RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Richard Drew (AP)

Har de lært?

Sist oppdatert:
Fem lekser investorer bør lære av finanskrisen.

Det finnes nesten ikke grenser for hvor fort mennesket glemmer dersom det ser ut som det ligger en god gevinst i nær fremtid. Det har nær alle verdens investorer bokstavelig talt fått føle på pungen det siste året.

Etter at finansmarkedet i USA ble klar over hvor dårlig stilt de var etter å ha innvilget råtne lån i årevis, har verdiutviklingen på verdens børser vært nådeløs og grusom.

LES OGSÅ: Ti ting du bør vite om finanskrisen

Oslo Børs stupte fra toppnoteringen på 605,09 poeng 22. mai til 222,46 poeng på under ett år. Det er en nedgang på nær 60 prosent.

Samtidig stupte både oljepris, Wall Street og resten av verdens pengemarkeder fra 30 til 70 prosent.

Spørsmålet er om investorene som har blødd mest har tatt noen lærdommer av krisen.

Her er pensum Wall Street Journal mener de bør ha fått med seg:

1. Vær skeptisk til prognoser (også fra eksperter)

De er som regel sterkt overdrevet. Prognosemakerne treffer relativt godt i gode tider, men klarte ikke å forutse nedgangene i verdens aksjemarkeder.

Positive prognosemakere har også en tendens til å latterliggjøre fagpersoner og andre som kommer med negative prognoser.

Økonomen Nouriel Roubini ved Stern School of Business i New York fikk tilnavnet Dr. Doom etter at han hadde lagt fram svært pessimistiske fremtidsutsikter for de kommende år på en samling av økonomer i Det internasjonale pengefondet (IMF) 7. september i 2006.

- Jeg tror kanskje vi trenger en kraftig drink etter dette, var kommentaren fra ordstyreren.

Han høstet latter i salen, men det viste seg at Roubinis analyse ikke bare var korrekt. Han hadde levert en nær korrekt beskrivelse av den krisen vi nå er midt oppe i.

2. Ikke undervurder viktigheten av å spre verdiene

Dersom du velger kun å spare i aksjer kan det gå veldig bra, men det kan også fort snu. Det har vi sett til gagns i finanskrisen med en nedgang i samlet verdi på verdens børser som vi aldri har sett før.

Du må tåle å risikere at du ikke er med på de største toppene dersom du ikke vil være med ned i de dypeste bølgedalene.

I Norge er det ingenting som viser det tydeligere enn fondsoversiktene på finansportalen.no som driftes av Forbrukerombudet.

Plasserte du alle pengene dine i ett av de 175 aksjefondene som plasserer penger innen de åtte vanligste aksjefondstypene som er driftet av fondsforvaltere i Norge i fjor, tapte du mellom 12 og 70 prosent av verdiene dine.

Satte du dem i obligasjonsfond isteden økte verdien på de fleste fondene med mellom 4 og 28 prosent.

Alle de ovennevnte aksjefondene tapte penger i 2008, mens 45 av 56 rene obligasjonsfond tjente penger.

Nedsiden for obligasjonsfondene er selvfølgelig at de tjener mindre penger når aksje- og finansmarkedene går bra.

3. Aksjefond med fantastisk historisk avkastning faller lenger

De som tjener mest penger i oppgangstider har som regel stor risiko på sine investeringer. Kostnaden for stor risiko er at denne type investeringer som regel også er de som faller mest i verdi dersom det går galt.

Dermed blir timing og risikospredning (se punkt 2.) viktig for langsiktige gevinster eller tap.

Tar vi to populære fond hos Norges største fondsforvaltere for småsparere, fondene som investerer i små- og mellomstore bedrifter i Nordea og DNB NOR, trer dette bildet tydelig fram når vi ser på årlig avkastning over en periode.

LES OGSÅ: Tjente 50 millioner i timen

Ser vi på avkastningen de siste syv årene ligger DNB NOR SMB som det nest beste norske fondet med en årlig avkastning på 10,95 prosent. Tilsvarende fond i Nordea havner på niende plass med en årlig avkastning på 6,68 prosent.

Tar vi et fem års perspektiv ligger fondene på henholdsvis femte og åttende plass med årlige avkastninger på 11,60 og 9,63 prosent. Alt dette i oppgangstider.

Når markedet snur er imidlertid veien til den andre enden av skalaen kort.

Ser vi på fondenes utvikling siste år har de hatt et verdifall på 56,68 prosent i DNB NOR og 52,51 prosent i Nordea. Det plasserer DnB NOR-fondet desidert sist og Nordea-fondet på niendeplass over de dårligste fondene i Norge.

4. Gå for lave forvaltningskostnader og høy IR hos profesjonelle forvaltere

Logikken er enkel; hvis forvalteren tar 2 prosent i forvaltningshonorar må pengene dine stige med 2,01 prosent før du begynner å tjene penger.

Tar han 0,5 prosent trenger du bare å ha en verdiøkning på 0,51 prosent for å tjene penger.

Ifølge finansportalen.no tar norske aksjefond mellom 0,10 prosent og 2,0 prosent for å forvalte kundenes penger.

LES OGSÅ: Tallene småsparerne har ventet på

Investorer må også holde et øye med såkalt IR. Dette viser i hvor stor grad en fondsforvalter har vært i stand til å oppnå meravkastning i forhold til fondets referanseindeks. IR finnes ved å dividere fondets meravkastning i forhold til referanseindeksen med fondets risiko i forhold til referanseindeksen (tracking error).

I klartekst betyr det at norske aksjefond med høy IR har gjort det bedre enn norske aksjefond med lav IR og til en lavere risiko på sine investeringer på samme indeks.

5. Vær skeptisk til finansiell innovasjon

De fleste nye finans- og sparetilbud som handler om investeringer er laget og utformet slik at tilbyderen, det vil si forvalteren, skal tjene mest mulig.

Jo mer denne tar seg betalt av pengene dine, jo mindre blir det igjen til deg.

Som regel vil den som tilbyr produktene ha samme mål som den som investerer midlene; å tjene mest mulig penger.

Problemet at dette ikke kan kombineres, og at investoren som regel går tapende ut av kampen.

LES MER ØKONOMI

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere