastning. Det betyr tapte inntekter for teleselskapene og misfornøyde kunder.

Krever mye mindre stråling
Kurt Oddekalv og miljøvernforbundet mener derimot at effekten bare burde vært 1/1.000.000 av det states strålevern har satt som øvre grense.

- Oddekalv vil gjerne legge på et par tre nuller ekstra i brøken, men konsekvensen av det er at man vil miste innendørsdekningen. Dette vinduet eller denne vinduskarmen ville være nok til å stoppe signalene, sier Amundsen og holder på vinduskarmen han sitter ved.

Kan miste innendørsdekning
Om en skulle ha for så lave effektgrenser som Oddekalv ønsker, forteller dekningsdirektøren at en enten måtte hatt sendere i hver etasje av hus, noe som ville vært praktisk og økonomisk umulig, eller sitte med en situasjonen der det ikke var innendørsdekning - og der voldsalarmer, betalingsterminaler, husalarmer og lignende ikke lenger ville fungere.

- Vi leker ikke med styrkene på mobilnettet. Vi har verken et ønske, behov eller tillatelse til å kjøre med så høye frekvenser som mulig. Vi forholder oss til strålevernet, som igjen blant annet forholder seg til Verdens helseorganisasjon, sier Amundsen.

Begge påpeker at det ikke er lenge siden strålegrensene var oppe til debatt hos EU og verdens helseorganisasjon (WHO), og at det ikke ble funnet hensiktsmessig eller nødvendig sette nye regler.

Er forskningen kjøpt og betalt?
De store strålekritikerne mener derimot at forskningen på området er kjøpt og betalt av mobilbransjen, noe Oddekalv gjentok på direkten på mandag.

- Vi får månedlig forespørsler om å bidra til forskningen. Men sier vi nei, da får vi kritikk for å være vanskelige og hindre forskningen. Sier vi derimot ja, hevder kritikerne at forskningen som kommer ut av det er kjøpt, betalt og påvirket av mobilbransjen, forteller Telenors dekningsdirektør.

Følelsen av stråling
I diskusjonen rundt stråling så er det gjerne to argumenter som møtes: Forskningen viser at det ikke er farlige mengder stråling, mens de fleste sannsynligvis har opplevd å bli varm rundt øret når de snakker i mobilen.

På mandagens Tabloid hevdet Oddekalv at strålingen fra mobiltelefonen fører til en oppvarming på 1,5 grader av huden.

- Jeg har ingen anelse om hvor han har dette tallet fra. Rapportene jeg har lest viser til en oppvarming på rundt 0,1 grad som følge av strålingen fra mobilen, forteller Amundsen.

Strålingen fra mobilmastene er betydelig mindre. Amundsen forteller at når du står fem meter fra en normal basestasjon kan strålingen sørge for en oppvarming på 0,02 grader. For hver gang du dobler avstanden til basestasjonen så reduseres effekten med 75 prosent.

- Folk opplever derimot ofte at telefonen blir varm, men det er ikke på grunn av stråling, men som en konsekvens av at all elektronikk utvikler varme når det brukes, og på telefonen er det først og fremst snakk om batteriet som varmes opp, påpeker Skogheim Johansen.

Ingen frykt på sykehusene
Amundsen og Skogheim Johansen påpeker at begge selskapene satser på god dekning inn på sykehusene i Norge.

- Det er vel ingen sykehus som har flere basestasjoner enn Ullevål og Rikshospitalet. De ville aldri akseptert dette om legene trodde dette var skadelig, sier Amundsen.

- Ingen grunn til å advare
Bjørn Amundsen, som selv har en rekke mobiltelefoner, og lever et liv rundt aktive basestasjoner, mener at det ikke er noen grunn til å advare mot mobilbruk. Dette gjelder også barn, selv om det er klart bevist at strålingen trenger dypere i hodet på små barn enn voksne.

- Jeg har ikke noe problem med at mine små barn bruker mobil. Strålingen vi snakker om er veldig langt innenfor det som er trygt at det har jeg ingen problemer med.

Han påpeker likevel at også han er føre var.

- Jeg er for føre var-prinsippet, og jeg skrur av den trådløse routeren når den lille sover inne på rommet, men det er en psykisk greie, sier han.

Folk kan være forsiktige om de vil
Han sier at han likevel er ydmyk i forhold til at noen få mennesker er el-overfølsomme, og at de må ta sine forhåndsregler skjønner han godt.

- I Norge skal folk være trygge på at de grensene til strålevernet er trygge, og vi ligger en brøkdel av dette. Det er ingen forskning som viser at dette er skadelig, slår han fast.

Men om folk vil være forsiktig er det helt greit.

- Jeg ser ingen grunn til å advare mot mobil, men er man bekymret så kan man velge å bruke handsfree, SMS eller hustelefon.

Noen blir plaget
Verken Telenor eller NetCom avviser derimot at enkelte kan ha plager.

- I denne diskusjonen er det er viktig å skille mellom skader og plager. Enkelte er plaget av all slik stråling, og kan for eksempel ikke sitte under de spotene vi har over oss nå, men hele samfunnet kan ikke tilpasse seg en håndfull personer, sier Amundsen.

- Vi hogger ikke ned all bjørk og slutter med gress sel om hundretusenvis er plaget med allergier.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere