RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Frifunnet for terrorfinansiering.

Sist oppdatert:
En norsksomalisk mann som var tiltalt for terrorfinansiering, ble mandag frifunnet i Oslo tingrett.

Oslo tingrett avsa mandag dom i den såkalte «terrorfinansieringssaken», hvor en norsk somalier var tiltalt for overføring av penger til gruppen al-Shabaab i Somalia.

Han ble frifunnet for terrorfinansiering, men dømt til bot på kr. 10 000 for brudd på FNs våpenembargo av Somalia. Boten anses oppgjort ved utholdt varetektsfengsling, opplyser Oslo tingrett.

Retten fant bevist at det i tiltaleperioden (august 2007 – februar 2008) i Somalia foregikk en intern væpnet konflikt som reguleres av Genèvekonvensjonene.

I en slik situasjon kommer bare i begrenset grad de norske terrorbestemmelsene til anvendelse – det er bare ”bevisste angrep mot sivile” som kan karakteriseres som terror. Denne oppfatning har solid støtte i internasjonale kilder. (Se dommen punkt 3.2 og 3.3.)

Retten fant bevist at al-Shabaab har begått slik terror (”bevisste angrep mot sivile”), se dommen punkt 6.2.

Retten fant det ikke tilstrekkelig bevist at tiltalte hadde overført penger for å finansiere slik terror. Han overførte pengene for å finansiere noe han – og veldig mange somaliere i Norge og i verden – mente var en lovlig motstandskamp mot etiopisk invasjon og okkupasjon (se dommen punkt 7). Også dagens president, som er anerkjent av bl.a. Norge, mente at Somalia var i krig med Etiopia og at militær motstand fra motstandsbevegelsen (herunder al-Shabaab) da var lovlig. Tiltalte kunne ikke bestemme hva pengene skulle gå til, og han visste ikke at pengene eventuelt ble brukt til terror.

Retten fant det således ikke tilstrekkelig bevist at tiltalte overførte pengene med det forsett å finansiere terrorhandlinger.

Retten fant at al-Shabaab i dag må kunne kalles en terrororganisasjon, men fant det usikkert om gruppen klart var å anse som terrororganisasjon i tiltaleperioden. Gruppen ble listeført som terrororganisasjon i Canada den 5. mars 2010, i Australia den 21. august 2009, i Storbritannia 7. den mai 2010 og av FN den 12. april 2010.

Norge har ikke terrorlister, og retten fant det da riktig å følge FNs terrorføring. Da al-Shabaab først ble listeført etter tiltaleperioden, måtte tiltalte frifinnes, dommen punkt 6.4).

Retten drøfter betydningen av terrorlister, hvor det heter i dommen punkt 6.3:

Norge har valgt ikke å ha terrorlister, og det kan derfor være vanskelig å føre tilstrekkelig bevis for gjerningsmannens (den som yter terrorfinansiering) nødvendige kunnskap og forsett, jfr. Husabø; Fighting Terrorism through Multilevel Criminal Legislation (2009) side 276 og Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) side 198. I tillegg er det ikke enkelt for borgerne å ha den nødvendige oversikt og forutberegnlighet over hvilke organisasjoner norske myndigheter, herunder politi og påtalemyndigheten, til enhver tid mener skal betraktes som terrororganisasjon. Straffelovens terrorbestemmelser må tolkes på bakgrunn av de krav til lovhjemmel som følger av EMK artikkel 7, hvoretter lovbrudd må være klart definert ved rettsregler som er tilgjengelige for allmennheten, jfr. Rt-2009-780 avsnitt 20 og 21. For eksempel er HAMAS listeført i bl.a. USA, hvoretter enhver økonomisk støtte til organisasjonen blir betraktet som terrorfinansiering. Hvorvidt det samme gjelder i Norge er uvisst for borgerne. Retten er ikke kjent med hvorvidt den norske regjering mente at al-Shabaab i tiltaleperioden var å anse som en terrororganisasjon som falt inn under straffeloven § 147 b annet ledd.

Basert på en rekke internasjonale kilder, særlig årlige rapporter fra Amnesty International, Human Rights Watch og FN-rapporter, er det ikke tvilsomt at det i Somalia gjennom mange år har pågått massive og alvorlige brudd på krigens folkerett og terrorbestemmelser fra alle parter – regjeringsstyrker, fredsbevarende styrker fra African Union, etiopiske styrker og opprørsgrupper som al-Shabaab. (Se dommen punkt 6.1, side 39).

Tiltalte er dømt til kr. 10 000 i bot for brudd på FNs våpenembargo av 1992 mot Somalia. FN har dokumentert massive og vedvarende brudd på embargoen fra alle parter involvert i konflikten i Somalia – USA, Etiopia, Eritrea, regjeringsstyrker, motstandsgrupper som al-Shabaab, våpenhandlere, sjørøvere etc., se dommen punkt 9.

Det er grunn til å tro at bistandsmidler fra mange land er benyttet til våpen i strid med embargoen. Det er dokumentert at både regjeringsstyrker, etiopiske styrker og fredsbevarende styrker fra African Union har solgt våpen på det illegale våpenmarkedet, også til al-Shabaab. Ingen i verden er tidligere dømt for brudd på våpenembargoen. Boten anses utholdt ved de 109 dager tiltalte har sittet i varetekt.

(Kilde: Oslo tingrett)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere