RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Flere uker med forhandlinger og konflikter ser endelig ut til å være over.
Flere uker med forhandlinger og konflikter ser endelig ut til å være over. Foto: Eric Vidal (Reuters)

Hellas får ny sjanse – men betaler en høy pris

Sist oppdatert:
Umiddelbare reformer, betydelig privatisering, overvåking fra Brussel: Hellas går med på tunge krav for å sikre en ny låneavtale.

Folket sa nei, men statsministeren sier ja.

Alexis Tsipras går med på en rekke krav fra de andre eurolandene i håp om å sikre en ny lånepakke. Etter et maratonmøte på 17 timer ble landene mandag morgen enige om en plan. Det twitret blant annet EU-president Donalt Tusk:

– Eurotoppmøtet har nådd en enstemmig enighet. Alle er klare til å gå for et program for Hellas, skriver Tusk på Twitter.


Hellas skal gjennomføre betydelige reformer i moms- og pensjonsordninger, de skal utvide skattegrunnlaget, «vesentlig styrke» privatiseringen og sørge for tiltak i arbeidsmarkedet.

LES OGSÅ: Seige Hellas-forhandlinger i Brussel

De første reformene må vedtas av nasjonalforsamlingen i Aten i ekspressfart.

Lever grekerne opp til planen, kan forhandlinger om en sårt tiltrengt lånepakke starte.

– Vi har kjempet en hard kamp, sier Tsipras og mener planen vil holde Hellas i eurosonen.

Stort behov

Eurolandene tror Hellas trenger et låneprogram på mellom 82 og 86 milliarder euro fra krisefondet ESM, altså inntil 770 milliarder kroner. Landene vurdere dessuten kortsiktig bistand til å dekke Hellas' umiddelbare behov.

Grekerne må på sin side bruke blant annet privatisering for å opprette et fond på inntil 50 milliarder euro til å betale ned gjeld og investere de neste årene.

Om Hellas innfrir alle kravene i planen, åpner europartnerne for å lette landets enorme gjeldsbyrde gjennom lengre løpetid. Men kutt i gjelden er ikke aktuelt.

Ingen grexit

Topplederne fjernet en svært omstridt setning fra planen, der det sto at en midlertidig grexit var et alternativ. Men grekerne må gå med på å slippe EU og Det internasjonale pengefondet IMF tilbake til Aten for å overvåke gjennomføringen av reformene.

– Vi har tatt ansvar for å unngå de mest ekstreme forslagene, mener Tsipras om en «vanskelig» avtale der han lover en rettferdig byrdefordeling.

Kravene er hardere enn betingelsene Tsipras fikk grekerne til å avvise i en folkeavstemning tidligere i juni. Men statsministeren har et akutt problem. De greske bankene er nær en kollaps, og Tsipras trenger et låneprogram raskt.

– Vi har unngått økonomisk kvelning og bankkollaps, sier Tsipras ifølge Reuters.

Utfordring

Men statsministeren kan få en utfordring med å sikre flertall for planen i nasjonalforsamlingen.

Arbeidsminister Panos Skourleti mener det nå kan være problemer med å få flertall for regjeringen, og medlemmer av Syriza-partiet motsetter seg det de ser som kapitulasjon overfor Brussel.

Også flere av eurolandene må få planen godkjent av sine folkevalgte. Derfor er det fortsatt noen hindre i veien, for det er betydelig skepsis i land som Tyskland og Finland.

– Veien er lang, sier Tysklands statsminister Angela Merkel, men hun mener uansett at fordelene veier opp for ulempene i planen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tysklands statsminister Angela Merkel holdt mandag morgen en pressekonferanse etter 17 timers forhandlinger.


Tidsplanen for forhandlingene om et gresk låneprogram er som følger:

* Innen 15. juli skal den greske nasjonalforsamlingen vedta avtalen, i tillegg til en ny lovpakke.

* 15. juli skal avtalen godkjennes av kreditorene i Den europeiske sentralbanken (ESB), Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU-kommisjonen. Deretter avholdes et møte mellom finansministrene i eurosonen.

* Mellom 15. og 17. juli skal eurosonens nasjonalforsamlinger behandle den foreløpige avtalen.

* Dersom avtalen blir godkjent i nasjonalforsamlingene, vil eurogruppen ta en avgjørelse om å starte formelle forhandlinger om et gresk låneprogram i slutten av uken.

* 20. juli forfaller rundt 3,5 milliarder euro i lån til ESB.

* En endelig avtale om et låneprogram er ventet å være på plass om flere uker.

Må godta

Tusks vurdering er at planen gir Hellas muligheten til å komme seg tilbake på sporet. Imidlertid gjesteforsker Pål Foss ved Økonomisk institutt på Universitet i Aten mener grekerne nå må godta nesten hva som helst.

– De skjønner at de ikke har gode kort å spille med, for EU må være sikre på at de ikke tømmer penger ut i enda et korrupt sluk, sier Foss til NTB.

– EU har mistet tillit til den greske regjeringen og sier de må ha en form for sikkerhet for at Hellas gjennomfører reformene.

LES OGSÅ: Gresk minister: Denne avtalen representerer ikke oss

For å få tilgang til et nytt låneprogram må Hellas gjøre følgende:

* Strømlinjeforme momssystemet og utvide grunnlaget for skatteinntekter.

* Gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig som del av en større pensjonsreform.

* Opprette et uavhengig privatiseringsfond. Privatisering skal gi inntekter på 50 milliarder euro. Av disse pengene skal 25 milliarder brukes til rekapitalisering av de greske bankene. 12,5 milliarder skal gå til investeringer i Hellas.

* Det greske statistikkbyrået gjøres uavhengig.

* Det greske strømnettet privatiseres.

* De kollektive lønnsforhandlingene og streikelovgivningen moderniseres i tråd med EUs regelverk.

* Gresk offentlig sektor skal styrkes og avpolitiseres.

* Det greske rettssystemet skal reformeres for å gjøre juridiske prosesser raskere og redusere kostnader.

- Ingen finsk regjeringskrise

Sannfinländarnas leder og utenriksminister Timo Soini sier at det ikke har oppstått en krise i den finske regjeringen på grunn av situasjonen i Hellas.

Ifølge nyhetsbyrået FNBs kilder truet Soini lørdag med å ta partiet ut av koalisjonen om Hellas blir gitt en ny lånepakke. Mandag sier han til kringkasteren Yle at påstandene om uenighet i regjeringen er latterlige.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Finlands utenriksminister Timo Soini sier det ville vært galskap om Sannfinländerna skulle gå ut av regjeringen.


Det ville vært «vanvittig» å la De gröna, Sosialdemokratisk parti (SDP), Svenska folkpartiet (SFP) og Vänsterforbundet, som alle har andre synspunkter enn Sanfinländarna, komme inn i regjeringen, ifølge Soini.

Vil ikke i koalisjonsregjering

Det greske opposisjonspartiet To Potami er ikke villige til å gå inn i en koalisjonsregjering med Syriza, ifølge en kilde i partiet.

Det EU-vennlige sentrumspartiet er imidlertid innstilt på å støtte en løsning for «nasjonens interesse».

Den greske arbeidsministeren Panos Skourletis sa mandag at han tror det kan bli valg til en koalisjonsregjering i løpet av året. Også Hellas-ekspert Pål Foss, gjesteforsker ved Økonomisk institutt på Universitetet i Aten, tror det kan gå mot en koalisjonsregjering, om ikke EU selv får overvåke innføringen av reformene.

- EU trenger Hellas

Utenriksminister Børge Brende (H) har tidligere sagt at Hellas spiller en viktig politisk rolle for Europa, og at han håper på en løsning som innebærer at Hellas forblir en del av det politiske samarbeidet.

LES OGSÅ: Brende håper på politisk løsning for Hellas

Mandag twitret han følgende:


Diskutert hver eneste detalj

Frankrikes president François Hollande skrev «En enighet er funnet. Frankrike søkte og ønsket den. Hellas forblir i eurosonen. Europa har vunnet» på Twitter mandag formiddag.

Hollande sier det må tas skritt nå for å gjenvinne stabilitet i Hellas, og at avtalen på lang sikt vil sette Hellas i stand til å komme seg ut av krisen.

– På kort sikt er det nødvendig å få en slutt på den skrekkelige situasjonen Hellas befinner seg i. Blant annet trenger bankene hjelp, sier Hollande.

På pressekonferansen mandag morgen fikk han spørsmål om hvordan partene kom fram til en avtale.

– Det tok tid. Partene diskuterte hvert punkt, hver detalj og hver eneste ting, sier han og legger til at en av de lengste diskusjonene var om privatisering.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frankrikes president François Hollande omtalte Hellas som «hjertet av vår sivilisasjon» under en pressekonferanse mandag formiddag.

Hollande sier Hellas må bli mer konkurransedyktige, og han kaller Hellas' statsminister Tsipras «tapper» etter det siste maratonmøtet.

I likhet med Tyskland må det franske parlamentet godkjenne redningspakken. Hollande opplyser at møtet i Paris finner sted onsdag.

Saken oppdateres.

Følg NTBs direkterapportering om Hellas-krisen her:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere