RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Haavik tjente mest

Sist oppdatert:
Det er lønnsomt å være toppsjef i norske aviser og TV-kanaler. Avtroppende Se og Hør-sjef Knut Haavik fikk en lønn på 15,1 millioner kroner, mens Klassekampens Bjørgulv Braanen må klare seg med smuler.

Medie-sjefene i Norge får godt betalt for jobben. Ligningen for 2002 viser at toppsjefene i norske aviser, radiokanaler og TV-stasjoner slett ikke har noe å klage over.

Ingen av mediesjefene kan måle seg med Se og Hør-ledelsen. Avtroppende redaktør Knut Haavik fikk ikke mindre enn 15,1 millioner kroner i fjor. Makkeren Odd Johan Nelvik derimot måtte klare seg med 4,7 millioner.

Fett år for Kåre
TV 2-sjef Kåre Valebrokk er den av TV-sjefene som fikk mest i lønningsposen i fjor. Valebrokk fikk 2,86 millioner kroner for jobben som konsernsjef i TV 2. Tallene viser en markant oppgang fra 2001 da lønnen var drøyt to millioner kroner.

Valebrokk får dermed 700.000 kroner mer enn konkurrenten på Marienlyst i Oslo. Kringkastingssjef John G. Bernander står oppført med en inntekt på 2,1 millioner kroner. Det er hele 29 prosent mindre enn skattetallene fra 2001 viser.

Aftenposten betaler best
Blant avisene er det Aftenpostens Einar Hanseid som tjener best. Hanseid hadde en skattbar inntekt på 1,65 millioner kroner i fjor. Ifølge skattelistene er det 13 prosent mindre enn 2001.

Aftenposten har flyttet fra Akersgata, men de som ble igjen tjener også til salt i grøten. VG-redaktør Bernt Olufsen fikk 1,59 millioner kroner for fjorårets innsats.

Olufsen er dermed gatas best betalte avissjef. Nytilsatt Dagblad-sjef Thor Gjermund Eriksen fikk nelig skarve 655.000 kroner i fjor. Riktignok er den skattbare inntekten 31 prosent mer enn i 2001, men likevel må han altså seg seg grundig slått av konkurrenten på den andre siden av gata.

Trøsten for Eriksen får være at han nok kan regne med et kraftig lønnshopp i år. Hans forgjenger, John Olav Egeland, fikk nemlig betalt 1,26 millioner kroner for fjorårets innsats.

Dagens Næringsliv setter også pris på sin ansvarlige redaktør. Amund Djuve kom ut av fjoråret med 1,27 millioner kroner.

Sparebluss
Slike lønninger kan hovedstadens minste redaktører ikke skryte av. Det er store forskjeller mellom lønnsnivået i Akersgata og noen få kvartaler unna. I Møllergata fikk Hilde Haugsgjerd 887.100 kroner for innsatsen som ansvarlig redaktør i Dagsavisen.

Haugsgjerd fikk en økning i den skattbare inntekten på 13 prosent fra året før.

Minst i lønningsposen ble det på Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen. Den tidligere redaksjonssjefen i Dagens Næringsliv måtte klare seg med skarve 234.500 kroner.

Radiokampen
Fra nyttår blir det beinhard kamp om lytternes gunst i det kommersielle radiomarkedet. I lønnskampen mellom P4 og kommende Kanal4 har P4-sjef Rune Brynhildsen et foreløpig overtak.

Brynhildsen ble betalt 3,1 millioner kroner i fjor. Det er riktignok en kraftig nedgang fra 2001, men han er vesentlig bedre betalt enn hva Kanal4s Arne Krumsvik fikk.

Krumsvik var i fjor redaktør for Romerikes Blad og fikk 855.000 kroner for den jobben.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere