RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Advokat Silje Elisabeth Stenvaag, hallikdom, prostitusjon, menneskehandel.
Advokat Silje Elisabeth Stenvaag, hallikdom, prostitusjon, menneskehandel. Foto: Arild J. Waagbø

Fulgte modelldrøm, ble solgt som hore

Sist oppdatert:
Da 21-åringen fra Litauen varslet politiet om menneskehandel, ble hun tiltalt og dømt til fengsel for hallikvirksomhet. Les hennes historie.

HOLBERGS PLASS (Nettavisen): 21-åringen på møterommet hos advokat Silje Elisabeth Stenvaag i Oslo sentrum ble hallikdømt i Oslo tingrett forrige uke. Hun har anket dommen på 90 dagers fengsel.

- Det er urettferdig! Hvordan kan de dømme meg for å være hallik? Jeg sendte ikke jenter til Norge, jeg tjente ikke penger på andre. Jeg jobbet som prostituert selv. Jeg gikk til politiet, jeg hjalp dem og startet hele saken, sier 21-åringen til Nettavisen.

Les også:Prostituert anmeldte menneskehandel - ble selv hallikdømt

Kvinnen, kalt Veronika i reportasjen, forteller at hun var 19 år da hun en kveld i slutten av juni 2008 møtte en mann som utga seg for å være modellagent. Han sa at hun var vakker og at han kunne skaffe henne modelljobb i Norge. Det skjedde på en café i hjembyen i Litauen.

- Kjente kriminelle
Veronika sier hun jobbet en del som modell for magasiner og på motevisninger fra hun var 16 til 18 år, men at karrieren stanset da hun ble innlagt på sykehus med anoreksi.

- Jeg hadde ikke spist på en måned, og måtte ligge to måneder på sykehus. Jeg var for svak til å gå. Da jeg ble frisk, ville jeg fortsette som modell, men foreldrene mine ga meg ikke lov. De fryktet at jeg skulle bli syk igjen. Men å være modell var en drøm for meg, det ga meg selvtillit. Og da jeg fortalte dem at jeg kunne få jobb som modell i Norge, så fikk jeg lov til det, sier hun.

Hun sier at agenten ønsket at hun skulle møte modellbyråets kvinnelige eier før hun satte seg på flyet til Norge. Agenten kjørte henne til eierens hus i Vilnius. Denne kvinnen, i reportasjen kalt Ona, fortalte straks at hun hadde glemt å kjøpe flybillett. Dermed måtte Veronika bo hos Ona inntil videre.

- Det kom flere personer på besøk til henne, fem-seks stykker. De var kriminelle, sier Veronika.

- Hvordan kunne du vite det?

- De var kjente kriminelle. Jeg hadde sett dem på TV. Det var folk som drev med ran, biltyverier og dop. Jeg ble redd. Jeg visste ingenting og tenkte at jeg bare får se hva som skjer, svarer hun.

- Horer står på gata
Veronika sier at allerede den første kvelden hun var hos Ona, så kom Onas tidligere kjæreste innom. Han snakket om en eskortevirksomhet han organiserte i Italia, Spania og Tyskland.

- Han fortalte meg at jeg skulle jobbe som eskorte i Norge. Jeg trodde jeg skulle være selskapsdame, gå på restauranter med mennesker, snakke med folk og være hyggelig. Jeg visste ingenting om hva det betyr å jobbe som eskorte. Jeg trodde ikke det var prostitusjon, for i Litauen er det slik at horer står på gata - og jeg hadde knapt nok noen seksuell erfaring. Jeg hadde bare hatt én kjæreste, sier hun.

- Fikk aldri være alene
Hun forteller at Ona fulgte henne døgnet rundt, i huset og utenfor, i flere dager. Ona tok kopi av passet hennes og ga henne en enveisbillett til Oslo. På tross av at eskortejobben var noe annet enn modelljobben Veronika drømte om, så trakk hun seg ikke ut.

- Jeg følte at jeg ikke kunne si nei. Jeg fikk aldri være alene i disse dagene, sier hun.

Gjemte seg i dusjen
Fredag 6. juni 2008, i 21-tiden på kvelden, landet Veronika på Gardermoen. Hun ble hentet på flyplassen og kjørt til en leilighet på Helsfyr i Oslo. Det var sju unge kvinner i leiligheten.

- Jeg beklager at jeg smiler, men det er lettere å smile enn å gråte når jeg forteller om dette. Jeg satt meg ned på kjøkkenet. En naken mann kom inn og dusjet, før han ble med en av jentene inn på et rom. Jeg så at hun tok imot betaling. Jentene fortalte meg at i morgen skulle jeg tas bilder av til nettannonser og at 70 prosent av alt jeg tjente skulle sendes til Ona. De fortalte meg hvordan jeg måtte oppføre meg overfor kundene og hva forskjellige tjenester kostet. Jeg sa ingenting, jeg bare nikket, sier Veronika.

Hun sier at hun tok sitt livs første og siste sigarett på leilighetens balkong den natten.

- Jeg skulle dele rom med to andre jenter, men sov ikke i det hele tatt den første natten. Jeg satt våken på kjøkkenet, sier Veronika.

Neste dag dro hun til byen for å ordne bilder til annonser på to nettsteder.

- Jeg hadde jo ikke annonse ennå, så jeg var glad for at jeg skulle slippe å jobbe inntil videre. Men den kvelden var en kunde som var misfornøyd med jenta han skulle treffe, så da ble jeg stilt opp på rekke med de andre jentene, og han valgte meg. Da det var over gikk jeg i dusjen og sto der i tre-fire timer, sier Veronika.

Ville slutte
Veronika forteller at arbeidsdagen i leiligheten begynte i ni-ti-tiden og at kvinnene tok imot kunder til klokken 02 på natten.

- Jeg ble en robot og jobbet i to uker, før jeg ringte til Ona og sa at jeg ikke ville gjøre dette lenger. En uke etter det dro jeg hjem. Men noen hadde da fortalt til foreldrene mine hva jeg hadde gjort i Oslo. Moren min slapp meg inn og sa at jeg måtte vente på pappa. Da han kom, sa han bare at jeg skulle ta tingene mine og forsvinne. De ville ikke se meg mer, så jeg bare dro derfra. Litauen er et lite land, alle vennene og slektningene mine fikk også vite hva jeg hadde gjort . Det å være hore er en stor skam, sier hun.

Veronika kontaktet da Ona og sa at hun ville tilbake til Oslo. To-tre uker senere, da kvinnene skiftet leilighet etter politibesøk, fikk Veronika ansvar for å føre bok over inntektene til kvinnene i leiligheten.

- Klokka to hver natt sendte jeg rapport om dagens inntekter via sms. Jeg passet på pengene, og om summen ikke stemte, så måtte jeg dekke det med mine egne penger. Hva er det å være hallik? Det er når du tjener penger på at andre selger sex. Jeg tjente ingenting på at andre solgte sex, sier Veronika.

Hun forteller at Ona sendte kunder hun kjente til kvinnene, for å sjekke hvordan de jobbet. Og at flere av kvinnene hadde som hemmelig oppgave å passe nøye på den som hadde ansvaret for boka.

Gikk til politiet
I januar, da Ona var på besøk i Oslo, sa Veronika at hun skulle ut og treffe en venn. Hun gikk ut av leiligheten og så seg ikke tilbake.

- Jeg hadde fått en kjæreste som ikke visste hva jeg drev med. Han vet ennå ingenting. Han hjalp meg med å betale for en leilighet jeg kunne flytte inn i, sier hun.

I løpet av de ni månedene Veronika var prostituert og solgte sex til hundrevis av menn, ble hun og kvinnene hun jobbet sammen med oppsøkt av polititjenestemenn i leiligheten de jobbet fra et titall ganger. Etter hvert besøk var de tvunget til å finne ny leilighet, siden utleierne ble truet med halliksiktelser.

- Vi hadde fått kontaktinformasjon til politiet, så jeg ringte ett av numrene. Jeg ønsker å stanse Onas virksomhet, så i fire-fem avhør fortalte jeg alt jeg visste om det hun drev med. Politiet fikk opplysninger om alt fra passord på nettsteder til Western Union-kontoen jeg brukte til å overføre penger til Ona. Og jeg fikk advokat, sier Veronika.

23. mars blir Veronika oppsøkt av tre russere i gården der hun bor.

- De tar meg med på en kjøretur, og sier at jeg ikke må fortelle mer om Ona til politiet. Etter det var jeg veldig redd og holdt meg hjemme hele tiden, med unntak av to ganger da jeg gikk på restaurant med kjæresten min, sier Veronika.

Onas ektemann
I august 2009 blir Veronika oppsøkt der hun bor av Onas ektemann og en nordmann. Igjen bærer det ut på kjøretur og de ender i en leilighet.

- Jeg bedyrer at jeg ikke har sagt noe til politiet og ikke kommer til å gjøre det heller. Onas mann gir seg til slutt, men sier at jeg må erstatte tiden han har kastet bort på meg med penger. Jeg blir nødt til å selge sex til flere menn fra et hotellrom, sier Veronika.

Hun får sendt en tekstmelding til husverten om at denne må kontakte en navngitt person i oslopolitiet - om hun ikke kommer hjem neste dag. Husverten varsler straks politiet.

- Politimannen ringer opp og jeg snakker med ham som om han var en kunde, og avtaler å treffe ham på et annet hotell. Sånn slapp jeg ut av situasjonen, sier Veronika.

Etter denne hendelsen anmeldte Veronika Ona for menneskehandel. Veronikas forklaring bidrar sterkt til at litauiske myndigheter oppklarer den saken.

Lærer norsk - går i terapi
Da anmeldelsen kom på bordet, fikk Veronika også slik hjelp som ofre for menneskehandel har krav på. Nå dekker det offentlige leiligheten hun bor i og gir henne penger til livsopphold. Hun lærer norsk og har gått i terapi hos en psykolog i to-tre uker. Hun sier at hun aldri går noe sted alene, for hun er redd for hva som kan skje.

- I ett års tid har jeg hatt et tilnærmet normalt liv, men nå vil de sende meg i fengsel. Jeg vil ikke miste det jeg har fått nå, den familien jeg har å støtte meg til nå. Jeg har jo ingen annen familie, sier Veronika.

Europarådets konvensjon om menneskehandel, som Norge har ratifisert, har hjemler om straffefritak for personer som er utsatt for menneskehandel og har blitt tvunget til å utføre kriminelle handlinger. Tingrettsdommer Morten Bjone skriver i dommen mot kvinnen at retten ikke finner det bevist at hun har blitt tvunget til å begå kriminelle handlinger og at det derfor ikke er nødvendig å ta stilling til om hun er offer for menneskehandel eller ikke.

Kvinnens advokat, Silje Elisabeth Stenvaag, kommenterer rettens avgjørelse om dette slik:

- Om straffefritaket bare skal gjelder for dem som har en pistol rettet mot hodet, så vil artikkelen om straffefritak så å si aldri få anvendelse for noen som er utsatt for menneskehandel. Tolkningen av hva som er tvang kan ikke være så streng at den ikke fanger opp alle som dem blir utnyttet og misbrukt fordi de befinner seg i en sårbar situasjon.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere