RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

Foreslår å kveste kemnerne

Sist oppdatert:
Nettavisens mange artikler om gjeldsofre gjør at Høyre foreslår å avskaffe landets særnamsmenn.

I et representantsforslag fra Høyres blir regjeringen bedt om å utrede muligheten for blant annet å avskaffe landets særnamsnenn, og gi namsmennene monopol på inndriving av lønnstrekk.

«Nettavisen har i en serie artikler dokumentert at namsmenn og særnamsmenn i praksis trekker mer av skyldneres inntekter enn det er rom for i lovverket» skriver Høyres stortingsrepresentanter Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham og Linda C. Hofstad Helleland i et representantforslag.

Se Nettavisen artikkelserie om statlig innkreving på Facebook her.

Tiden er overmoden for forandring på dette feltet

- Tiden er overmoden for forandring på dette feltet. Jeg har ikke snakket med én aktør - verken i det offentlige eller blant brukerne - som mener at dette ikke er modent for forandring, sier Høyres Isaksen.

- Og dette temaet kan fort bli høyaktuelt sett den tiden vi nå er inne i, sier Graham og viser til usikre økonomiske tider. I de mange årene som ordfører i Oppegård kommune ble hun flere ganger kontaktet av velgere som var fortvilet over den manglende koordineringen av gjeldsinnkrevingen.

Svensk modell
Høyre ser nå til Sverige som har løst problemet gjennom Kronofogden. Den etaten har monopol på bruk av tvangsmidler i gjeldsinnkrevingen. I Norge derimot har flere hundre ulike namsmenn og særnamsmenn denne myndigheten. Det har ført til at norske skyldnere har sittet igjen med småpenger etter at de ulike trekkinstansene har tatt sitt.

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning, tilsvarende den svenske Kronofogden, der alle lønnstrekk som gjennomføres etter dekningsloven § 2-7 koordineres og samordnes av én offentlig instans, samt utrede en justering av dagens ordning der man avvikler ordningene med særnamsmenn slik at den lokale namsmannen blir den eneste instansen med rett til å foreta lønnstrekk.»

Isaksen sier at det eneste motargumentet han har hørt, er at dette er en stor omstilling. Den mener han at Norge nå bør ta.

Støtte fra politiet
Leder Jonny Nauste i Norges politilederlag har tidligere tatt til orde for en slik ordning gjennom Nettavisen. Han mener at kemnere og andre særnamsmenn har egeninteresser knyttet til kravene, og at de derfor ikke bør inneha muligheten til å inndrive dem

– Det er uheldig at disse «statlige inkassobyråene» også er særnamsmenn. De har en særlig interesse i å sikre «sine» krav. Vanlige namsmenn har ikke en slik egeninteresse, men har som oppgave å sikre kravene og sørge for at det blir riktig, sa Nauste til Nettavisen.

Les egen sak: Polititopp angriper «statlige inkassobyråer»

En slik ordning vil gjøre det lettere for publikum som vil få det enklere med å nå én enkelt lokal namsmann

- Vi støtter Høyres forslag. En slik ordning vil gjøre det lettere for publikum som vil få det enklere med å nå én enkelt lokal namsmann. Også kreditorene vil tjene på dette. I dag ser vi at de private kravene ofte blir tilsidesatt til fordel for offentlige krav, selv når det er snakk om offentlige krav utenfor prioritetsrekkefølgen (kravene prioriteres etter dekningsloven 2-8 red. anm), sier Nauste.

Gammel idé
En løsning med én innkrevingsetat ble foreslått av Innkrevingsutvalget i 2007, men forslaget ble forkastet allerede etter høringsrunden. Forslaget kom altså ikke til politisk behandling.

Les egen sak: Her gikk løsningen rett i søpla

Regjeringens løsning på den manglende samordningen, er den såkalte Utleggsdatabasen som drives av Statens innkrevingssentral. SI-direktør Per Waage i tror det blir slutt på overtrekk hvis alle namsmenn og særnamsmenn tar ibruk Utleggsdatabasen. Nettavisen har tidligere skrevet at NAV som siste særnamsmann planlegger å koble seg på i 2012.

Les egen sak: Vil gjøre slutt på statlige lovbrudd

Høyre foreslår også å be regjeringen vurdere å innføre én minstesats for livsopphold ved tvangstrekk av lønn knyttet til lokale sosialhjelpssatser. Stoltenberg-regjeringen har allerede et lovforslag ute til høring der en felles minstesats blir knyttet til standardbudsjettet til Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

Les egen sak: Slik blir du kvitt hele gjelden

Lovforslaget vil også utrede om det er fornuftig å hindre låneinstitusjoner i å kreve lønnstrekk for dekning av usikrede lån.

Les hele representantforslaget her (ekstern lenke).

Stortingets justiskomité har fått frist til 7. februar med å behandle saken.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere