RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Privat (Privat)

Gikk ned til 140 kilo - ble nektet operasjon

Sist oppdatert:
Kristine (22) ble bedt om å gå ned ti prosent av kroppsvekten før operasjon. Hun gjorde som legene sa, men da var hun plutselig «for frisk».

(SIDE2): - Jeg skjønner ingenting, sier Kristine Fjellestad. Hun ble lovet en fedmeoperasjon i mars 2012, men nå er operasjonen utsatt til november 2013.

Grunnen er at hun med sine 140 kilo er «for frisk» for operasjon, og rykker bakover i køen ved Senter for sykelig overvekt (SSO) ved Sykehuset i Vestfold. Og det etter at legene har bedt henne om å gå ned ti prosent av kroppsvekten før operasjon.

- For nøyaktig to år siden var jeg hos legen og fikk henvisning til senter for sykelig overvekt på sykehuset i Tønsberg for å bli slankeoperert etter et helt liv som overvektig. På de to årene har jeg fått påvist insulinresistens og høyt blodtrykk som følge av overvekten. Jeg fikk beskjed om å gå ned ti prosent av vekten min for å være aktuell for operasjon og da jeg gikk ned 15 kilo (Ti prosent av vekten) fikk jeg også normalt blodtrykk og en ny beskjed om at jeg nå var blitt for «frisk» og dermed ikke fikk operasjon før november 2013, som da vil si fire år etter søkedato.

Operasjonen Kristine er aktuell for heter gastric bypass, som er den vanligste metoden for dem som fedmeopereres. Magesekken reduseres med ca. 95 prosent til I tillegg sjaltes deler av tynntarmen ut, 1 til 3 meter, for å minske absorpsjon av næringsstoffer. Pasienten må få tilskudd av vitaminer og mineraler etter operasjonen. Dessuten sjaltes deler av tynntarmen ut, én til tre meter,for å redusere næringsopptaket.

Operasjonen er vanlig å utføre ved kikkhullskirurgi eller laparoskopi.

Sykelig overvekt innebærer en kroppsmasseindeks (BMI) på over 40, eller over 35 dersom man har en følgesykdom som for eksempel diabetes i tillegg

Urettferdig
- Det kjentes som et hardt slag i magen for meg siden jeg hadde gjort alt etter «boken» og det de ba meg om å gjøre. Da var jeg plutselig ikke syk nok lengre, selv med en BMI på 51, en vekt på 140 kilo, insulinresistens i tillegg til at jeg har vært overvektig hele livet mitt. Det føles urettferdig, sier den unge jenta.

Har du opplevd noe lignende, og ønsker å dele din historie? Send oss en e-post.

I Helse-Norge er ikke fedmeoperasjoner særlig prioritert, og ventelistene er lange. Noe som kan gjøre overvektige mennesker enda sykere enn de trenger å være.

- Det å få denne operasjonen er virkelig min redning og ofte det eneste som får meg til å se fremover. Jeg vet det er feil å tenke slik, men jeg føler at når jeg når min idealvekt så kan livet mitt endelig begynne. Det er så mye vekten hindrer meg i å gjøre.

Og Kristine har prøvd å gå ned i vekt utallige ganger på egen hånd.

- Så mange ganger jeg har prøvd å gå ned på egen hånd uten å lykkes, og når jeg da får en slik mulighet som vektoperasjon så vet jeg at jeg kommer til å gi absolutt alt for å nå min idealvekt og ikke minst holde meg der!

I det første brevet Kristine fikk fra sykehuset sto det et hun hadde krav på å bli prioritert først, ifølge henne selv.

- Det sto at jeg var i den gruppen med pasienter som skulle prioriteres. Jeg har full forståelse for at det er ventelister og de sykeste skal prioriteres først. Men det som er frustrerende er at i det første brevet jeg fikk fra sykehuset så sto det at jeg var i den gruppen som var prioritert.

- Vi har fulgt rett prosedyre

Når Side2 tar kontakt med Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold får vi snakke med leder Jøran Hjelmesæth. Han ber om noen minutter slik at han kan sjekke Kristines sak og ringer oss opp igjen.

- Jeg har undersøkt, og i dette tilfellet mener jeg at vi har fulgt de riktige prosedyrene slik vi prøver å gjøre med alle pasienter. Jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om enkeltpersoner, på grunn av taushetsplikten, men kommenterer gjerne problemstillingen.

Hjelmesæth forklarer at retningslinjene for hvem som blir prioritert er ganske enkle med tanke på at de sykeste av de med tilleggssykdommer utover sykelig fedme får prioritet nummer en. Det kan være seg diabetes, søvnapné og høyt blodtrykk for eksempel. Disse blir operert i løpet av et år fra det er konkludert med operasjon.

Så er det de som havner i prioritetsgruppe nummer to, og som har fedme og kanskje har noen følgesykdommer, og prioritet nummer tre som ikke har følgesykdommer, men kun sykelig fedme.

Ifølge Hjelmesæth er Kristine ung, og selv om han har forståelse for at hun syns hun har ventet lenge så er ikke ventetiden et alvorlig medisinsk problem.

- Sykelig fedme er slik jeg ser det en kronisk sykdom i likhet med leddgikt og ryggplager. De som lider av fedme må som regel leve med sykdommen resten av livet. Dette er ingen «øyeblikkelig hjelp»-operasjon. De sykeste har likevel relativt kort ventetid. Både vi og de fleste av pasientene ønsker å unngå operasjon, men de som har prøvd alt kan ha nytte av operasjon.

- Men når det er konkludert med at hun trenger operasjon, er det ikke da fire år lenge å vente?

- Det har jeg forståelse for og ventetiden for pasientene er ofte lengre enn fra den datoen det blir konkludert med operasjon. Saken går først til fastlegen så til lokalsykehus, så til oss. Her skal man ha en legesamtale før det blir sendt søknad til en fedmekirurg dersom konklusjonen er operasjon.

- For de sykeste går det inntil ett år og for de friskeste går det omtrent 2-3 år, og for den mellomste gruppen tar det 1-2 år. Nå skal flere lokale sykehus også utføre fedmekirurgi så ventetiden kommer mest sannsynlig til å gå ned.

- Er det mange som velger andre alternativer, som for eksempel utlandet eller private operasjoner?

- Vi ser at noen som har penger kjøper seg ut og utfører for eksempel fedmeoperasjonen ved private sykehus som Aleris. Vi har allikevel oppfølging for disse pasientene, hvis de ønsker det.

I 2004 da Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold startet opp, opererte de mindre enn 20 stykker i året. I fjor var tallet øket til over 200. På landsbasis ble 2000 operert i 2011, mens det i 2004 bare var 100 som ble operert.

Kristine syns det er frustrerende at hun kunne vært operert allerede dersom blodtrykket hadde holdt seg høyt.

- Det jeg synes er viktigst å få fram er at da jeg søkte om henvisning så var jeg på mitt største og hadde da høyt blodtrykk. Jeg lå da i den gruppen som var høyest prioritert og hadde krav på behandling raskest. Jeg fikk beskjed om å gå ned femten prosent av vekten min og når jeg gjorde dette så ble blodtrykket normalt og jeg ble for «frisk». Det er akkurat dette som er så frustrerende for hvis jeg ikke hadde gjort som sykehuset sa så hadde jeg mest sannsynlig vært operert allerede. Det mest logiske for meg nå er å spise meg opp i vekt igjen slik at jeg slipper å vente i nesten to år til på operasjon. Veldig synd for oss som ikke har råd til å ta den privat og gjør alt sykehuset forteller oss og er flink til å gå ned i vekt, for så å bli stemplet som for friske.

Kristine blogger om kampen mot kiloene og her svarer hun gjerne på lesernes spørsmål om vekta hennes. Teksten er hentet fra «Ukens leserspørsmål»

SPØRSMÅL: «Hvis du ikke var lat, så hadde du aldri hatt de ekstra 80 kiloene. Nå sier du bare at du ikke er lat fordi du faktisk ikke har noe annet valg enn å gjøre noe med det, med tanke på helsa og livet ditt. For all del, creds to you, det er nok tungt å gå rundt å bære på, men hadde du vært en sterk og aktiv person så hadde du jo gått ned.»

SVAR FRA KRISTINE: «Slike kommentarer dukker daglig opp i kommentarfeltet. Jeg kan ikke annet enn å le av hvor naive noen mennesker faktisk er. Hvis det hadde vært så enkelt med kalorier inn og ut så hvorfor er det da slik at noen mennesker aldri legger på seg uansett hvor mye dem spiser? Man sier aldri noe til dem mens til oss «feite» så er vi automatisk blitt slik fordi vi bare sitter på rumpa og ikke gjør noen ting.

Jeg har vært overvektig hele livet mitt og jeg har faktisk vært like aktiv som andre på min alder. Fra jeg var 14 - 18år så hadde jeg min egen hest pluss at jeg jobbet i stallen og var aktiv fra morgen til kveld. Jeg holdt på med tungt arbeid og var i god fysisk form men likevel var jeg overvektig. Denne perioden levde jeg på 1600 kcal siden jeg gikk på grete roede og etter at jeg tok av meg 15kg så sa det stopp. Jeg gjorde ikke noe annerledes men jeg gikk likevel ikke ned i vekt.

Syv dager i uken var jeg i stallen. I helgene var jeg der fra morgen til kveld og i ukedagene dro jeg rett etter skolen og var der til 7 - 8 tiden. Jeg møkket flere bokser, bar vann, høy, hadde tunge rideøkter på banen i tillegg til at jeg tok kveldsforing flere dager i uken som da innebar og ta inn mer eller mindre 20 hester. Det skal litt til for å bli mer aktiv enn det jeg var og likevel var jeg feit. Derfor blir jeg så frustrert når naive mennesker som dette mener at det bare er til å bevege litt på flesket så går man automatisk ned. Det er ikke så forbanna rosenrødt!»

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere