RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Lisa Lund Haga/Jarlsberg Avis)

Gabriel ble født i doskålen nyttårsaften

Sist oppdatert:
Nyttårsfødselen til lille Gabriel var dramatisk, og gikk bokstavelig talt rett i do.

- Jeg hadde en følelse av at det ville skje rundt nyttår, forteller den nybakte trebarnsmoren Teresa Lefsaker Brenne til Jarlsberg Avis.

Hun og mannen Andreas Brenne sitter på Sykehuset i Vestfold (SiV) med det vesle, friske gullet sitt Gabriel i armene. Mandag er det vanskelig å se på Teresa at hun fødte sitt tredje barn litt et døgn tidligere.

Det kunne gått veldig galt.

Poppelyd

Rakettene har skutt og spraket fra seg, og det nye året er godt i gang. Klokken er 06.20. Teresa sov godt nyttårsnatta. Hun kjente imidlertid noen få tak i magen tidligere.

- Jeg hadde litt vonde kynnere, men de var ikke så regelmessige at jeg følte jeg måtte si ifra til Andreas, forteller hun åpenhjertig.

Hun tar en tur på toalettet og legger seg så nedpå igjen. Med ett våkner hun av en poppelyd. Lyden er at vannet går.

Tar ikke telefonen

- Åh, shit! Andreas, vannet gikk, utbryter Teresa.

Hun hopper opp av senga og går inn på toalettet igjen.

- Der og da tenkte jeg mest på at jeg måtte unngå å søle til madrassen, sier hun lattermildt.

Begge skjønner at det er om å gjøre å tilkalle hjelp snarest mulig. Andreas ringer først til svigerforeldrene.

De tar ikke telefonen.

På et kvarter

Imens har pressriene satt i gang. Teresa setter seg ned på toalettet.

- Jeg kjente at barnet var på vei ut, forteller hun til Jarlsberg ett døgn senere.

Andreas kontakter 113. Klokka var da blitt 06.29, altså ni minutter etter at vannet gikk.

- Jeg ringer fra Almedalen 16. Vannet til kona mi er gått, og ungen kommer nå. Vi rekker ikke å komme oss til sykehuset, sier han til damen som er i andre enden.

Han snakker raskt, men kontrollert. Hun høres noe stresset ut selv, tenker Andreas, og hun svarer:

- Nå var dere heldige. Det er en ambulanse som er rett i nærheten av Holmestrand. Jeg skal kontakte dem umiddelbart.

Jordmor på høyttaler

Sentralbordet hos 113 har formidlet informasjonen til en jordmor tilknyttet SiV. Jordmoren, som heter Anne-Synnøve Hovland, ringer Andreas.

- Vi hadde Anne-Synnøve på høyttaler inne på badet. Det var en lettelse å ha autorisert personell “inne” i rommet, sier Andreas smilende.

Klokken er blitt 06.35 første nyttårsdag. Da bestemmer Gabriel seg for at han vil ut.

I doskålen

Jordmoren instruerer de vordende trebarnsforeldrene. De får beskjed om at Teresa bør legge seg ned på gulvet.

Det går ikke.

- Jeg klarte ikke rikke meg av flekken, erindrer Teresa.

Hun tenker kun på én ting. Dette skal gå bra. Det MÅ gå bra. Det finnes ikke noe alternativ. Så fort går det at Gabriel med ett ligger i doskålen.

Pustet ikke

Andreas reagerer kvikt. Han får tak i den vesle bylten og får tyllet ham inn i et håndkle.

- Drømmer jeg nå? Skjer dette? tenker Teresa.

Foreldrene hadde på forhånd bestemt seg for at de ikke ønsket å vite kjønnet før fødselen. Ingen av dem tenker på å sjekke om de har fått en sønn eller datter.

Så dukker et problem opp. Babyen puster ikke.

Sjekket luftveiene

Andreas prøver å memorere hva sykehuspersonellet gjorde da datteren Celia (4 og 1/2) ble født. Jordmor Anne-Synnøve er fremdeles på tråden. Hun sier at Andreas og Teresa skal massere barnet, og blåse ham rundt i ansiktet.

Andreas sjekker også om grunnen til at Gabriel ikke fikk puste var at det var slim eller annet som blokkerte luftveiene. Det var det ikke.

Navlestrengen har røket. Det er livsfarlig fordi nyfødte får oksygen gjennom denne. Andreas blir veldig redd.

Oksygenmaske

Ambulansen suser inn på gårdsplassen. Den dukker opp ekstremt raskt. Oppringningen fikk de klokken 06.29, og de er på plass klokken 06.36.

- Barnet puster ikke, forklarer Andreas skrekkslagen, men rolig.

Ambulansepersonellet har med seg en barnemaske med oksygen som de setter til den nyfødtes munn.

Fire lange minutter

Mens Teresa holder babyen, jobber ambulansepersonellet i fire lange minutter før Gabriel endelig lager litt lyd. Pappa Andreas utstøter et lite jubelrop og lettelsen er stor hos alle inne på det trange badet.

Teresa og Gabriel blir fraktet med ambulanse. Andreas må bli igjen med barna Celia og Benjamin (2 og 1/2). Ved krysset til Undrumsdal stanser ambulansen. En bil med helsepersonell står parat.

- De resonnerte seg fram til hva som trengtes av ytterligere helsepersonell, forklarer Teresa.

Puster selv

På dette tidspunktet puster Gabriel selv. Han får likevel tilførsel av surstoff. Han er slapp og nedkjølt. Først da det blir spørsmål om kjønnet, innser Teresa at hun ikke har sjekket om hun fikk en gutt eller ei jente.

Så mye skjedde så fort at hun ikke rakk å tenke over det engang.

Blek, gjennomskinnende

Vel framme på sykehuset får Teresa og Gabriel assistanse fra en lege. Han masserer babyen røffere enn Teresa og Andreas gjorde hjemme i Almedalen.

Da begynner gutten omsider å gråte.

De befinner seg på Føden. Gabriel holder en kroppstemperatur på 35,5 grader celsius, noe barnelegen synes er for lavt. Ved hjelp av varmeseng stiger temperaturen til 36,8 grader. Først da er barnelegen fornøyd. Gabriel kan endelig ligge inntil mamma Teresa igjen.

- Etter hvert fikk han en mer normal hudfarge. Inntil det var han meget blek, nærmest gjennomskinnende, beskriver trebarnsmoren.

Andreas ankommer sykehuset rundt halv ti om formiddagen. Han hadde ikke lyktes i å få kontakt med svigerforeldrene på telefon, og måtte derfor reise bort dit før han kunne foreta seg noe annet.

Han vet på dette tidspunktet ikke hvordan det står til med sønnen. Gabriel lager klynkelyder, og tilstanden stabiliserer seg.

Gudfeldig

Gabriel Brenne ble det tredje nyttårsbarnet i Vestfold. Alt står nå bra til med hele familien. Gabriel veide 2950 gram, og var 49 centimeter lang da han ble født. Den offisielle terminen var 10. januar, men den vesle gutten hadde hastverk.

Teresa og Andreas tør ikke tenke på hvordan det kunne gått dersom ambulansen hadde måttet rykke ut fra Tønsberg.

- Jeg tror vi har vært svært heldige. Jeg liker å tenke på at det var "gudfeldig" framfor "tilfeldig", sier Andreas.

- Jeg er sjeleglad for at Gabriel bestemte seg for å komme en dag som i går, da det var en ambulanse i nærheten, fortsetter Teresa.

- Oppfølging i verdensklasse

Begge foreldrene nærmest skinner der de sitter ved avdeling E4.

- Jeg følte meg helt mørbanket da jeg kom til sykehuset. Jeg var helt gåen. Nå er formen tilbake og jeg føler meg overraskende bra, sier Teresa.

De ønsker å sende verdens største takk til alle som hjalp til og som gjorde at utfallet ble så godt.

- Vi kan ikke takke Anne-Synnøve Hovland, AMK i Holmestrand og resten av støtteapparatet nok. De var alle sammen snartenkte, og vi har virkelig hatt oppfølging i verdensklasse, sier Andreas.

At gutten skulle hete Gabriel var helt avgjort da Teresa fikk roen på sykehuset.

- Han var så liten og perfekt, og Gabriel er et så godt og snilt navn. Plutselig var det så selvfølgelig at han het Gabriel og ikke noe annet, sier hun.

Surrealistisk

Teresa og Andreas sitter med veldig mange følelser etter fødselen.

- Jeg vil beskrive årets første dag som surrealistisk, dramatisk, nervepirrende og det mest ekstremt fysiske og psykiske jeg har vært igjennom, sier Teresa, men legger til:

- Men også en av de lykkeligste dagene i mitt liv.

Les flere nyheter fra Jarlsberg Avis.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere