RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Flere dikt fra våre lesere

Sist oppdatert:
Våre lesere har vist sin litterære kreativitet. Her kan du lese et lite utvalg av innsendte dikt til oss.

Øystein Lid:

Eg sit meg på ryggen din

Isbre som kjølar deg ned

Skal eg skriva eit dikt

På deg der du ligg?

Nett før han smeltar

Skal bokstavane få

Skoda sin evige tilstand

Like før får dei kviskra

Løyndomen

Som er sterk som skjørhet

Må ikkje ropast

Då døyr han

Kviskrast må han

Eit stønn før kalvinga

Ein varm brun nyfødd kalv

Som eg ber inn i ly for regnet

Ole Risan:

Alene

Du

– er ikke her

Ensom

Hei

– du telefon på veggen der

Ring, ring

stemmen din

– med ett så nær

Jeg savner deg!

John Inge Korsgat:

En gang tok jeg deg

Helt inntil meg

Tok deg med inn dit

Hvor ingen andre har vært

Inn til det rommet i mitt hjerte

Hvor jeg selv ikke er kjent

For da du gikk igjen

Låste jeg døra inn dit

Og glemte hvor nøkkelen ble lagt

Og om jeg noen gang vil forsøke

Å komme inn dit igjen

Så er jeg ikke sikker på

Om jeg kan finne

Hverken nøkkelen

Eller veien inn

For så langt borte

Har jeg lagt minnene om deg

Fordi de aldri kom dit

Hvor mine minner skal være

Da minnene sluttet å komme

Ble de bare vonde

Kanskje jeg nå får noen

Nye minner

Som kan dekke de gamle

De jeg egentlig aldri ville ha

De jeg ikke ville vært foruten

Selv om de alltid

Vil gjøre meg vondt

De er en del av meg

En del av min personlighet

Som jeg må ta med meg

Videre inn i min ensomhet

Uten deg

Mari:

En søt liten gris

Den er så nesevis

Gi meg en klem lille gris

Æsj! Den slapp en fis...

Ekkel liten gris

Christina Fritsvold:

Med klare øyne ser hun på dem, der de

står med sine sultne blikk og ivrige smil

Rytmen slår igjennom henne

og mellom dem alle

danser hun en utvalgt dans, spesiell for denne kvelden

Dog de er mange rundt henne under havet av stjerner,

er hun alene

i en dans bak

ensomhetens onde slør

Ved morgengryets første røde stripe i horisonten

samler hun igjen sine ting

Hun har ingen steder å dra til

ingen steder å sove eller glemme nattens hendelser

Hun er verdiløs

men føler seg verdig et liv

Hun legger merke til et slør på bakken

og tar det opp

før hun vandrer avsted

inn i en uviss morgen

hvor det eneste sikre er at solen smiler

til henne et steds fra himmelen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere