RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Den 8. mars 1979 marsjerte mer enn 100.000 kvinner i gatene i Teheran mot et nytt hijab-påbud. Dette er et av svært få bilder som dokumenterer begivenheten. Fortsatt har ikke kvinner i Iran lov til å bevege seg ute uten hodeplagget.
Den 8. mars 1979 marsjerte mer enn 100.000 kvinner i gatene i Teheran mot et nytt hijab-påbud. Dette er et av svært få bilder som dokumenterer begivenheten. Fortsatt har ikke kvinner i Iran lov til å bevege seg ute uten hodeplagget. Foto: Hengameh Golestan

Her protesterer mer enn 100.000 kvinner mot hijab

Sist oppdatert:
Snaut 40 år senere stiller mannen som «snikinnførte» hijabpåbudet, til gjenvalg som president.

En marsdag i 1979 varslet det ferske iranske prestedømmet å innføre et påbud om at alle kvinner måtte bære hijab på jobb. Dagen etter - som var den internasjonale kvinnedagen 8. mars - tok mer enn 100.000 kvinner ut i gatene i Teheran for å protestere mot påbudet.

Den iranske fotografen Hengameh Golestan var til stede og fikk knipset noen unike bilder.

- Kvinnene streiket den dagen, fordi dagen i forveien hadde de (regimet) kunngjort i avisene at kvinner måtte bære hijab når de dro på jobb. Så ingen dro på jobb den dagen, de gikk heller ut i streik, tok ut i gatene og begynte å marsjere fra Teheran Universitet tidlig på dagen, har fotografen Hengameh Golestan tidligere uttalt til The New York Times.

- Handlet om å ha valg
Golestans unike svarthvitbilder fra protesten ble første gang utstilt i 2015. Nesten ingen av bildene har tidligere blitt publisert. Fotografen har tidligere uttalt at protesten dreide seg om kvinners rettigheter, og ikke religion.

- Dette var ingen protest mot religion eller tro. Faktisk så var det mange religiøse kvinner som sluttet seg til protestene. Dette handlet kun om kvinners rettigheter. Det handlet om å ha valg, har hun tidligere uttalt, ifølge The British Journal of Photography.

Deltagerne i 8. mars-protesten kom fra alle samfunnslag - alt fra sykepleiere, artister, leger til lærere og advokater.

Til tross for de omfattende protestene, ble hijab-påbudet innført. Og iranske aviser nektet å publisere bildene til Golestan.

Nesten 40 år senere er iranske kvinner fortsatt underlagt hijab-påbudet. Fredag går millioner av iranere til urnene for å velge ny president.

Slaget står mellom den sittende presidenten Hassan Rouhani (69) og den konservative ayatollahen Ebrahim Raisi (56).

- Snikinnførte hijab-forbud
Den norskiranske menneskerettsaktivisten og hjerneforskeren Mahmood Amiry-Moghaddam bodde i Iran da protestene mot hijab-påbudet herjet som verst.

- Iran er et moderne land. Vi hadde faktisk en kvinnebevegelse allerede i 1907, og da blir det feil å sammenligne Iran med nabolandene. Det sivile samfunnet i Iran var nokså avansert før revolusjonen i 1979, da ayatollah Khomeini innførte obligatorisk hijab-påbud. Dette førte til store protester. Jeg så denne demonstrasjonen på TV. Det var store masser. De snikinnførte hijab-påbud, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

- Én av dem som begynte å innføre hijab-forbud, var nettopp Rouhani. Han begynte med hæren, og samlet kvinnene der, og snakket med dem og prøvde å overtale dem. De som ikke hadde hijab dagen etter, fikk ikke komme inn, sier Amiry-Moghaddam.

- Han begynte hele prosessen. Det ble et godt eksempel for andre institusjoner. Og det ble etterhvert utvidet til å gjelde for skoler og universiteter og til slutt offentlige rom. Og han er den moderate kandidaten vår, understreker Amiry-Moghaddam.

- Han har vært veldig stolt av dette, men snakker ikke om det nå lenger.

Mahmood Amiry-Moghaddam

- Får ikke lov til å se på fotball
De siste årene har protestene i Iran fått en ny plattform. Mange iranske kvinner tyr nå til sosiale medier for å vise sin protest mot hijab-påbudet, og poster bilder av seg selv hvor de ikke bærer noe hodeplagg.

- Kvinner fortsetter å vise sin sivile ulydighet, men de har ikke hatt noen lovendring når det gjelder hijab-påbud. Fortsatt er det sånn at kvinner ikke får komme inn på fotballstadioner for å se på fotballkamper, sier Amiry-Moghaddam.

- Rouhani er ingen kvinnerettsforkjemper. Men mange av dem som stemmer på ham i dag, er kvinner, fordi de er redde for alternativet – som vil være enda verre.

Fakta: Fakta om Irans politiske system

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Den politiske makten i Iran er delt mellom folkevalgte myndigheter og islamske teologer. Den øverste lederen, ayatolla Ali Khamenei, og Vokterrådet har siste ord.

* Den øverste lederen utnevnes på livstid og har også tittelen statsoverhode, religiøs leder og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Han kontrollerer de islamske domstolene, forsvars-, sikkerhets- og etterretningsorganer og mediene.

* Nasjonalforsamlingen (majlis) er folkevalgt og kan foreslå og vedta lover, så lenge de ikke er i strid med grunnloven.

* Vokterrådet bestemmer om en lov er i tråd med grunnloven og må godkjenne alle kandidater som skal stille til valg. Rådet består av tolv rettslærde, nominert av Khamenei.

* Alle vedtak fra de folkevalgte må godkjennes av rådet og deretter av den øverste lederen.

* Nasjonalforsamlingen er relativt effektiv som vaktbikkje for regjeringen som utøvende organ. Parlamentet må godkjenne utnevnelser av ministre, kan stille presidenten eller ministre for riksrett og beordre etterforskning av departementer.

* Den folkevalgte Ekspertforsamlingen overvåker den øverste lederen, har makt til å avsette ham og utpeker hans etterfølger.

* Presidenten velges av folket, fungerer først og fremst som regjeringssjef og kan avsettes.

(Kilder: AFP, NTB, Majlis Monitor )

- Han kalles «ayatollah massakre»
Presidentkandidat Raisi tilhører den religiøse eliten i Iran, og nyter stor støtte fra presteregimet med ayatollah Ali Khamenei i spissen, som er Iran øverste leder.

- Det mest oppsiktsvekkende med presidentvalget, er at én av kandidatene, Ebrahim Raisi, er en mann som sannsynligvis ville blitt dømt i Domstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten. Det er mer enn nok bevis på at han er én av fire personer som satt i en dødsdom-komité som bestemte skjebnen til flere tusen politiske fanger som ble henrettet i 1988, sier Amiry-Moghaddam.

- Han har fått tilnavnet ayatollah massakre, sier Amiry-Moghaddam.

- Det skjedde etter at ayatollah Khomeini utstedte fatwaer (dødsdommer red.anm.) på alle politiske fanger som ikke endret sitt politiske ståsted. Det må også sies at Rouhanis justisminister var én av de andre som satt i denne dødsdom-komiteen, sier han.

Presidentkandidat Ebrahim Raisi avgir stemme under fredagens presidentvalg i Iran.

- Lansert som Khameneis etterfølger
- Den øverste leder, Khamenei, har implisitt gitt sin støtte til Raisi. Så da er han kandidaten til den øverste leder og Revolusjonsgarden. Målet er at Raisi skal bli lansert som den neste øverste leder når Khamenei dør. Det at han skal bli president, er en måte å gjøre ham klar og forberedt på å bli Khameneis etterfølger.

Amiry-Moghaddam tror det er mest sannsynlig at Rouhani vinner valget. Men mange tilhengere av Rouhani er misfornøyd med Rouhani, og da kan man risikere at de avstår fra å gå til urnene.

- Og da kan Raisi vinne.

Rouhani er langt mer moderat enn motkandidaten, og har styrket forholdet til Vesten ved å signere atomavtalen, noe som førte til at sanksjoner mot landet ble opphevet.

Rouhani mener iranere har fått langt mer frihet under hans presidentperiode, men kritikere mener Rouhani ikke har klart å få fart på økonomien. I tillegg har menneskerettsorganisasjoner påpekt at det har vært enorme henrettelsesbølger i Iran under Rouhanis styre.

Irans president Hassan Rouhani avgir stemme under fredagens presidentvalg i Irna.

Høy arbeidsledighet
Iran har en arbeidsledighet på om lag tolv prosent. Blant unge er ledigheten på hele 40 prosent. Mer enn 54 millioner har stemmerett i Iran. Dersom ingen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene, blir det avholdt nytt valg neste uke.

Det er det mektige vokterrådet - som den øverste leder råder over - som godkjenner presidentkandidatene. Bare seks kandidater ble godkjent til å stille i valget. To av dem har allerede trukket seg. De to resterende kandidatene er reformisten Mostafa Hashemitaba og den ultrakonservative Mostafa Mirsalim.

Tilhengere av president Hassan Rouhani viser sin støtte under en demonstrasjon onsdag.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere