RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: SEBASTIAN DERUNGS (AFP)

Flere nordmenn er medlem i dødsklinikk

Sist oppdatert:
1298 mennesker har valgt å ende sine liv i denne bygningen.

I Sveits har privatklinikken Dignitas benyttet seg av et lovverk som tillater at utlendinger kan reise til landet for å motta aktiv dødshjelp.

Klinikken har gitt aktiv dødshjelp til 1298 pasienter siden den ble etablert i 1998 av den sveitsiske advokaten Ludwig A. Minelli.

I fjor valgte 160 personer å ende sine liv på klinikken. Hittil er det ingen nordmenn som fått aktiv dødshjelp på klinikken.

For å få aktiv dødshjelp på klinikken må pasientene være medlemmer av Dignitas og betale et engangsbeløp og årsavgifter.

Syv norske medlemmer
Klinikken har 6261 medlemmer i utgangen av 2011, hvor av syv medlemmer er norske. Dignitas opplyser til Nettavisen at et medlemskap ikke nødvendigvis betyr at en står i kø for å motta aktiv dødshjelp.

- Medlemskap har ingenting å gjøre med aktiv dødshjelp, opplyser Silvan Luley i Dignitas i en e-post til Nettavisen.

- Vi har over 6000 medlemmer, mens i fjor var det bare 160 tilfeller med aktiv dødshjelp. Forholdet mellom disse to tallene viser at medlemskap i Dignitas ikke har noe å gjøre med aktiv dødshjelp, opplyser Luley.

Luley mener det er flere grunner til at folk søker medlemskap hos dem.

- De støtter arbeidet vårt, som består mer av å bistå de levende enn å assistere de døende. Over en tredel av vårt daglige arbeid er rådgivning - å gi råd til folk om pasientrettigheter samt hjelpe folk som er i en krise, opplyser Luley.

- Vil ha valget
Men medlemskapet skal også tilby medlemmene valget om å avslutte livet dersom smertehelvete blir for stort.

- I tillegg ønsker de å ha en mulighet om helsetilstanden deres forverrer seg i framtiden.

Her er listen over Dignitas medlemmer(PDF).
Dignitas’ pasienter som har mottatt aktiv dødshjelp(PDF).

- Får hjelpen de vil ha
Styreleder for Foreningen Retten til en verdig død, Ole Peder Kjellstadli, har et godt inntrykk av klinikken som ligger like utenfor Zürich i Sveits.

- Jeg kjenner personlig en engelsk kvinne som fikk hjelp til å dø der i fjor høst, sier styreleder Ole Peder Kjellstadli til Nettavisen.

- Det jeg vet er at de som kommer dit, får den hjelpen de vil ha, sier han.

- Vil du anbefale klinikken til nordmenn som ønsker aktiv dødshjelp?

- Sånn som lovverket er i Norge, så har vi ikke lov til å komme med anbefalinger, men vi gir jo opplysninger om at den eksisterer, sier Kjellstadli.

Ønsker å endre norsk lovverk
Kjellstadli sier at Foreningen Retten til en verdig død kjemper for å endre det norske lovverket, slik at det blir tillatt med aktiv dødshjelp.

- Vi skriver masse brev til stortingsrepresentanter og får både positive og negative tilbakemeldinger. De positive tilbakemeldingene kommer fra de liberale partiene. Så status quo er at det er langt igjen, sier han.

Selv om det ikke pågår noen stor debatt om aktiv dødshjelp i Norge nå, har en britisk kommisjon nylig konkludert med at en bør lovfeste retten til å gi uhelbredelige syke aktiv dødshjelp i England og Wales. Kommisjonen ledes av den tidligere, britiske justisministeren Lord Falconer.

Kjellstadli mener det er merkelig at den politiske motstanden er så stor i Norge.

- Det vi ikke skjønner er at det er et stort flertall i den norske befolkningen som er for aktiv dødshjelp. Meningsmålingene viser at det er mellom 70 og 80 prosent.

- Skal ikke føle seg presset
Et av motargumentene til aktiv dødshjelp er at pasientene kan føle seg presset til å ende sitt eget liv for ikke å være en byrde for sine pårørende.

- Et av argumentene mot aktiv dødshjelp er at man kan bli presset. Men vi vil jo ha et lovverk som unngår press. Det må være i en terminal fase. I England er det et lovforslag om antatt ett år igjen å leve, mens i Norge har det vært snakk om seks måneder, sier Kjellstadli.

Videre sier Kjellstadli at Foreningen Retten til en verdig død ønsker å innføre en modell slik som de opererer med i den amerikanske delstaten Oregon.

- Per dags dato så kjemper vi for den modellen som er i Oregon, hvor du får en lege til å skrive en resept, men må skaffe pillene selv og svelge dem selv. Du skal altså ikke få legehjelp eller en sprøyte, sier han.

- Viktig å bestemme selv
Kjellstadli sier at selvbestemmelsesretten er et av de viktigste argumentene for aktiv dødshjelp i Norge.

- Jeg synes dette er en viktig sak slik at man skal få lov til å bestemme mer selv når vi er veldig syke over hvordan behandling vi skal ha, sier han.

Den norske legeforeningen er imot aktiv dødshjelp.

«Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp,» lyder § 5 i Etiske regler for leger.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere