RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
U.S. President Barack Obama talks about the negotiations with Capitol Hill about the looming fiscal cliff while in the Eisenhower Executive Office Building on the White House complex in Washington, December 31, 2012. Obama on Monday said it appeared a deal on the "fiscal cliff" was within sight but it was not complete yet.
U.S. President Barack Obama talks about the negotiations with Capitol Hill about the looming fiscal cliff while in the Eisenhower Executive Office Building on the White House complex in Washington, December 31, 2012. Obama on Monday said it appeared a deal on the "fiscal cliff" was within sight but it was not complete yet. Foto: LARRY DOWNING (Reuters)

Håp om utsatt budsjettstup i USA

Senatet godkjente en avtale om USAs statsbudsjett i siste liten. Men mange vanskelige spørsmål må løses av amerikanske politikere de neste månedene.

Senatet godkjente en avtale om USAs statsbudsjett i siste liten. Men det såkalte budsjettstupet er i beste fall utsatt, og mange vanskelige spørsmål må løses av amerikanske politikere de neste månedene.

Senatet i USA godkjente natt til tirsdag en avtale som utsetter det såkalte budsjettstupet, en rekke automatiske skatteøkningen og kutt i offentlige utgifter, i to måneder.

Sjeføkonom for den svenske storbaken SEB, Robert Bergqvist, sier han er positivt overrasket over at senatorene klarte å bli enige om en avtale allerede nå.

– Jeg trodde faktisk ikke at de ville bli enige før i slutten av januar, sier han til nyhetsbyrået TT.

Kampen var likevel ikke over med vedtaket i Senatet. Avtalen må også godkjennes av Representantenes hus, og tirsdag var det uklart når det ville skje.

Obama la press på representantene og ba dem skynde seg med å behandle kompromisset som forelå.

– Verken demokrater eller republikanere fikk det helt som de ville, men denne avtalen er riktig for landet vårt, og Representantenes hus bør vedta den uten utsettelser, sa presidenten natt til tirsdag amerikansk tid.

Overrasket
Skattespørsmålet har vært mest omstridt. I henhold til kompromissavtalen økes skattene for dem med inntekter over 400.000 dollar, i overkant av 2,2 millioner kroner, fra 35 til 39,6 prosent. President Obama ønsket at grensen skulle gå ved 250.000 dollar, mens Republikanerne ønsket å forlenge det nåværende skattenivået for alle.

Bergqvist anser imidlertid avtalen som en stor seier for Obama.

– Han har klart å få gjennom en skatt som er rettet mot dem som tjener mest. At de med høyere inntekter er med på å betale, er viktig for de videre tiltakene. Det handler om å få støtte hos det brede publikum, og da er det et viktig signal at de med høye inntekter tar et større ansvar, sier den svenske sjeføkonomen.

Men utsettelsen på to måneder som den nåværende avtalen innebærer, må finansieres. Ifølge en kilde i Det demokratiske partiet som CNN har snakket med, gjøres dette gjennom likt fordelte nedskjæringer i offentlige utgifter og skatteøkninger.

Biden sentral
Bakgrunnen for budsjettstupet er at Kongressen tidligere har vedtatt at dersom det ikke forelå enighet om neste års budsjett ved årsskiftet, skulle det automatisk kuttes drøyt 600 milliarder kroner i statsbudsjettet. Samtidig skulle skattene øke. Dette kunne fått store negative konsekvenser for USAs økonomi.

Men selv om Kongressen eventuelt kommer til enighet en dag på overtid, er skadevirkningene svært begrensede fordi 1. januar er offentlig høytidsdag i USA. Og skattene som teknisk sett har gått opp, kan senkes igjen med tilbakevirkende kraft for dem som ikke har høy inntekt.

Det var visepresident Joe Biden og Republikanernes mindretallsleder i Senatet, Mitch McConnell, som forhandlet fram avtalen.

– Godt nyttår. Hadde dere trodd at vi ville være her på nyttårsaften, sa Biden til journalister sent mandag kveld amerikansk tid.

McConnell erklærte senere at det var enighet om alle skattespørsmål, og Senatet, der Demokratene har flertall, ga avtalen grønt lys med 89 mot 9 stemmer.

Dype spor
SEBs sjeføkonom påpeker at selv om forslaget blir godkjent i Representantenes hus tirsdag kveld, så er ikke USA kommet i mål:

– Man må fortsatt bli enig om nedskjæringene i offentlige sektor, men jeg tror at det blir litt lettere.

Hvis politikerne i Representantenes hus mot formodning skulle si nei til avtalen, vil det ifølge Bergqvist skape uro i finansmarkedene. USA står for mellom 20 og 25 prosent av verdensøkonomien, og dersom det blir en økonomisk oppbremsing i USA, vil det sette dype spor i resten av verden.

– Ikke minst vil situasjonen bli enda verre i Europa, hvor vi allerede står i en meget alvorlig situasjon med eurokrise og krympende økonomier, påpeker han. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere