RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
42-år gamle Abeer Taher er optimistisk før valget i israel. Hun håper at den palestinske innflytelsen i landet vil vokse.
42-år gamle Abeer Taher er optimistisk før valget i israel. Hun håper at den palestinske innflytelsen i landet vil vokse. Foto: Roger Hercz

Håper på palestinsk innflytelse i Israel

Sist oppdatert:
Aldri før i Israels historie har en palestinsk partiliste ligget an til å gjøre det så sterkt. Den såkalte «Felleslisten» kan bli Israels største opposisjonsparti.

UM EL-FAHM (Nettavisen): - Vi ønsker bare like rettigheter, bli behandlet som likeverdige borgere, sier 42-årige Abeer Taher, ikledd svarte klær og et tildekket hode, bak disken i sitt apotek.

Taher, som bor i byen Um el-Fahm i nordlige Israel, er del av den palestinske minoriteten som utgjør rundt 20 prosent av befolkningen i den jødiske staten. Denne gangen, for en gangs skyld, er apotekeren mer optimistisk.

- Nå ligger vi an til å bli store i Knesset, sier hun til Nettavisen, i det hun utlever noen tabletter til en kunde. Knesset er det israelske parlamentet på 120 seter, og på tirsdag skal folket gå til urnene i det som blir beskrevet som et av de viktigste valgene i landets historie.

Opposisjonsleder
Ifølge de fleste meningsmålinger, ligger den palestinske såkalte «Felleslisten», som består av både kommunister og islamister, an til å få rundt 13 representanter inn i parlamentet.

Hvis de to største partiene, Likud og den såkalte Sionistunionen, inngår en koalisjon, noe som er en reell mulighet, vil da trolig et palestinsk parti for første gang bli det største opposisjonspartiet i Israel. Og dette igjen, vil kunne gi innflytelse.

Over 1.6 millioner palestinere har israelsk statsborgerskap. Det overveldende flertallet av Israels palestinere er muslimer, men i områder som Nasaret lever også mange kristne. Palestinerne i Israel er først og fremst etterkommere av de som ikke flyktet eller ble drevet ut av landet under krigen i 1948. Historisk tilhører de palestinske israelerne den samme befolkningsgruppen som palestinerne på Vestbredden og i Gaza.

Felleslisten, det nye palestinsk-israelske partiet, ledes av Ayman Odeh, en advokat fra byen Haifa i nord-Israel. Slik han ser det, er kampen mot diskrimineringen i Israel direkte knyttet til arbeidet for å få til en fred med palestinerne som lever på Vestbredden og i Gaza.

Ayman Odeh, leder av Felleslisten.

- Å gjøre slutt på okkupasjonen og så skape en atmosfære av fred er det første skrittet for å stanse den rasistiske diskrimineringen av de arabiske statsborgerne, sa han nylig i et intervju med nettstedet al Monitor.

Forskjellbehandling
Diskrimineringen av palestinerne er først og fremst knyttet til budsjettspørsmål og spørsmål om eiendom av land. Jødiske flertallskommuner får for eksempel ofte mer støtte fra sentralregjeringen enn arabiske.

Palestinske israelere har, som andre israelere, stemmerett og ytringsfrihet, noe tragisk nok, er en sjeldenhet for arabere ellers i Midtøsten. Palestinere sitter også i toppstillinger i Israel, blant annet som dommere i høyesteretten. Mannen som for øvrig er hovedansvarlig for selve valgprosessen i Israel i år er en palestiner ved navn Salim Joubran. Men Israel er også definert som en jødisk stat, noe som gjør det vanskelig for mange palestinere å føle seg hjemme og velkomne i landet de er født i.

Men nå håper mange at en vil få forandringer ved hjelp av den nye Felleslisten. Årsaken, imidlertid, til at de palestinske politikerne i Israel ligger an til å gjøre det langt bedre i dette valget, er ikke knyttet til politikken, men kun til valgtekniske reformer. I fjor hevet Israel sperregrensen fra 2 prosent til 3.25 prosent. (I Norge er sperregrensen på 4 prosent.) Hensikten var å redusere antallet småpartier i Knesset, og dermed gjøre regjeringene mer stabile.

Men denne forandringen truet å utradere tre palestinske småpartier fra Knesset. For å overlevere, foretrakk de å slå seg sammen før dette valget. Men dette, igjen, har nå skapt håp blant mange palestinske israelere om reell innflytelse, ettersom Felleslisten er ventet å få en mer dominerende posisjon på det politiske kartet, og plutselig våger partileder Odeh å håpe at valgdeltakelsen blant palestinske israelere vil gå opp fra 56 til 70 prosent.

Fattigdom
Byen Um el Fahm, hjemstedet til apotekeren Abeer Taher, representerer mange av utfordringene Israels palestinere i dag står overfor. Blant annet er fattigdommen langt mer utbredt her enn i jødiske byer bare en halvtimes kjøretur unna.

Abeer Taher håper på endringer.

Og hvis det var opptil den mer ekstreme jødiske høyresiden i Israel, slik som tidligere utenriksminister Avigdor Lieberman, bør Um el Fahm heller bli del av Palestina. Også inne i Um el Fahm, en by med rundt 50.000 innbyggere, har en sett en rekke innslag av ekstremisme.

Politiske islamister har bred oppslutning i byen, og i de siste månedene har en rekke av byens ungdommer reist til Syria for å kjempe i Den islamske statens rekker.

- Jeg har fem barn, forteller apotekeren Taher til Nettavisen.

- Klart jeg har bekymringer, men jeg vil bare at vi alle skal leve i fred, sier Taher. Hun er faktisk opprinnelig fra nabolandet Jordan, men giftet seg for 17 år siden med en israelsk palestiner, og flyttet til det som hadde vært et fiendeland, og fikk israelsk statsborgerskap.

- Hvis vi blir sterkere etter dette valget tirsdag, vil vi kunne få bedre liv her. Det er ikke så mye å be om, avslutter hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere