RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Shutterstock (Shutterstock)

Følg magefølelsen din

Magefølelsen kan være minner du ikke vet at du har, ifølge forsker.

(SIDE2): Du har kanskje hørt rådet om å lytte til hjertet? Nå viser forskning at også magefølelsen er en nyttig pekepinn.

Ikke alle avgjørelser er rasjonelle og logiske. Noen ganger bare føles det veldig riktig, uten at man helt vet hvorfor. Hvor mye kan man stole på denne diffuse magefølelsen?

Denne artikkelen er levert av Helsenett.no.

Vi vet mer enn vi er klar over
Ganske mye, ifølge Ken Paller og Joel Voss, ved Northwestern University. Deres forskning viser at magefølelsen faktisk kan være et resultat av minner som vi ikke lenger vet at vi har.

- Vi vet sannsynligvis mer enn hva vi tror vi gjør, mener Paller. Og ubevisste minner kan hjelpe oss til å løse ulike problemer, alt fra å gjenkjenne ansiktet til en forbryter til å huske det riktige svaret på en prøve.

Om studien
Deltagerne i undersøkelsen fikk se en serie av fargerike, kaleidoskopiske bilder som blinket på en dataskjerm. I første runde studerte de halvparten av bildene i fred og ro, slik at de kunne vie deres fulle oppmerksomhet til det som ble vist på skjermen. I andre runde fikk de se de resterende bildene, men denne gang under mer distraherende forhold. Samtidig som deltagerne studerte bildene, ble det ropt opp ulike tall som de måtte huske. De måtte også huske om det var odde- eller partall.

Kort tid etter fulgte en hukommelsestest der deltagerne fikk se lignede bilder, deriblant noen som de hadde sett i første del av studien. Forskerne ville se hvor mange bilder de klarte å kjenne igjen.

Les flere temasaker fra Helsenett.no:
Planlegger du å bli gravid?
Hvordan forebygge brystkreft?
Underrapportert kolerasmitte

Overraskende resultater
Det viste seg at deltagerne hadde lettere for å gjenkjenne de bildene som ble vist i andre runde, da de ble forstyrret med tall. De hadde også mer rett i de tilfellene der de påstod at de bare gjettet, enn når de faktisk mente å kjenne igjen et bilde.

Vanligvis vil delt og spredd oppmerksomhet forverre hukommelsen, men i denne undersøkelsen ser man at selv når vi ikke følger så nøye med, blir informasjon lagret. Vi tar altså til oss mer informasjon enn hva vi tror, og oppbevarer den i underbevisstheten.

Ulik hjerneaktivitet
Ved hjelp av elektroder som ble festet på deltagernes hode, ble deres hjerneaktivitet målt. Det viste seg at hjernebølgene ved den umiddelbare, instinktive gjenkjennelsen var annerledes enn ved den bevisste gjenkjennelsen.

Forskerne oppfordrer oss til å stole på mer ”magefølelsen”. Studien bygger på tidligere forskningsprosjekt som viser at flere mennesker som lider av hukommelsestap, ofte har sterke minner lagret i underbevisstheten.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere