RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Iran Human Rights

Frykter ny bølge med henrettelser

Sist oppdatert:
26 mennesker står i umiddelbar fare for å bli henrettet før markeringen av de blodige, iranske opptøyene.

- Vi har fått meldinger fra Ghesel-fengselet om at minst 26 personer har blitt overflyttet til isolasjonsseksjonen der alle dødsdømte blir plassert like før henrettelsene. Som regel blir de flyttet hit 48 timer før henrettelsen. Disse meldingene kom i går, sier talsperson for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Personene skal være dømt for narkotikarelaterte forbrytelser.

Amiry-Moghaddam sier henrettelsene er en bevisst strategi fra regimet for å skape frykt hos den unge, iranske befolkningen. Hensikten er å hindre nye opptøyer og demonstrasjoner under ettårsmarkeringen av presidentvalget 12. juni.

- Vi vet også at denne uken kommer det til å være en offentlig henging like utenfor i Teheran. Det vi har sett nå siden midten av april, er en stadig økning av antall henrettelser. I mai og juni har det i gjennomsnitt vært én henrettelse hver dag, sier han.

Dødsstraff som virkemiddel
Det iranske regimet er kjent for sin praktisering av dødsstraffer, og verdenssamfunnet har spesielt reagert på at mindreårige lovbrytere blir dømt til døden.

Amiry-Moghaddam sier det er en ny tendens i Iran hvor politiske fanger blir henrettet. I mai ble fem politiske fanger henrettet, og Amiry-Moghaddam mener flere står i fare for å få samme skjebne.

- Alt tyder på at regimet vil gjøre hva som helst for å hindre nye demonstrasjoner på ettårsdagen for presidentvalget. Og dødsstraff er deres sterkeste virkemiddel. Akkurat denne uken kommer antall henrettelser til å være langt høyere enn det vi er vant med, sier Amiry-Moghaddam.

Ifølge de offentlige tallene har det hittil i år vært i underkant av hundre henrettelser i Iran. Men Amiry-Moghaddam mener mørketallene er langt høyere.

Førstkommende lørdag blir det markering foran Stortinget klokken 13.00.

Frp-politiker Mazyar Keshvari er av iransk opphav, og har fulgt nøye med på situasjonen i sitt hjemland.

- Det året som har gått har vært et forferdelig år for det iranske folk. Det iranske regimet har gjort alt i sin makt for å stramme jerngrepet for å vise at de fortsatt har kontroll. Men samtidig har det vært et år med håp, sier Mazyar Keshvari, nestleder i Frps bystyregruppe (Oslo), til Nettavisen.

Lys i tunnelen
Keshvari mener unge, modige iranere har maktet å holde på gløden som ble tent under den massive massemønstringen mot det iranske regimet i fjor. Da gikk store deler av det sivile samfunnet ut i gatene og protesterte mot valgfusk.

- Etter hvert så har medieinteressen dabbet av, men det har hele tiden vært demonstrasjoner på universiteter, og det har gjort iranerne sterke fordi de (regimet red.anm.) ikke kan drepe alle. Dette er første gang på 30 år at det er håp og lys i tunnelen, sier han.

- Både det sivile samfunn og iranske sikkerhetsmyndigheter er i ferd med å mobilisere seg. Jeg har hørt fra kilder i Iran at studenter er i ferd med å mobilisere seg og planlegger massemønstring under markeringen. Sikkerhetsstyrkene vet jo om disse tingene, så de holder også på å mobilisere, sier han.

I fjor ble flere mennesker skadd og drept av sikkerhetsstyrkene under de voldsomme opptøyene. Keshvari vet ikke om han kan forvente seg lignende tilstander under markeringen førstkommende lørdag.

- Det er ikke godt å si. Men mange sier de heller vil dø i opptøyer enn å leve 30 år til i et så grusomt regime.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere