RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpic/faksimile

Her får han et kraftig ballespark

Sist oppdatert:
Slik forsøker den amerikanske senator-kandidaten å vinne velgernes gunst. Se video.

Om knappe to uker er det mellomvalg i USA, og tungvektere som president Barack Obama og tidligere president Bill Clinton har kastet seg ut i valgkampen med full tyngde.

Frykten deres er at republikanerne skal få flertall i både Representantenes hus og Senatet etter valget 2. november.

Mangemillionæren Linda McMahon skiller seg noe ut fra Obama og Clinton. McMahon kan bli den første republikaneren som representerer delstaten Connecticut i Senatet på 50 år.

Hun er tidligere leder for Worldwide Wrestling Entertainment (den amerikanske bryteorganisasjonen), noe hun har aktivt spilt på i sin valgkamp.

Ballespark i politisk reklame
McMahon har nemlig kjørt en politisk reklame hvor hun trer inn i en boksering og sparker en mann midt i skrittet.

«Jeg stiller som kandidat for Det amerikanske senatet, og jeg godkjenner denne reklamen fordi jeg mener det er på tide med noe annerledes,» sier McMahon i sin egen valgkampreklame.

Se reklamen nederst i saken.

McMahon har en frynsete fortid i en bransje som knyttes opp mot en del dopingrelaterte dødsfall. Likevel får hun støtte i sin egen valgkrets.

- Selv om hun har litt bagasje og en fargerik bakgrunn, så føler folk at de som sitter ved makten ikke gjør en god nok jobb. Så hvorfor ikke gi henne en sjanse, sier innbygger i Greenwich i Connecticut, revisor Jim Vitello, til The Times.

McMahon skal bruke 50 millioner dollar av sine egne penger på å føre valgkamp. Dette tilsvarer 16 ganger så mye som valgkampbudsjettet til hennes demokratiske politiske motstander Richard Blumenthal.

Preget av bitterhet og rariteter
Ifølge USA-ekspert Svein Melby preges valgkampen i USA av mye bitterhet, skitne valgkampanjereklamer, ekstremt subjektive radio- og TV-verter, samt en del rariteter.

- Det som jeg synes preger amerikansk valgkamp og amerikansk debatt, er en veldig polarisert og veldig negativ, amper tone. Det brukes ganske tøffe debattformer, og den politiske avstanden ser ut til å ha blitt større enn noen gang, sier Svein Melby, leder av Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier, til Nettavisen.

- Man trodde jo at Obamas valgseier i 2008 varslet en ny tid i forhold til en mer forsonende politikk. Men det har gått den andre veien. Det er blitt en fryktelig bitter tone i debattatmosfæren, sier Melby.

Obama gikk til valg med slagordet Change (endring). Men Melby mener Change-politikken ikke har ført fram hos grasrota. Tvert imot. Ifølge Melby oppfatter grasrota Obama som en litt snobbete eliteperson som distanserer seg fra befolkningen.

- De oppfatter at Obama er i ferd med å gjøre USA til et annet land. Dette er folk som stort sett sverger til de enkle grunnprinsipper som USA er basert på opprinnelig, sier han.

- De forventer ikke bare at han skal være øverste sjef for de militære styrker, men også «sjefspatrioten», og Obama virker ikke som å være spesielt patriotisk, sier han.

- En del snodige politikere
Finanskrisen har ført USA ut på økonomisk uføre med skyhøye arbeidsledighetstall, og president Obama iverksatte en rekke tiltak som de konservative mente var et inngrep på deres private rettigheter. Det førte til at det blusset opp en populistisk gruppe som har vært svært dominerende i høstens valgkamp.

Ut fra Tea Party-bevegelsen har det vokst seg fram politiske kandidater som bruker enhver anledning til å kritisere Obamas mislykkede politikk. Fellesnevneren for bevegelsen er at de vil ha mindre av alt som kan knyttes til statlig styring.

- Noe av problemet når sånne populistgrupper dukker opp, er at det kommer en del rariteter. Denne Tea Party-bevegelsen har ført med seg en del snodige politikere som republikanerne har problemer med, og kommer til å få problemer med når de kommer inn i Kongressen, men det har også ført med seg noen politiske talenter, sier Melby.

- Men det som er litt bekymringsfullt, er at det blir valgt personer som er stolte av at de ikke kan noe. De er stolte av å være uvitende, vanlige mennesker. Selv om man kommer fra folkedypet, så er det en fordel at man har litt kunnskaper eller i det minste evnen til å ta til seg kunnskaper, sier Melby.

- Stolte av å være uvitende
Tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin står i fronten av Tea Party-bevegelsen. Palin ble i et intervju med Katie Couricby konfrontert med sine manglende kunnskaper under innspurten av valgkampen i 2008.

- Og nå så har det dukket opp kandidater som blir konfrontert med sin uvitenhet, og svarer «at de er vanlige mennesker, så det er ikke noe problem». Dette er verdens viktigste stat, så det er ikke helt ubetydelig hvem som sitter i landets nasjonalforsamling, påpeker Melby.

Barack Obama stiller ikke til gjenvalg før i 2012. Likevel er det ham republikanerne har valgt ut som skyteskive i valgkampen.

- Han symboliserer Det demokratiske partiet. Selv om han ikke er på valg, så er han på en måte en enkel skyteskive for republikanerne. Det blir ofte sånn i amerikansk politikk, at partisjefen brukes, særlig når det slår negativt, sier Melby.

Demokratene sliter
Samtlige 435 plasser i Representantenes hus og 37 av 100 plasser i Senatet er på valg 2. november. Men finanskrisen og krigene i Afghanistan og Irak har gjort det vanskelig for demokratene.

Ifølge en meningsmåling utført av ABC News, står demokratene i fare for å miste flertallet i begge kamre i Kongressen.

Obama har imidlertid bred støtte i den svarte befolkningen i USA. En meningsmåling fra september viser at 90 prosent av de svarte støtter Obamas politikk, ifølge Quinnipiac University Polling Institute.

I samme undersøkelse kommer det fram at Obama har støtte hos bare 35 prosent av den hvite befolkningen, og 56 prosent hos den spansktalende befolkningen.

Nedefor kan du se den politiske reklamen til senatorkandidat Linda McMahon.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere