RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Herlig fantasi

Vi har latt oss sjarmere av en tøff dame, hennes smarte hjelpere og skumle troll - alt i en meget delikat innpakning. Les hva vi mener om tegneseriens svar på Ringenes herre.

Andre bind i Miranda-serien, Datter-befrierne, er nå ute, og det fortelles med bred pensel i dette bindet. Man kan nok anklage fantasy-genren for å være fantasiløs, men som leser blir man dratt med i stemningen som bygges opp, og selv om serien inneholder en god dose med sedvanlige fantasy-klisjeer sitter vi igjen med inntrykk av en spennende, morsom og særpreget fortelling.

Dette er en serie beregnet for yngre lesere, og jeg tror at målgruppen vil kose seg stort over den. Handlingen er enkel, men spennende og rett på sak. Typetegningen er også enkel og tydelig, selv om jeg nok hadde sett at trollene kunne vært litt mindre endimensjonale, og kanskje mer morsomme.

Navnene deres er nokså morsomme, men det kunne vært mer humor i skildringen av «hverdagen». Dessuten er den fysiske ulikheten såpass stor mellom Kong Gråtann og hans sønner at vi lurer på hvordan moren så ut... Best ut av det kommer nok selve hovedpersonen som fremstår som en viljesterk og søkende jente som ikke tar det så tungt at hun tross alt har vært innelåst i noen måneder. Selv om hun kun er med på slutten av albumet, er det hun som står fram som den mest troverdige, og den vi best identifiserer oss med. Ingen dårlig egenskap for en hovedperson.

Det at serien rommer 24 bind gjør at Inkalill kan ta seg tid med å utbrodere historien, og hittil ser det virkelig lovende ut. De løse trådene (identiteten til Mirandas far o.a.) ser vi frem til å vite mer om senere. Det eneste aberet er nok at mange lesere vil finne det tungt å vente et halvt år på neste bind, og enda verre - over 10 år på lese slutten av sagaen. Styrken i dette er at hvert album er nokså selvstendig.

Selve innpakningen er forbilledlig, med hardcover, flotte farger, følgetekster og i det hele tatt en pryd for bokhylla. Det kan vanskelig gjøres bedre, og det skal forlaget ha full honnør for.

Det som trekker ned er kvaliteten på tegningene. Enkelte sidekomposisjoner er dynamiske, og enkelttegninger likeså, men jeg føler at hun ikke helt får fram potensialet. I en slik serie bør man nesten pøse på med klisjeene, og dynamiske tegninger og sidelayouter er en del av det. Kanskje er problemet like fullt at Inkalill prøver seg på en blanding av realisme (mennesker og miljø) og karikatur(figurer og skapninger), som hun ikke helt mestrer eller har funnet helt ut av.

Fargeleggingen er imidlertid flott. Av og til skinner det digitale preget gjennom, men det gjør ingenting. Fargene gjør handlingen tydeligere, og øker leseropplevelsen sammenlignet med «prøvealbumet» som ble gitt ut under Raptus for et par år siden.

Generelt vil jeg si at Miranda-serien hittil holder et høyt nivå, også internasjonalt, men at det altså er noe igjen før det er perfekt på tegnesiden. Sjarm har serien i lassevis, og det skal bli en glede å følge serien i årene framover.

Les mer:
Mirandas gode hjelpere – intervju med Inkalill, skaperen av Miranda-serien
Westwind satser videre – intervju med forlaget som utgir Miranda-serien
Biografi om Inkalill
Miranda 1: Fargenes mester – les omtalen av første bind i serien
Serieklassiker: Ridderne av Dor 1: Hjertets knekt – Inkalills første fantasy-serie

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere