RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Michael Nielsen fra den danske TV-serien «Miraklene i Midtjylland» besøkte Bergen. Her ber han for en jente på Torgallmenningen som har brukket ankelen.
Michael Nielsen fra den danske TV-serien «Miraklene i Midtjylland» besøkte Bergen. Her ber han for en jente på Torgallmenningen som har brukket ankelen. Foto: Faksimile (Dansk Radio)

Her ber han for en jente med brukket ankel. Like etter kaster hun krykkene

Sist oppdatert:
Kristne hevder det skjedde et mirakel på Torgallmenningen.

I slutten av oktober begynte Dansk Radio å sende TV-serien «Miraklene i Midtjylland», skriver Bergensavisen.

I serien møter man danske Michael, David og Steffen, som alle har støtt på en del utfordringer i livet. Sistnevnte satt blant annet fire år i rullestol. Han ble på et tidspunkt bedt for og ble helbredet, ifølge Steffen selv.

Felles for dem alle er at de har fått et bedre liv gjennom sin tro. Dette er noe de ønsker å dele med andre, og i TV-serien tyr de til gatene for å helbrede mennesker ved hjelp av Gud.

Et spørsmål om tro
I episode to besøker Michael Veien Bibelskole i Bergen, og tar med seg inspektør ved skolen, Steinar Lofnes ut på gaten.

Her kan du se episoden på DRs nettsider

Noen av bergenserne takket nei til tilbudet om helbredelse, men det var enkelte som takket ja.

Blant annet en jente på krykker på Torgallmenningen med brukket ankel. Etter at Michael og Steinar ber for henne går hun videre uten krykkene.

– Jesus helbredet syke, og de som tror på han burde gjøre det samme. Vi har opplevd mange ganger at et brudd for eksempel har grodd etter en håndspåleggelse, sier Steinar Lofnes til Bergensavisen.

Han er leder for faget som kalles «GRU» ved bibelskolen, hvor elevene lærer seg det man kan kalle grunnpakken for en kristen.

Inspektøren forteller at elever fra bibelskolen har helbredet syke på gaten i Bergen én dag hver uke de siste ti årene.

– Vi tror på at det finnes en gud, og da tror vi også på at dette er mulig. På samme måte forstår jeg at det kan være vanskelig for de som ikke tror på noe overnaturlig å tro på at vi kan helbrede syke, sier Lofnes.

– Gud griper inn når vi helbreder menneskene på gaten. Det er det som skjer, sier Lofnes.

Han har forståelse for at noen kan tro at bedringen skyldes en placebo-effekt, men at det finnes altfor mange tilfeller av det man kan kalle mirakler til at dette utelukkende kan være sant.

- Vis meg røntgenbildene
Magnus Bernhardsen er leder av Foreningen Skepsis.

En uavhengig sammenslutning av engasjerte mennesker med det formål å fremme og publisere resultater av kritiske undersøkelser av fenomener.

Han tror at en håndspåleggelse kan gi en kortvarig følelse av å være bedre, men ikke at den brukne ankelen faktisk grodde.

– For å tro på det må jeg se røntgenbilder, sier Bernhardsen.

Uten et slikt bevis tror han dette er dette en placebo-effekt, en opplevd følelse av å være bedre.

– Det psykiske spiller nok inn, og dette kan bidra til at noen blir bedre. Det vet man. Men her snakker vi om noe så konkret som en brukket ankel. Et mirakel må bevises. Det hadde vært interessant å vite hvordan det gikk med ankelen i ettertid, sier lederen.

Han synes det er interessant at helbredere ofte må gå gjennom prosessen minst to ganger. Sånn som for eksempel Michael i den aktuelle episoden, hvor han ber to ganger for jenten på krykker.

– Et ønske om at ikke helbrederen skal føle seg dum spiller nok litt inn. Man vil veldig gjerne at det skal fungere, sier Magnus Bernhardsen.

Pasientens tro
Eivind Solheim er lege ved hjerteavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, og er medlem av regionsutvalget for Legeforeningen i Hordaland.

Han har sett på opptakene fra Bergen.

– Tanken om helbredelse og mirakler er vel like gammel som religionene. Det står sterkt innenfor deler av kristendommen, og kanskje særlig pinsemenigheter. Men også i katolsk tro. Islam og flere andre større religioner har også et temmelig likt syn på dette, skriver Eivind Solheim i en e-post til Bergensavisen.

Han forteller at leger er vant til å se en betydelig placebo-effekt ved all behandling, og i studier er det bevist at mellom 20 til 50 prosent av pasienter blir bedre, eller friske, av behandling som beviselig ikke bør ha noen effekt.

– Vi leger er først og fremst naturvitenskapelig anlagt i vårt syn på helbredelse, og forholder oss til hvilken behandling som er bevist å virke. Men at pasientens tro, i denne sammenhengen troen på behandlingens virkning, således kan virke helbredende, er derved godt bevist, skriver legen.

Det legene frykter mest, er at pasienter i troen på annen helbredelse, ikke oppsøker konvensjonell medisinsk behandling.

– At man kaster krykkene fordi man ikke lenger har smerter i foten, kan i mange tilfeller være helt greit. Men om man lar være å gå til lege med en kul i brystet fordi man venter på annen helbredelse, kan dette være fatalt, skriver Solheim.

Les flere saker i Bergensavisen


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere