RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Thinkstock)

For mange studietilbud i Norge?

Sist oppdatert:
Antall studier nær doblet de siste ti årene.

(SIDE2): Hva med å studere de europeiske trolldomsprosessene ved Universitetet i Tromsø eller Olympiatoppens elitecoachutdanning?

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

For dårlig kvalitet?
Hos Samordna opptak er antaller studier nær doblet de siste tårene, fra 713 ulike studietilbud i 2001 til 1309 studietilbud i 2011, skrev Aftenposten 11.januar i år.

Det omfatter ikke toårige mastergrader, og heller ikke alle institusjonene. Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning og Kunnskapsdepartementet viser at i perioden 2009-2011 har vi også fått 350 - 400 nye studier av minst ett års varighet.

- Veksten er altfor høy. Ofte har de nye tilbudene for dårlig kvalitet. Det ser vi ved at andelen studenter som avlegger og består eksamen faller på disse institusjonene, sier leder Kim O. Kantardjiev i Norsk studentorganisasjon (NSO) til avisen.

Kompetansedirektør Are Turmo i NHO er enig med studentlederen.

- De nye tilbudene opprettes ofte basert på studentenes ønsker. Det er ikke alltid disse stemmer overens med næringslivets behov. Spesielt innen realfag og ingeniørfag er det store udekkede behov i næringslivet. Studentene må heller motiveres til å søke seg til disse bransjene, og karrièreveiledere må gjøre dem bevisste på hvilke fag det er spesielt behov for, sier Turmo.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

- Må spesialisere seg
Kantardjiev mener at høgskolene bør spesialisere seg på det de er gode på. Blant annet så hevder han at skoler i dag blant annet oppretter for mange studier innnen økonomi og administrasjon og for mange lærerutdanninger.

Et annet eksempel er sosiologi. Ifølge NSO er det sytten institusjoner som tilbyr dette, selv om det ikke er et spesielt praktisk rettet fag.

- Norge trenger bare noen få breddeinstitusjoner. Det vil gi større fagmiljøer og bedre kvalitet på studiene, sier han.

Uenig
Ola Stave, Generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet, er ikke enig med Kantardjiev og Turmo. Han mener det ikke er grunn til stor bekymring.

- Utviklingen speiler at samfunnet blir mer komplekst og mer spesialisert, sier han til Aftenposten.

- Det er ikke bare studentenes søkning som styrer studietilbudet. Institusjonene har også styrer, med representanter fra næringslivet. Når det opprettes nye tilbud, er det en avveining mellom studentønsker og behov i samfunnet, sier Stave.

Noen nye studietilbud

- Personlig trener, Bali (6 mnd. – Høgskolen i Nesna)

- Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk (1 år – Høgskolen i Nesna)

- Olympiatoppens elitecoachutdanning (6 mnd. – Høgskolen i Telemark)

- Paramedic (1 år, Høgskolen i Østfold)

- De europeiske trolldomsprosessene (emne ved Universitetet i Tromsø)

- Bachelor i reiseliv (Høgskolen i Finnmark)

- Bachelor Internasjonal Beredskap (Høgskolen i Narvik)

- Master i familieterapi og systemisk praksis (Diakonhjemmets høyskole)

- Mastergrad i barne- og ungdomslitteratur (Høgskolen i Bergen)

- Master i helse og empowerment (Høgskolen i Oslo og Akershus)

- Master i folkehelsevitenskap med vekt på endring av livsstilsvaner (Høgskolen i Hedmark)

- Master i Team Sport Management (Høgskolen i Molde)

(Kilde: Aftenposten. Database for statistikk om høgre utdanning. Med forbehold om at tilbudet kan være endret siden statistikken ble laget.)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere