RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Grønt lys for norsk industri?

Sist oppdatert:
Klimautfordringene kan snus til gode muligheter for norsk industri, skriver Per Espen Fjeld, miljørådgiver i Garanti-instituttet for eksportkreditt i dette leserinnlegget.

SI DIN MENING UNDER ARTIKKELEN!

Av Per Espen Fjeld, Miljørådgiver i GIEK (Statsgaranti for norsk eksport)

Når en debatt kulminerer med at Siv Jensen river av seg mikrofonen og forlater salen etter en heftig diskusjon med Frederic Hauge, blir det naturlig nok overskrifter i avisene. 17. april arrangerte Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans konferansen «Grønt lys for norsk industri?». Vi ønsket å sette fokus på næringslivet og klimautfordringene, og vise at klimautfordringene kan snus til muligheter for norsk industri.

Næringslivet krangler ikke
Når tunge representanter for industri og finans møtes, vil mange kanskje tro at skepsis til klimatrusselen får hovedfokus. Men næringslivet har lite å hente i en krangel om klimautviklingen. De må tenke langsiktig og kommersielt, og finne lønnsomme løsninger.

Per Espen Fjeld.
Per Espen Fjeld.

Må redusere med 90 prosent
Hver nordmann slipper ut fire ganger så mye CO2 her i Norge som folk i fattige land gjør. Da har vi ikke tatt med eksporten av olje og gass, som vi har bygd vår velstand på, og som indirekte står bak tre prosent av de globale utslippene av CO2, i følge Knut Alfsen fra Cicero Senter for klimaforskning.

U-landene har selvfølgelig et legitimt krav om å komme opp på vårt velstandsnivå. Skal det skje uten at klimagassutslippene løper løpsk, må det utvikles ny teknologi. Det må vi i de rike landene ta ansvar for. Norske bedrifter må gis mulighet til å overføre ny teknologi til land som trenger det. En rettferdig og bærekraftig ”klimagassbalanse” globalt tilsier at vi i den rike verden må redusere våre utslipp med nesten 90 prosent! Disse utfordringene løses selvsagt ikke med kvotehandel alene. Vi må gå foran ved å ta i bruk de beste løsningene hjemme, og vise at det går an.

Norsk teknologi er kommet langt
Flere norske selskaper er kommet langt i å møte klimautfordringene. Eidesvik AS viser at det er mulig å drive lønnsomt med store miljøforbedringer innen shipping. Skipstrafikk på diesel eller tungolje står for en stor del av utslippene av NOx og CO2. Faktisk slipper et tradisjonelt forsyningsskip ut like mye NOx som 22.000 privatbiler til sammen! Med sine nye, gassdrevne skip har Eidesvik AS klart å redusere utslippene av NOx med hele 90 prosent.

Bra for klimaet, bra for business
Siemens AS driver blant annet med teknologiutvikling innen energisparing og fornybar energi, mens vi vet at REC og Scatec står bak svært langsiktige satsninger innen solenergi, som krever mye ny teknologiutvikling. Dette viser at det er vilje og evne i næringslivet til å satse på teknologiutvikling som gir resultater for klimagassutslippene, og som samtidig er god forretning.

For lite til forskning og utvikling
Klimautfordringene kan ikke løses uten betydelig teknologiutvikling. Det er næringslivet og Bellona enige om. Vi vet at oljen på et tidspunkt tar slutt, og vi må finne andre bein å stå på. Når oljen fra Norge bidrar med nesten tre prosent av verdens CO2-utslipp, er det naturlig at vi bruker vår kompetanse og formue på å utvikle nye teknologiske løsninger. Dessverre er det slik at Norge avsetter svært lite til forskning og utvikling, under gjennomsnittet av OECD-landene! Vi har dårlige incentiver for igangsetting av prosjekter, og både næringslivet og Cicero understreker at rammevilkårene er altfor uforutsigbare.

Reduksjon i u-land holder ikke
Når det gjelder bruk av penger for å redusere CO2, er det fristende å lete etter lettvinte prosjekter i u-land. En slik satsing må imidlertid ikke gå på bekostning av teknologiutvikling. Det finnes ikke nok enkle, kortsiktige prosjekter til at vi kan slippe å finne teknologiske løsninger.

Politikerne må stimulere industrien
Jeg ser ofte at politikere utfordrer næringslivet til å bidra, men den store utfordringen ligger hos politikerne. Hvordan skal industrien stimuleres, når det tar mange år å få behandlet søknader om vindenergi i NVE? Og hvordan kan norsk industri konkurrere med Sverige når vi mangler grønne sertifikater, som svenskene allerede har?

Det er gledelig å se at mange aktører i næringslivet utvikler ny teknologi og gode løsninger, til tross for usikkerhet og liten satsing fra politisk nivå. Vi må legge til rette slik at de gode løsningene får vokse fram, og slik at Norge kan bli en kompetent eksportør av gode løsninger.

Når vi har et næringsliv som er villig til å satse, når vi allerede har mye kompetanse, når vi trenger å finne nye retninger etter at oljen tar slutt, er det vanskelig å skjønne hvorfor det ikke satses mer fra politisk hold. Både forskning, støtteordninger til næringslivet og markedsbaserte virkemidler er nødvendig. Feighet nå er i realiteten det samme som å underkjenne FNs klimapanel. Det offentlige må ta ansvar for teknologiutvikling, for markedskreftene alene vil ikke klare det. Næringslivet må få grønt lys til å satse!

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere