RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
PAPIRER: Ridvan har hentet ut hele journalen sin for å få ordentlig svar på hva som har skjedd, og ikke skjedd, den aktuelle natten i september i fjor.
PAPIRER: Ridvan har hentet ut hele journalen sin for å få ordentlig svar på hva som har skjedd, og ikke skjedd, den aktuelle natten i september i fjor. Foto: Arild Hansen

Først da overlegen kom på jobb ble hjerneblødningen oppdaget

Sist oppdatert:
- 30–40 prosent med denne diagnosen dør.

(Telemarksavisa) - Jeg er lettet over at jeg fortsatt har mannen min i live, sier kona Djejlan Poliku Ratkoceri. På gulvet smiler ekteparets åtte måneder gamle sønn, mens deres snart tre år gamle datter er i barnehagen.

– Jeg skjønner egentlig ikke hvor alvorlig det har vært, men jeg kjenner det på kroppen. Jeg er trøtt, og er ikke den pappaen jeg var for barna mine, forteller han.

Rett til sykehus

Det var på kvelden den 10. september i fjor at Ridvan plutselig fikk en voldsom og intens hodepine hjemme. Kona var rask med å ringe legevakta, og umiddelbart ble også en ambulanse sendt.

– Det er vanskelig å beskrive det, men det var en intens brennende smerte i hele hodet, og det var vondt i nakken, forteller Ridvan.

Fra akuttmottaket på sykehuset gikk veien til CT-scanning. Der stopper imidlertid det hele opp.

Bildet ble vurdert som negativt av en lege i spesialisering, og Ridvan legges på nevrologisk avdeling for overvåkning. Overlegen på bakvakt ble aldri forespurt om å se på bildene.

– Det var ingen blødning, så vi kunne bare ta det med ro, var beskjeden vi fikk.

REAGERER: Kona Djejlan reagerte raskt med å ringe legevakt og ambulanse, men på Sykehuset Telemark ble han liggende i åtte timer.- Det gikk bra med ham, men det er det ikke sikkert det gjør med nestemann, sier kona.


Morgenen etter var beskjeden en helt annen. Plutselig kom en lege med beskjed om at det var en blødning og at spinalprøve måtte tas. Den var rosa, og umiddelbart ble rommet fylt av sykepleiere, leger og ambulansepersonell. Rikshospitalet i Oslo sto klare for å ta ham imot for operasjon.

– Etter åtte timer ble alt plutselig akutt. Etter at en ny lege tydeligvis hadde kommet på jobb og fikk sett på bildene, forteller Djejlan.

Ved ankomst på Rikshospitalet gikk det fort. Forberedelsene til operasjon ble gjort på veien opp til operasjonsstua. I flere timer lå mannen hennes der.

– Det er de lengste timene i mitt liv. Samtidig var det et fantastisk team der som tok vare på oss. Vi ble fortalt at det var en liten blødning, men at den likevel var godt synlig på bildene, forteller Djejlan.

Fakta: SUBARAKNOIDALBLØDNING

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  •  En akutt blødning fra store og middelsstore pulsårer (arterier) inne i skallen, men utenfor selve hjernevevet.
  • En akutt og farlig tilstand, men andregangs blødninger er imidlertid farligere enn den første.
  • Intens og plutselig hodepine med nakkestivhet og etter hvert sløret bevissthet er typisk for denne sykdommen.
  • På grunn av overhengende fare for ny blødning, trenger pasienten hurtig nevrokirurgisk behandling. Om lag halvparten av de overlevende får mén til tross for moderne nevrokirurgisk behandling.
  • 300-400 tilfeller årlig i Norge.
  • Subaraknoidalblødning er årsak til 10 prosent av alle "hjerneslag" og 25 prosent av alle dødsfall som skyldes hjernesirkulatoriske skader.
  • Pasienter som blir operert, og som ikke har fått hjerneskade før operasjonen, har svært god prognose.

Kilde: Norsk helseinformatikk (NHI.no)


– Hvorfor ringte de aldri overlegen på bakvakt? Det er det store spørsmålet jeg sitter igjen med. Ja, det gikk bra med oss, men det er ikke sikkert det gjør det med nestemann, sier hun.

Registrert avvik

Ridvan og Djejlan har vært i dialog med pasientombudet og har også vært i møter med de ansvarlige på sykehuset. I referatet fra et møte i november beklager sykehuset at CT-bildet ble feiltolket, og overlegen på bakvakt ikke forespurt.

– Blødningen var svært liten, og vanskelig å se selv for et trenet øye, skriver seksjonsleder for avdelingen, Gro Aasland.

Fagansvarlig overlege, Sarka Øygarden, mener for øvrig det er lite sannsynlig at timene på natten har hatt noe å si for pasientens prognose, heter det videre i referatet. Det presiseres riktignok at det er vanskelig å si.

Saken er for øvrig blitt registrert i sykehusets avvikssystem, på deres eget initiativ.

– Det betyr at vi tar dette seriøst og alvorlig. Vi har også oppfordret pasienten til å melde saken inn for Norsk pasientskadeerstatning slik at det blir en objektiv vurdering av hendelsesforløpet, sier Aasland til TA.

Sykehuset Telemark ønsker ikke å kommentere saken utover dette.

Ridvan er nå sykmeldt fra jobben i Telemark distribusjon. Han sliter med tretthet, nummende armer og også korttidshukommelsen. Beskjeden fra legen er at han kan bli bedre, men at det kan ta opp mot ett år.

– Jeg håper virkelig dette kan bidra til at sykehuset skjerper rutinene sine. Derfor vil vi også fortelle historien, påpeker Djejlan.

30-40 prosent dør

- Dette er en diagnose det er livsfarlig å overse, og det haster med å diagnostisere den. Det sier overlege Haldor Slettebø, som behandlet Ridvan Ratkoceri på Rikshospitalet.

Ridvan Ratkoceri diagnose var subaraknoidalblødning. En relativt sjelden diagnose, og spesielt sjelden hos yngre, opplyser Slettebø.

– Det er en hjernehinneblødning, og 30–40 prosent med denne diagnosen dør, forteller han.

Slettebø understreker at det i dette tilfellet gikk bra, men at pasienten har vært utsatt for unødig økt risiko ved å ligge ubehandlet uten diagnose i flere timer.

– Det første man gjør i slike tilfeller er å gi et medikament som forhindrer en ny og farligere blødning. Risikoen for dette er 5–10 prosent innen et døgn.

Rom for forbedring

På bakgrunn av det første CT- bilde som ble tatt, mener han at blødningen burde vært oppdaget umiddelbart. Han er ikke enig i sykehuset Telemarks påstand om at blødningen var vanskelig å se, selv for et trenet øye.

– Bildet ble tatt på bakgrunn av akutte hodesmerter, og med det som bakteppe er jeg uenig i at den var vanskelig å se. En erfaren røntgenlege eller en erfaren nevrokirurg stiller lett diagnosen i dette tilfellet ut fra den typiske sykehistorien og de aktuelle CT-bildene.

En lege i utdanningsstilling må få lov til å være usikker, sier Slettebø, og derfor stiller han også spørsmål ved at en spesialistkandidat skal stå alene om ansvaret for å vurdere et slikt bilde midt på natta.

– Her burde det vært et system der en spesialist kunne sett på bildet hjemmefra. For eksempel. Teknologien er til stede for det.

Seksjonslederen for nevrologisk avdeling ved Sykehuset Telemark sier til TA at Ratkoceri uansett ikke ville fått operasjon den aktuelle natten på Rikshospitalet. Det bekrefter Slettebø, men han kunne likevel blitt overført til Rikshospitalet på natta. Med det kunne han også fått operasjon tidligere på morgenen.

Operasjonen på Rikshospitalet startet klokka 13.00, en time etter innkomsten.

– Den forsinkede diagnosen påførte pasienten en unødvendig tilleggsrisiko. Det fikk ingen andre konsekvenser for denne pasienten. Sykehuset bør vurdere om CT-diagnostikken på natt kan styrkes med mer tilgjengelig spesialistkompetanse.

Slettebø tror 29-åringen vil bli helt frisk igjen.

– Det er vanlig å være sykmeldt et halvt – til ett år etter en slik akutt sykdom. Det som tar lengst tid er konsentrasjonen og mental utholdenhet. Multitasking og håndtering av mange impulser samtidig kommer sent på plass. Det er også vanlig å ha litt hodeverk i en god stund etterpå, sier han.

Slettebø understreker på generelt grunnlag at Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet har et svært godt samarbeid både med Nevrologisk avdeling og Røntgenavdelingen ved Sykehuset Telemark.

Les flere saker fra Telemarksavisa.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere