RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Gamecube, din frelser er her!

Sist oppdatert:
«The Legend of Zelda: The Wind Waker» er kanskje det mest etterlengtede spillet som dukker opp i Europa i år. Som vanlig overstiger Nintendo alle forventninger og gir oss ett av historiens beste tv-spill.

En vakker dag på Outpost Island har helten vår Link bursdag, men uheldigvis kommer det dype skår i gleden. Når dagen er noen timer gammel kommer en fugl flygende med en dame i klørne. Skipet som følger etter fuglen får inn en fulltreffer, fuglen mister grepet og dama faller rett i skogen. Link er som kjent en skikkelig barsking, så han bestemmer seg for å redde piken. Når han kommer ut løper søsteren hans mot ham, men midt ut på trebroen som skilte Link og Aryll (som hun heter), kommer fuglen tilbake. Nå forsvinner den i horisonten med grepet om søsteren, men Link bestemmer seg for å hente henne tilbake. Etter litt om og men får han sitte på med piratskipet til dama han reddet, og det fantastiske eventyret som dette spillet er, har begynt.

”Wind Waker” er et spill som vanskelig kan beskrives med ord, det er rett og slett så bra at det må oppleves. Stjerne nummer en går til grafikken. Jeg vet jeg har sagt det mange ganger, men dette er faktisk som å sitte bak spakene i sin egen tegnefilm. Og dere som klager bør se spillet før dere ytrer noen mening, dette er det nest peneste spillet på Gamecube (”Metroid Prime” leder fortsatt). Detaljene er helt enorme, framraten jevn, ”Wind Waker” må rett og slett sees. Jeg skulle gjerne dratt frem noen eksempler, men det er for mange til at noen kan stå over andre. Derfor er det bare å nyte bildene som følger. Lyden og musikken følger forøvrig i samme spor, så den tekniske siden står til terningkast sju, minst. Styringen duger også, man føler alltid at man har full kontroll over Link, både til lands og til vanns.

Hvis du ikke kjenner til serien fra før kan spillene best beskrives som eventyr/rpg. De er relativt enkle i oppbygningen, men langt fra enkle å klare. Oppgavene er varierte, men består som oftest av å finne frem til ett sted og løpe gjennom en hule. Hulen er full av hemmeligheter, og på slutten lurer alltid en boss. Kampene er varierte og krever så å si alltid at man tenker ut noen lure teknikker. De ulike hulene er også veldig godt lagd, fulle av små gåter og hemmeligheter. Spenningen og underholdningen er hele tiden på topp. Alt dette høres vel og bra ut, og det er det. Selv om man kan fosse gjennom spillet på 20 timer, går man da glipp av så mye at det ikke er vits. Dette er et spill man må kose seg med å bruke tid på, ikke rushe gjennom på kortest mulig tid. Skal man gjøre og finne alt ”Wind Waker” har å tilby, vil det vare i rundt 40 timer. Og så fort man er ferdig vil man ta en tur til.

Vinden og sjøen står sentralt i dette spillet, og det tar ikke lang tid før man har kontroll over førstnevnte. Spillet foregår rundt på ulike øyer, og disse reiser man mellom med båt. I starten tar det ganske mye tid, noe som faktisk er det eneste negative ved spillet. For etter noen timer lærer man seg en sang som gjør at man kan hoppe rundt omkring på kartet. Sjøen er også full av farer, så når man etterhvert får en kanon på den lille, røde båten, er det full krig. Men der hvor det er farer er det også skatter, og skattekistene inneholder mange nyttige gjenstander. For å finne dem trenger man skattekart som er gjemt rundt omkring i spillets forskjellige huler.

Skal jeg være helt ærlig så er ikke denne anmeldelsen rettferdig ovenfor ”The Legend of Zelda: The Wind Waker”, det kan rett og slett ikke beskrives med ord. Hvis du kjøper det er du sikret flere timer med fantastisk underholdning som du antakeligvis aldri har sett maken til. Løp og kjøp, og hvis du ikke har Gamecube, skaff det også.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere