RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Freddy - en Vålerenga-legende

Freddy dos Santos gikk tidligere i år til topps på lista over spillere som har flest eliteseriekamper for Vålerenga.

- Jeg er kjempestolt og det betyr mye for meg nå, og det kommer garantert til å bety mye for meg når jeg har lagt skoa på hylla og ser tilbake, sier han i et intervju med Jarle Teigøy i Vålerenggutten.

- Det er vel da det kommer til å treffe meg hardest, tror jeg. Det er langt forbi det man kunne tenke seg når man startet i klubben. Da var det gamle Brakka. Mora mi jobbet tre dager i uka og solgte pølser, husker jeg. Den klubben her har jeg tilbrakt mye tid i både før og nå. Det er ingen annen klubb jeg skulle ønsket jeg hadde tatt disse rekordene i, sier han stolt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

freddy 2006 jubel
freddy 2006 jubel

Nærmer seg den gjeveste rekorden

Allerede i 2007 toppet han europacup-kamplista, og i år ble han også en av 18 spillere som har mer enn ti sesonger i klubbdrakta etter at toppserien ble innført i 1948. Han nærmer seg også toppen på den lista som kanskje er aller gjevest; Flest spilte obligatoriske A-lagskamper i klubben gjennom tidene. I juni mot Haugesund gikk han opp på andreplass alene og mangler nå bare 14 kamper på å slå Thorleif ”Toffa” Olsensom topper lista. I tillegg er det bare syv som har flere scoringer i toppserien og ni spillere som har flere scoringer i obligatoriske kamper for klubben.

- Jeg har vært brukt i mange posisjoner og det har gjort at jeg kanskje har fått mye spilletid. Jeg er også en av de som trener jevnt og trutt, står på, og står sjelden over treninger. Det vil jeg berømme meg selv for. Martin fortalte at når jeg og Berre er på lag på treninga, så vinner vi alltid. Det er tegn på at vi har forstått at dersom vi skal konkurrere om en plass på laget, så må vi stå på hele uka, sier Freddy som ble kretsmester med Vålerenga allerede i 1987. Senere har han vunnet gull, sølv og bronse i serien og er dobbelt Norgesmester for Vålerenga.

Som toppspiller kom Freddy dos Santos til Vålerenga fra Molde i 2000.

- Jeg husker da jeg kom hit høsten 2000, at vi skifta i Brakka, da hallen var under bygging. Garderoben og administrasjonskontorene var ikke klare. Alle holdt til i Brakka og så gikk vi inn og trente. Det var noe helt nytt da vi flytta inn hit og fikk varmt vann i dusjen og badstue. Det var luksus, noe som unggutta i Vålerenga nå tar for gitt.

- Jeg husker også da jeg var liten at vi skifta borti brakkene. Endringen er et ledd i at Vålerenga og fotball har blitt mye mer profesjonelle og blitt en mye større bedrift. Dersom klubben skulle holde tritt med de andre, så var vi nødt til å forbedre fasilitetene. Man kan kjøpe en spiller her og der, de kommer og går, men fasilitetene er noe alle i klubben nyter godt av.

Den store forandringen

Også sportslig var forandringene store. Vålerenga gikk fra å være 1. divisjonsklubb til å kjempe om seriegull på noen få sesonger.

- I sin tid nevnte Kjetil Siem og Kjetil Rekdal at det viktigste øyeblikket i Vålerenga var da vi i 2003 holdt oss etter den dramatiske kval.kampen mot Sandefjord. Men når vi året etter klarte å signere spillere som Arni Gautur Arason og Steffen Iversen, da var det jeg synes vi gikk fra å være en eliteserieklubb til å bli en toppklubb. Man kan si mye om Rekdals trenerferdigheter, han ble jo seriemester her og skal ha masse skryt for det. Det var ikke alt som var gull heller når han var her, men det han var jævla flink til var å få folk med. Reka og Siem var veldig flinke til å bygge opp Vålerenga fra å være en klubb som går litt opp og ned og aldri er helt i toppen, eller en nesten klubb som vi hadde vært i 20 år siden vi tok gull på 80-tallet, til å bli en toppklubb.

- Det virka som de klarte å dra med seg folk rundt seg og få det oppsvinget som gjorde at spillere som Steffen og Arni kom, med vekslende hell også Ronny Johnsen og Magne Hoset og spillere som er her nå, Doffen for eksempel. Det er fordi at de forventer at Vålerenga skal være en toppklubb. Slike spillere fikk ikke vi i 2002. De kom ikke hit.

Måtte operere hjertet

2009 var et svært tøft år for Freddy. 30. juni fikk han konstatert hull i hjertet og måtte vente på operasjon og visste ikke helt hva fremtiden ville bringe. Nå forteller han for første gang hva som egentlig skjedde.

- Jeg gikk rett i bakken da jeg falt om på badet i juni. Jeg mista følelsen i halve kroppen. Det er jo et dårlig tegn. Da jeg kom på Ullevaal sykehus ble jeg sendt rett hjem igjen. Meldingen jeg fikk var at dersom dette er noe farlig, så skjer det en gang til og da kommer du tilbake igjen. Vålerengas lege, Erik Rosenlund, godtok ikke dette og mente at det var noe mer galt. Han sendte meg til flere undersøkelser på privat klinikk og der fant de ut at det var noe ordentlig galt. Så ble jeg sendt tilbake til Ullevaal og da ble det en annen tone. Så uten at Vålerenga hadde støttet meg, så vet jeg ikke helt hva som hadde skjedd. Erik må jeg bare takke for at han trodde på det jeg sa og forstod at dette var alvorlig, forteller Freddy.

Hva tenkte du da du fikk beskjed om hva som feilte deg?

- Du føler at dette er noe en ikke har kontroll over. Legen fortalte at dette her skal vi fikse, så jeg måtte jo bare legge lit til at det de sa var riktig. Man blir jo usikker på hva framtiden vil bringe. Det er noe som har potensiale til å gå veldig galt. Jeg hadde nylig fått en datter og man tenker om hun skal vokse opp uten en far. Det var en uke eller to som jeg ikke visste hva jeg gikk til. Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte vente to måneder på operasjon, pga at kroppen skulle få restituert seg. Kontrakten med VIF gikk ut tre måneder etter at jeg skulle operere. Selv om de på kontoret sa at de ville ha meg med videre, var jeg jo usikker selv på hvordan det skulle gå. Det kunne ende med at hverdagen i livet mitt måtte endres. Derfor ble det en usikker tilværelse i fjor høst, men var glad og stolt av at Vålerenga ville ha meg med videre. Vålerenga skal ha bare skryt fordi de backet meg opp hele veien.

Noe å bevise i år

Da 2011-sesongen startet i januar, var det en usikker, men innbitt dos Santos som møtte på Valle.

- Jeg visste ikke hva jeg kom til i januar. Jeg hadde ikke spilt fotball på en god stund og visste at veien frem til plass på laget var veldig lang. Jeg ville bevise noe overfor meg selv, ikke minst og også overfor andre at jeg fortsatt kunne. For jeg stolte på hva legene sa, at jeg kom til å bli 100% bra og kanskje bedre også, fordi det var en hjertefeil jeg hadde hatt hele livet. Jeg følte meg bedre når jeg først fikk trent opp kroppen og jeg er så heldig at jeg har fått spille i år.

- Det er morsommere å spille nå enn det har vært på veldig lenge. Det merker man på entusiasmen i og rundt laget. Jeg ønsker jo å være en del av laget i de to årene. Jeg er 35 når kontrakten går ut, så sannsynligvis er det de to siste årene i Vålerenga nå. Men hvis jeg er god nok og Vålerenga vil ha meg med videre, så ville det vært ekstremt vanskelig å si nei. Vålerenga kommer alltid å være en del av meg på ett eller annet vis, avslutter Freddy.

Les mer statistikk og historikk på Jarle Teigøys sider

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere