RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Google Maps/Scanpix

Her ligger de norske atomreaktorene

Sist oppdatert:
Mens arbeiderne i Japan kjemper for å få kontroll over ødelagte atomreaktorer, følger et norsk forskningsmiljø dramaet med spesiell interesse.

KJELLER (Nettavisen): Like utenfor Lillestrøm og Halden ligger Norges to atomreaktorer - begge brukes til forskningsformål i regi av Institutt for energiteknikk (IFE).

På 1970-tallet var det konkrete planer om å bygge atomkraftverk i Norge. Statsminister Trygve Bratteli (Ap) var en varm tilhenger av atomkraft og en ekspertutredning anbefalte utbygging. Men ulykken på Three Mile Island i 1979 spente bein på tilhengernes argumenter som at sikkerhetsrisikoen var liten. Og Tsjernobyl-ulykken i dagens Ukraina sju år senere gjorde det ikke lettere å være atomkrafttilhenger i Norge.

I stedet har vi nytt godt av svensk kjernekraft når norske vannkraftressurser ikke har strukket til.

Følger spent med
Nå følger forskningsmiljøet i Kjeller og Halden spent med på utviklingen ved det jordskjelvrammede Fukushima Daiichi-anlegget i Tomioka 240 kilometer nord for Tokyo. Norge er en del av et internasjonalt forskningsmiljø på atomkraftsikkerhet og er med å legge premissene for hvor trygge vi skal kunne føle oss i forhold til kjernekraften.

Om du bekymrer deg for at de norske uranfyrte reaktorene skal bli rammet av tilsvarende uhell som japanerne opplevde etter jordskjelvet og tsunamien 11. mars, kan kanskje Atle Valseth, sikkerhetssjef ved Institutt for energiteknikk, berolige deg.

Hvis alt svikter
De har gjort grundige analyser av hva som i verst fall kan skje dersom alt som kan gå galt går galt på reaktorene.

- Hvis alt svikter, vil det få noen konsekvenser for omgivelsene. I tilfellet Halden vil en person som står ute i 10 timer og får hele utslippet over seg, få en strålingsdose noe over årlig bakgrunnsstråling, sier Valseth.

Han minner om at en slik situasjon ville ha ført til varsling om at folk måtte evakuere eller holde seg innendørs og på den måten fått strålingsdosen betydelig redusert.

Han understreker videre at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har gjennomgått sikkerheten ved reaktorene flere ganger og konkluderer med at IFE har en god sikkerhetskultur. IAEA hadde ingen innvendinger mot videre drift av Halden-reaktoren da de var på besøk, senest i 2007.

Bare småreaktorer
Valseth mener sikkerheten ved de norske reaktorene er svært godt ivaretatt og peker på at størrelsen på reaktoren i Halden og på Kjeller også tilsier at eventuelle konsekvenser av lekkasjer blir små.

- Reaktoren på Kjeller er på 2 megawatt , Halden-reaktoren er på 20 megawatt. Til sammenligning er hver av reaktorene på det omtalte atomkraftverket i Japan på mellom 1500 og 3000 megawatt, sier Valseth og legger til at de oppgitte tallene gjelder termisk energi. Både i Japan og Norge er det snakk om såkalte kokvannsreaktorer fyrt med uran. Der de norske forskningsreaktorene bruker tungtvann som kjølevæske, bruker japanerne vanlig vann.

Et viktig forhold er videre at Haldenreaktoren kjøles ved naturlig sirkulasjon og ikke er avhengig av pumpesystemer. Når det gjelder mengden brensel ved Kjellerreaktoren er det så lavt at varmen vil kjøles naturlig til omgivelsene ved et uhell.

Atle Valseth sier til Nettavisen at det er mulig å trekke lærdom av alle slike ulykker og at de fører til økt fokus på sikkerhet. Han regner med at Japan-dramaet også får konsekvenser for bransjen. Debatten om framtida for kjernekraften har også fått nytt liv i mange land.

- Det er for tidlig å konkludere, men jeg tror det vil komme endringer, kanskje en annen type design og på prosedyrer på hvordan man håndterer en slik situasjon som i Japan, sier Valseth.

- Føler sterkt med japanerne
Han og de andre som jobber ved Kjeller- og Halden-reaktorene har fulgt dramaet i Japan tett, og som deltaker i det internasjonale kriseutvalget har han vært med å gjøre analyser og komme med råd.

- I tillegg er det den menneskelige tragedien. Vi har mye oppdrag og kunder i Japan, og vi føler sterkt med det de er utsatt for, sier han.

Informasjonssjef ved IFE, Viktor A. Wikstrøm, sier det er for tidlig å si hva Japan og Fukushima Daiichi vil bety for atomkraft som energikilde.

- Det er mange land som ikke har alternativer i dag og ikke vil ha det på flere tiår. Da er det eneste alternativet å redusere energiforbruket og oppleve redusert økonomisk vekst, mener han.

Mikroskop for forskere
Wikstrøm understreker at reaktoren på Kjeller ikke har noe med kjernekraft å gjøre.

- Den er mer å betrakte som et stort mikroskop for fysikere, sier han.

- Den produserer nøytroner, og med dem kan vi bestråle materialprøver og lese atomstrukturen. Reaktoren her brukes til materialforskning, som hvordan man gjør vindmøller lettere eller lager mer effektive solceller. På det området er vi verdensledende.

- Halden-reaktoren brukes til atomsikkerhetsarbeid. Dette er et OECD-prosjekt og er verdens største samarbeidsprosjekt på atomsikkerhet. På Halden-reaktoren kan vi blant annet se hvordan brenselet oppfører seg, hva skjer med uranpellets og hva skjer når reaktoren mister kjølingen.


View De norske reaktorene in a larger map

Dette er IFE

IFE ble grunnlag i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA). Den første reaktoren, JEEP 1, kom i drift i 1951. IFA bygget etter hvert en større forskningsreaktor i Halden. Denne ble åpnet i 1959, og er siden drevet gjennom et bredt internasjonalt samarbeid i regi av OECD. I årene fram til midten av 1960-tallet utviklet IFA seg til å bli Norges største forskningsinstitutt.

I 1980 skiftet IFA navn til Institutt for energiteknikk - IFE. I dag er det et ledende forskningsinstitutt innen fornybar energi-, petroleums- og nukleærteknologi.

Les mer på nettsiden ife.no

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere